Lovendringer

Oppdatert 24.09.2026

NOAH jobber kontinuerlig med å få til endringer i regelverket for alle dyr – herunder fiskene. Vi bidrar i alle lov- og forskriftprosesser som omhandler havdyr, og er delaktig i flere endringer.

I 1994 ble NOAH høringsinstans for Landbruksdepartementet. Men fiskenes skjebne avgjøres ikke der, men i Nærings- og fiskeridepartementet. Først ti år senere ble den aller første prosessen om dyrevelferds spesifikt for fisk igangsatt.

Det er viktig at NOAH som en stemme for dyrenes rettigheter lar seg høre i utvalg, høringsprosesser og politiske forhandlinger rundt livene til dyrene som synes minst. Samtidig er oppdrettsnæringen og fiskeriindustrien svært pengesterke og mektige næringer, som politikere har gått svært langt i å blidgjøre. Tanker om dyrs vern har blitt sett på som en hindring, men over de seneste årene har likevel flere av NOAHs argumenter fått større gjennomslag. Nedenfor er utviklingen innenfor noen av regelendringene som NOAH har engasjert seg i – og noen av de del-seirene vi har oppnådd på veien.

NOAH arbeider med regelverk knyttet til både fiskeoppdrett, fiskeindustri og sportsfiske. Utnyttingen av fisker er massiv, og man er derfor langt unna målet om reell respekt for havdyrene. Men innenfor en spesifikk industri er målet om utfasing innen rekkevidde; NOAH har jobbet særlig med å samle politisk støtte for et forbud mot en av Norges største dyreproduksjoner, målt i antall individer; forbruk av rensefisker.

Kamp for fiskers rettsvern

Den norske dyrevernloven av 1974 omfattet fisker. Dette betyr at fisker hadde et visst rettsvern selv før NOAH ble etablert i 1989. Imidlertid virket det som om dette fremsto som et nærmest teoretisk vern uten praktisk betydning for politikere med ansvar for fiskers velferd. I Dyrevelferdsmeldingen (2002-2003) skrev myndighetene at det var "sannsynlig" at fisker føler smerte – dette til tross for at dyrevelferdsloven allerede omfattet fisker.

Et annet tegn på sviktende rettsvern er havressursloven (2008), en anretning som overhode ikke anerkjenner havdyr som følelse skapninger. Formålet med loven er å "sikre ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane".¹ Mens viltloven (2025) ble modernisert til å inkludere dyrevelferd, har NOAHs gjentatte krav om å ta inn hensyn til dyrevern i havressursloven hittil ikke blitt hørt.

I forbindelse med ny dyrevelferdslov i 2010, kjempet NOAH blant annet for at begrepene "egenverdi" og "naturlig adferd" skulle inn i loven. Vi kom også med forslag om varslingsplikt, noe som også ble tatt inn i loven. Seire for alle dyr er naturligvis også seire for fiskene. Men dessverre holder ikke de generelle prinsippene i dyrevelferdsloven for de ulike dyrene i produksjon. Her brytes prinsippene systematisk av regler på lavere nivå; forskriftene.

Tidlig forskriftsarbeid

I 2003-2004 ledet Mattilsynet en referansegruppe for å lage Norges første forskrifter for behandling av fisker i oppdrett. Det skulle lages forskrifter for både oppdrett, transport og slakt. NOAH var dyrevernorganisasjonenes representant i utvalget, og jobbet i disse årene hardt for å få flest mulig forbud på plass mot smertefulle praksiser. Arbeidsgruppen foreslo en rekke forbud, som NOAH jobbet for; mot avlivingsmetoder, transportmetoder, lagring av fisker i "hegn", bruk av pumper som skader fisken m.m. Departementet valgte imidlertid å avvise mange av forslagene av hensyn til næringen, på tvers av dyrevernfaglige råd. Eksempelvis ble forbud mot å fiske i merd – d.v.s. stresse allerede stresset fisk – feid bort av næringshensyn.

Da forskriftene kom, var prinsipper om vern med - men i såpass vage formuleringer at teori og praksis står langt fra hverandre. I 2004 kom "Akvakulturforskriften".² Forskriften lover å "sikre god helse hos akvakulturdyr og ivareta god velferd hos fisk", at fisk "skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot unødig stress, smerte og lidelse (…) ha god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul" og at metoder og teknisk utstyr skal "være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd".

"Forskrift om slakterier for akvakulturdyr" kom i 2007³ og "Forskrift om transport av akvakulturdyr" kom i 2008.⁴ Disse forskriften gjentar de samme formuleringene som driftsforskriften. Men de generelle velferdsmålene ble mildt sagt ikke overført til praksis. Det kom likevel et par konkrete resultater for fiskene ut av forskriftsarbeidet:

Forbud mot økonomisk motivert sulting

Oppdrettsnæringen hadde tidligere for vane å sulte fiskene i ukesvis av rene produksjonshensyn. Rådet for dyreetikk beskrev dette i en uttalelse i 1995: "I tider med omsetningsvansker, overproduksjon og lave priser kan fisk holdes levende i sjøen uten at den vokser og uten fôrkostnader. (…) Sultefôring av oppdrettsfisk er blitt et utbredt produksjonsregulerende tiltak som anbefales av oppdretternes organisasjoner."⁵ Næringen utnyttet fiskenes fysiologiske evne til å klare seg uten mat hvis de må, til å rett og slett nekte dem mat over lang tid uten tanke på dyrenes velferd. Rådet skrev at de "kan ikke anbefale at sulteperioder tas i bruk som et markeds-, produksjons- eller kvalitetsregulerendes tiltak."

Da forskriften kom i 2004 var et krav om at fisk skal "normalt fôres daglig" den mest konkrete endringen. Dyrevelferdsmeldingen (2024-2025) oppgir at "oppdrettsfisk kunne bli sultet som et virkemiddel i oppdretternes produksjonstilpasning. I 2005 ble ordningen erstattet med maksimalt tillatt biomasse".⁶ Fortsatt er det tillatt å sulte fisk begrunnet i fiskens eget utviklingstrinn, eller før prosesser som slakting. Sulting skjer dermed fortsatt før vaksinering, transport, avlusing og slakting.⁷ Og perioder på 5-14 dager oppgis som "standard".⁸ Men det er forbudt å sulte fiskene for "markedsregulering" og økonomiske hensyn, og det er blant annet takket være NOAHs innsats i arbeidet med forskriftene.

Forbud mot CO₂-avliving av fisker

Forbud mot CO₂ som "bedøvelse" på fiskeslakterier var ett av NOAHs viktigste krav i forskriftsarbeidet. CO₂ var slett ingen bedøvelse for fisker, men skapte panikk og fremsto som svært smertefullt. Etter flere års dragkamp, kom et forbud. Det var viktig, men dessverre ikke nok. Dragkampen begynte med at CO₂-forbudet fikk en overgangstid, da slakteriforskriften trådte i kraft i 2007. CO₂-bruk skulle være tillatt til 2008.⁹

Men det skjedde ikke, da Fiskeri- og kystdepartementet utsatte forbudet, og ba Mattilsynet om en ny vurdering av bedøvelsesmetoden. De ba Vitenskapskomiteen (VKM) om en utredning, og VKM konkluderte i 2010 med: "VKM meiner at bruk av karbondioksid (CO₂) som bedøvingsmiddel er forbunde med høg risiko for at fisken lid. Fisken viser til dels ekstrem fluktåtferd før han mistar evna til å røre seg, fleire minutt før han blir medvitslaus."¹⁰ Forbud mot CO₂-bedøvelse av fisker på slakteri trådte til slutt i kraft i 2012.¹¹

Men forbudet er dessverre ikke så absolutt som § 12 om bedøving gir inntrykk av. For selv om det er "er forbudt å bedøve fisk ved hjelp av gass, herunder CO₂, eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning", står det i § 11 om "sedering" at "CO₂ kan tilsettes under forutsetting av at god fiskevelferd kan dokumenteres". Hva er sedering? Det er strengt talt begynnelsen av en bedøving. I forskriften gir man inntrykk av at man før bedøving kan sedere hvis nødvendig. Videre har Mattilsynet uttalt seg om sedering, og skriver at "laks viser kraftig stressrespons/unnvikelsesrespons ved tilsetning av CO₂ (…) CO₂ er uegnet til sedering av laks".¹² Forskriften inneholder derfor et unødig hull, selv om slakteriene la om for å tilpasse seg CO₂-forbudet.¹³

Dyrevelferdsmelding og Havbruksmelding i 2025

I 2025 kom både ny Dyrevelferdsmelding og en Havbruksmelding, som begge kunne ha mye å si for fisker. Det ble annonsert at man skulle ha stor vekt på fiskevelferd i begge meldingene. NOAH foreslo forbud mot flere fiskemetoder, herunder trålfiske, garn, line, fang og slipp og harpunfiske. Vi foreslo også nedskalering av oppdrett, sette dødelighetsgrense, redusere tetthet, forby rensefisk og termisk avlusing, forby bruk av pumper for å håndtere fisker, totalforbud mot CO₂-bruk på fisker og forbud mot nye fiskearter i oppdrett.

Resultatet av meldingene var flere innrømmelser om at fisker lider i produksjon så vel som fangstindustri. Likevel var det få helt konkrete løfter om regelendringer. De tiltakene som er mest konkrete, innebærer fortsatt hardt arbeid for fiskers rettsvern fra NOAHs side.

Grense for dødelighet lanseres

I NOAHs høringsinnspill krevde vi en øvre grense for hva som ble ansett som lovlig dødelighet. Vi pekte på at dødelighet må få straffetiltak, herunder økonomiske konsekvenser som næringen tar notis av, da dødelighet nærmest er en "forretningsmodell" i deler av næringen.

Regjeringen innrømmet: "Akvakulturnæringen må ta bedre vare på dyrene sine. Dødeligheten for oppdrettsfisk er for høy, og har vært for høy over tid." Og foreslo en "målsetting om å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur".¹⁴ Den reelle dødeligheten for eksempelvis laks i sjømerder er over 14% per 2025.¹⁵

Samtidig ønsket regjeringen insentiver mot dødelighet, og "foreslår derfor å innføre en avgift på tapt fisk". Beklageligvis la de til at "det foreslås at avgiften settes lavt i starten, for så eventuelt å økes etter hvert". NOAH støtter en slik avgift, men mener den må være høy for at ikke næringen skal kunne betale seg bort fra å ta hensyn til dyrevelferd. Og nettopp derfor må også dødelighetsgrensen være lovfestet slik at dødelighet over dette anses som brudd på blant annet dyrevelferdsloven. Men slik er det ennå ikke.

Termisk avlusing – kampen fortsetter

NOAH har kjempet for forbud mot termisk avlusing over flere år. Denne metoden er svært smertefull for fiskene, og risikerer å dø av den. I Havbruksmeldingen (2025) innrømmer regjeringen dette: "Mekanisk og termisk avlusing er en betydelig helse- og velferdsmessig belastning for oppdrettsfisken, og en vesentlig årsak til dødelighet i sjøfasen."¹⁶

Et forbud var på trappene i 2019, da Mattilsynet varslet næringen at de ønsket forbud i løpet av to år. I følge Riksrevisjonen uttalte Mattilsynet da at de "vurderte at praksisen ikke var velferdsmessig forsvarlig". De oppga at "termisk avlusing ble utbredt uten at etaten, leverandørene av avlusingsutstyr eller næringen selv hadde tilstrekkelig kunnskap om metoden". I april 2021 kunngjorde Mattilsynet at de likevel ikke ville innføre forbud, uten noen begrunnelse.¹⁷

Rådet for dyreetikk vurderte i 2022, i kjølvannet av protester mot Mattilsynets avgjørelse, at "dagens praksis der millioner av fisk dør i forbindelse med termisk behandling er dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel".¹⁸

Termisk avlusing har vært oppe til behandling i Stortinget flere ganger, og SV har vært særlig aktive.¹⁹ I forbindelse med Dyrevernmeldingen (2024-2025), ble et initiativ fra NOAH fremmet av SV, MDG og Rødt om å be regjeringen "innføre et forbud mot termisk avlusing".²⁰ Dette fikk ikke flertall. NOAH arbeider videre for at et forbud mot en praksis som faktisk er i strid med dyrevelferdsloven, skal bli eksplisitt forbudt.

Nesten forbud mot "fang og slipp"

En annen smertefull behandling av fisker som NOAH har jobbet mot over flere år, er "fang og slipp" i forbindelse med fritidsfiske. NOAH har hele tiden ment at "fang og slipp" er ulovlig, og har forsøkt å få Mattilsynet til å håndheve forbudet.

Rådet for dyreetikk ga i 1998 uttalelse om "Sportsfiske – Fang og slipp" fordi en lokal dyrevernnemd lurte på om det var akseptabelt: "Det er liten tvil om at fisk opplever smerte og stress i forbindelse med fisking, uansett om den blir avlivet eller sluppet fri igjen. Forskjellen ligger i at fisken ved "fang og slipp" blir utsatt for denne belastningen kun for å tilfredsstille menneskers behov for spenning og opplevelse. De lidelser og skader som fisken påføres i denne forbindelse neglisjeres. Rådet finner det ikke etisk forsvarlig å bruke levende dyr på denne måten. Dersom fiskebestanden er for liten til å tåle beskatning, er alternativet etter Rådets syn å ikke fiske. Rådet for dyreetikk vil på denne bakgrunn fraråde at "fang- og slipp" blir innført som forvaltningstiltak i Norge."²¹

I forbindelse med ny dyrevelferdslov sto det imidlertid i forarbeidene at et forbud ikke var absolutt, og Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet kom i 2010 med en anbefaling om fang og slipp av laks og sjøørret i flere vassdrag – stikk i strid med dyrevelferdsnormen. Samtidig ga VKM en uttalelse om at "fiskemetode(n) har negativ påverknad på fiskevelferda", men at det kunne innføres regler.²²

NOAH protesterte og kjempet for fortsatt forbud. Høsten 2012 utarbeidet Mattilsynet en høringsuttalelse om "Fang og slipp" for kveite og breiflabb: "Mattilsynet mener at selv om det ikke er noe forbud mot fang og slipp, bør myndighetene heller ikke ved fangst av kveite ta i bruk metoden som et offentlig forvaltningstiltak. Andre tiltak bør prioriteres før fang og slipp. Mattilsynet anbefaler ikke at det legges til rette for fang og slipp på et generelt grunnlag." Mattilsynet hadde interne diskusjoner i 2013, og referer selv fra disse: "Hovedkontoret anser det som problematisk at det etableres praksis for ny bruk av dyr som helt opplagt vil ha konsekvenser for velferden til dyrene, uten at konsekvensene er vurdert i forkant. Det er hovedkontorets syn at konsekvensene av "fang og slipp" av bl.a. kveite og torsk ikke er tilstrekkelig dokumentert til at utøvelse av slikt fiske kan anses som god praktisering av dyrevelferdsloven. Til tross for dette, er det Hovedkontorets syn at det inntil videre vil være vanskelig å praktisere et absolutt forbud mot rendyrket "fang og slipp" av kveite, torsk og eventuelle andre fiskearter i fritidsfiske i sjø."²³

I 2015 uttalte Mattilsynet: "Mattilsynet mener at frivillig fang og slipp av marin fisk ikke er forenelig med dyrevelferdsloven. Et slik forbud foreslås å reguleres i en veileder om fang og slipp av fisk."²⁴ Da NOAH henvendte seg til Mattilsynet i 2022 om å håndheve forbudet overfor en person som slapp ut en stor kveite etter en dragkamp på nesten en time, ble svaret: "Mattilsynet ved seksjon dyrevelferd på hovedkontoret har for øyeblikket ikke ressurser til å prioritere arbeidet med å utvikle en veileder eller en forskrift om fang og slipp. (…) Mattilsynets syn på frivillig fang og slipp har ikke endret seg. Imidlertid vil et eventuelt forbud mest sannsynlig måtte tas inn i en forskrift for effektivt å kunne håndheve forbudet."²⁵

NOAH presset på, men det kom ingen forskrift. I 2024 var det flere rapporter om at sportsfiskere drev "fang og slipp" uten at noen grep inn. Mattilsynet uttalte til media: "Fiske innebærer høyt stress og store smerter for fisken. For fisken er dette en kamp for livet, ikke en lek. Det er derfor mindre akseptabelt å påføre fisken slik belastning for opplevelsens skyld, enn for å skaffe mat". Om lovligheten sa de nå: "I noen tilfeller er dette lovlig, mens i andre tilfeller er det ulovlig. (…) Ren fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen ved å fiske for deretter å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven, og forbudt i Norge."²⁶

Til slutt konkluderte altså Mattilsynet med at det er ulovlig å drive "fang og slipp" for rekreasjon. Men de er likevel utydelige i sin kommunikasjon. En nettartikkel opprettet i 2024 gir råd til sportsfiskere om hvordan fang og slipp skal skje "dersom du vurderer å sleppe fisk ut igjen", samtidig som det står: ""Fang og slepp" av fisk er etisk betenkeleg fordi fiskaren påfører fisken smerte og stress utelukkande for opplevinga si skuld. Dette betyr ikkje at all "fang og slepp" er i strid med dyrevelferdslova. Men når formålet med fisket ikkje er å skaffe mat, skal det mindre til for at belastninga må reknast som unødig enn ved ordinært fiske."²⁷

Dyrevelferdsmeldingen (2024-2025) er heller ikke konkret, men sier kun at "mange mener at fang og slipp i sportsfiske påfører fisken unødvendige lidelser", og at det har blitt en "sterk begrensing i bruk av fang og slipp som fiskemetode". Et "tiltak" fra meldingen er "å bidra til at dyrevelferden ivaretas ved fang-og-slipp" - noe som er i strid med at det egentlig er et forbud. Utydelige grenser for når belastningen for fisken er ulovlig, hjelper ikke fiskene i sportsfiskernes hender. NOAH arbeider derfor for et klart og tydelig forbud.

Økt kritikk mot fiskeredskaper

NOAH har opp gjennom årene satt fokus på hvordan fiskene opplever så vel sportsfiske som industrifiske. Men dette har generelt vært et område hvor myndighetene ikke har vist interesse. Det endret seg noe med Dyrevelferdsmeldingen (2024-2025). Her slås det fast at "fangst- og avlivingsmetoder for villfisk har i mindre grad vært problematisert, til tross for at man vet at mange av metodene kan påføre fisken lidelser (…) Viltlevende fisk har ikke hatt samme velferdsfokus som produksjonsdyr".

Meldingen innrømmer lidelse i fiskeriene: "Den store biomassen kan raskt bruke opp tilgjengelig oksygen. Dyr som tas opp fra store dyp kan få barotraumer, temperatursjokk og osmoregulatoriske utfordringer. Kvelning, temperatursjokk, eksponering for UV-lys og fysiske skader kan inntreffe under håndtering av fangsten på dekk. Det faktiske antall dyr som påvirkes av fangstoperasjoner kan være større enn selve fangsten som blir landet." Og lover å "arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst".²⁸ Men siden ingen konkrete løfter om forbud mot redskaper eller prosesser er lagt frem, er arbeidet for strengere regler kun i startfasen.

1. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). LOV-2008-06-06-37. Lovdata.no. 2008
2. Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). FOR-2004-12-22-1785. Lovdata.no. 2004
3. Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr. FOR-2006-10-30-1250. Lovdata.no. 2006
4. Forskrift om transport av akvakulturdyr. FOR-2008-06-17-820. Lovdata.no. 2008
5. "Sulting av oppdrettsfisk". Rådet for dyreetikk. Radetfordyreetikk.no. April 1995
6. St.meld. nr. 8 (2024-2025) Om dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
7. "Oppdrettslaks tåler fint å faste". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 06.05.24
8. "Fasting før slakting". Havbrukslære. Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet. Havbrukslare.no, per 2026
9. Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr. FOR-2006-10-30-1250. Lovdata.no . 2006
10. "Risikovurdering av bruk av gass, straum og slag mot hovudet til bedøving av fisk". Rapportnr: 2010: 28. Vitenskapskomiteen. Vkm.no. 15.09.10
11. "Forbud mot bruk av CO2". Fisk.no. 24.01.11
12. "Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2014
13. "Bedøvelse av laksefisk - status i forhold til forskrift og produktfeil". Rapport 32/2012. Nofima. Nofima.no. 2012
14. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
15. "Dødelighet i lakseoppdrett i 2025". Veterinærinstituttet. Vetinst.no. 05.02.26
16. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
17. Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen. Dokument 3:12 (2022–2023). Riksrevisjonen. 08.06.23
18. "Er det mulig å benytte termisk behandling mot lakselus i norsk oppdrettsnæring på en velferdsmessig forsvarlig måte?". Rådet for dyreetikk. 17.06.22 (PDF)
19. Innst. 159 S (2019–2020) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag om framtidas oppdrettsnæring. 11.02.20
20. Innst. 200 S (2024–2025). Innstilling fra næringskomiteen om Dyrevelferd. 01.01.25
21. Sportsfiske, Fang og slipp. Rådet for dyreetikk. Radetfordyreetikk.no. April 1998
22. "Risikovurdering av Catch and Release". Rapportnr: 2010: 06. Vitenskapskomiteen. Vkm.no. 17.03.10
23. Brev fra Mattilsynet til LMD, 22.10.15
24. Brev fra Mattilsynet til LMD, 22.10.15
25. Mattilsynet til NOAH, 03.08.22
26. "Finner lidende fisk med bobler i øynene: – Forkastelig". Nrk.no. 23.02.24
27. "Fritidsfiske og dyrevelferd". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 06.03.24
28. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024