Oppdrettsindustrien

Oppdatert 06.10.2026

Fiskeoppdretten som industri har eksplodert i Norge, og er en av Norges største eksportnæringer. Det har ført til en tradisjon hvor myndighetene i stor grad gjør som næringen vil.

Innhold

Det er ca. 1000 oppdrettslokaliteter i Norge.1 Havbruksnæringen er den nest største eksportnæringen i Norge.2 Oppdrett utgjør 73% av "sjømat"-eksporten målt i verdi, og 54% målt i tonn. I 2025 eksporterte Norge 1,5 tonn havdyr fra oppdrett, til en verdi av 133,4 milliarder kroner.3 Den totale produksjonen for oppdrettsindustrien var i 2025 på 1,8 millioner tonn.4

Den mest intensive lakseproduksjonen i verden

Oppdrettsnæringen skjøt fart da man i 1970 fikk et "gjennombrudd" med oppdrett av laks i sjøvann.5 Det er hovedsakelig intensiv oppdrett av laksefisker som praktiseres i norsk oppdrettsindustri, i tillegg oppdrettes bl.a. regnbueørret, røye, torsk og kveite.6

Havbruksnæringen er den nest største eksportnæringen i Norge.

Norge er nå verdens største produsent av atlantisk laks og står for om lag halvparten av verdens produksjon ifølge SSB.7 Sammen med Chile, Canada og Skottland kontrollerer Norge 96% av verdens lakseproduksjon, og myndighetene tar sikte på videre vekst.8 Det er også et politisk ønske å oppdrette flere arter i havbruk.9

Vekst før regulering

Siden starten på "lakseeventyret" i 1970 har oppdrettsindustrien i Norge gjennomgått en enorm vekst, som inkluderer lemping av regelverk, oppkjøp og fusjoner. Ny teknologi, effektivisering og nye reguleringsverktøy har gitt økt produksjonskapasitet, og i dag er oppdrettsnæringen en av landets "viktigste eksportnæringer" – 95% av laksene eksporteres.

Mellom 2000 og 2019 ble antallet oppdrettsselskaper halvert, og de selskapene som i dag kontrollerer mesteparten av produksjonskapasiteten er multinasjonale selskaper. 60% av produksjonstillatelsene eies av 6 store selskaper, hvor ca. 20% alene tilfaller det norske selskapet Mowi.10 Flere av oppdrettsselskapene er helintegrerte og har kontroll på hele verdikjeden – med egen fôr- og settefiskproduksjon, salg og eksport.11

"Intensivering og industrialisering av produksjonen av oppdrettsfisk er fremtredende. (…) Ulempen ved intensiv produksjon er fremvekst av produksjonsrelaterte sykdommer."

- Dyrevelferdsmeldingen (2005)

Fra 2009 til 2020 hadde verdien av lakseeksporten tredoblet seg.12 Per 2025 er fire av de fem største lakseoppdretts-selskapene i verden norsk-eid eller norsk-basert; Mowi, SalMar, Cermaq og Lerøy Seafood. Bransjeavisen iLaks skrev dette året: "De store blir enda større".13

Dyrevelferdsmeldingen (2025) påpekte: "Intensivering og industrialisering av produksjonen av oppdrettsfisk er fremtredende. (…) Ulempen ved intensiv produksjon er fremvekst av produksjonsrelaterte sykdommer."14

Regler for dyrevelferd i oppdrett, transport og slakt kom ikke før i 2024, 2007 og 2008. Og reglene ble i stor grad basert på næringens premisser. Miljølovgivning er heller ikke effektive for å hindre påvirkningen fra oppdrettsnæringen.

I 2023 slo Riksrevisjonen fast: "Det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende etater ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Myndighetene har heller ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp negative konsekvenser av ny teknologi og nye driftsformer."15

"Det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet med underliggende etater ikke har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å bidra til å redusere de vedvarende utfordringene med sykdom og dårlig fiskevelferd i havbruksnæringen. Myndighetene har heller ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp negative konsekvenser av ny teknologi og nye driftsformer."

- Riksrevisjonen (2023)

Havbruksmeldingen (2025) gjentok regjeringens øverste mål om lønnsomhet: "Regjeringen vil legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping fra akvakulturnæringen (…) og ser et stort potensial for utvikling av norsk akvakultur." Samtidig innrømmet Fiskeridepartementet at næringen har "betydelige utfordringer knyttet til miljøpåvirkning, biosikkerhet og dyrevelferd."

Departementet mente at "for å opprettholde handelsavtaler og sikre inntekter fra eksport av oppdrettsfisk, er et godt omdømme avgjørende". Avgift på tapt fisk og fremtidige strukturelle endringer ble foreslått av departementet for å "legge til rette for" at fiskeoppdrett "kan fortsette å være en bærebjelke i norske kystsamfunn".16

"Trafikklyssystemet"

Oppdrettsnæringen har store miljøkonsekvenser. Men istedenfor å innse at næringen må nedskaleres, opprettet myndighetene et system som skulle legge til rette for det som kalles "forutsigbar og bærekraftig vekst" i oppdrettsnæringen. Dette kalles "trafikklyssystemet".

Det er lakselus og rømt oppdrettslaks som klassifiseres som de største truslene for villaks. Trafikklyssystemet skal gi en indikator på hvordan oppdrettsnæringen i et område påvirker bestanden av villaks. Dette skal være førende på om oppdretterne kan vokse eller ikke. Systemet kan også pålegge oppdrettere å redusere sin produksjon som følge av negativ påvirkning på villaksen, dette vises i form av fargekodene grønt, gult eller rødt.17

Trafikklyssystemet skal gi en indikator på hvordan oppdrettsnæringen i et område påvirker bestanden av villaks. (...) Veterinærinstituttet har lenge påpekt at trafikklyssystemet bør inneholde flere indikatorer enn lakselus.

Dødelighet av villfisk som følge av lusesmitte fra oppdrettsanlegg er den indikatoren som i første omgang skal ligge til grunn. Overvåkningsdata fra anleggene, med antall laks og kjønnsmodne hunnlus på hver lokalitet, brukes som datagrunnlag. Veterinærinstituttet har lenge påpekt at trafikklyssystemet bør inneholde flere indikatorer enn lakselus.18

Det finnes i dag 13 produksjonsområder for oppdrett. Hvert område har en farge. "Rødt lys" betyr at produksjonskapasiteten i et område må reduseres med 6%. "Gult lys" betyr ingen endring i kapasitet, mens "grønt lys" betyr mulighet for økning opp til 6% av produksjonskapasitet. For perioden 2026-2027 fikk tre områder grønt lys, ni områder gult lys og ett område rødt lys.19

"I dag er påvirkningen av lakselus på vill laksefisk den eneste indikatoren som brukes for å vurdere om en eventuell vekst i produksjonskapasitet er bærekraftig.(…) Tildeling av særtillatelser og en betydelig fleksibilitet i regelverket er med på å begrense trafikklyssystemets påvirkning på produksjonen."

- Riksrevisjonen (2023)

Riksrevisjonen har kritisert trafikklyssystemet: "I dag er påvirkningen av lakselus på vill laksefisk den eneste indikatoren som brukes for å vurdere om en eventuell vekst i produksjonskapasitet er bærekraftig.(…) Tildeling av særtillatelser og en betydelig fleksibilitet i regelverket er med på å begrense trafikklyssystemets påvirkning på produksjonen."20

Havbruksmeldingen (2025) antydet at det var behov for et nytt "system" for å regulere næringen.21

Indirekte subsidier

Oppdrettsnæringen har ikke fått direkte tilskudd på samme måte som fiskeriene har, og fremhever gjerne dette.22 Men det betyr ikke at ikke statlige penger og ressurser går næringens vei.

Innovasjon Norge har gitt og gir fortsatt betydelig tilskudd til oppdrett. Per 2026 annonserte de en tilskuddsordning hvor søkeren må søke om minimum en million kroner hver til "bedrifter som tar risiko for å utvikle ny teknologi, produkter og bidra til at innovative løsninger tas i bruk. Ordningen skal styrke innovasjon og verdiskaping i biobaserte næringer".23

Norsk Sjømatråd bruker ca. 600 millioner årlig på sine "oppgaver", som hovedsakelig er finansiert av avgifter på solgt fisk.

Norges Sjømatråd er et 100% statlig aksjeselskap. Det er ganske enkelt et statlig PR-selskap for næringen: "Norges sjømatråd er et formålsselskap med oppdrag om å maksimere eksportverdien av norsk sjømat gjennom økt etterspørsel (…) Sjømatrådet skal fremme verdien av norsk sjømat gjennom felles markedsføring, arbeid med markedsinformasjon, markedsadgang, PR/informasjon og beredskap. Selskapet skal videre søke å utvikle nye og etablerte markeder samt fremme og sikre omdømmet til norsk sjømat."24

Forskningsrådet skrev i 2025: "(…) den samlede innsatsen i Forskningsrådet i 2025 på fiskeri var på 266 mill. kroner, havbruk 372 mill. kroner (…)".

Norsk Sjømatråd bruker ca. 600 millioner årlig på sine "oppgaver", som hovedsakelig er finansiert av avgifter på solgt fisk.25

Norges forskningsråd investerer – på vegne av regjeringa – ca.10 milliarder kroner i året til forskning og innovasjon.26 Forskningsrådet skrev i 2025: "(…) den samlede innsatsen i Forskningsrådet i 2025 på fiskeri var på 266 mill. kroner, havbruk 372 mill. kroner (…)".27 Tallet har vært stabilt over flere år, og "innsatsen skal lede til blå vekst gjennom grønn omstilling", heter det seg.28

Forskning på næringens premisser

Næringen får også forskningsmidler via andre kanaler. FHF er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og ble opprettet i 2000. En kritisk reportasje i Morgenbladet i 2017 pekte på at FHF var belastet med inhabilitet, mangel på åpenhet og bruk av forskning til politisk påvirkning.29

I 2019 ble FHF omgjort fra forvaltningsorgan til et statlig eid aksjeselskap, hvor staten eier 100% av aksjene.30 FHF ble imidlertid fortsatt kritisert for å operere i "grenseland mellom forskning og konsulentarbeid",31 og for mangel på god forskningsetikk.32 Enkelte politikere har pekt på at "det (FHF) har blitt en slags kanal for oppdrettsnæringen til å kjøpe forskere".33

FHF er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og ble opprettet i 2000. En kritisk reportasje i Morgenbladet i 2017 pekte på at FHF var belastet med inhabilitet, mangel på åpenhet og bruk av forskning til politisk påvirkning

Nofima er et forskningsinstitutt som driver med FoU-virksomhet innenfor sektorene havbruk, fiskeri og matindustri. Rundt halvparten av Nofima er eid av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), mens de resterende prosentene er eid av Stiftelsen for landbrukets næringsmiddelforskning og Akvainvest Møre og Romsdal.

Nofimas forskning ble hovedsakelig finansiert av Norges forskningsråd, NFD, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), næringene selv og EU. Nofima leverer "løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden" og deres visjon er "bærekraftig mat til alle".34

Oppdrettsnæringens makt

I 2021 kom en kritisk fagbok om oppdrettsnæringen, "Den nye fisken", fra to prisbelønte journalister.35 Boken hadde særlig fokus på hvor stor makt oppdrettsnæringen har i Norge, og hvordan næringen blir nærmest immun mot kritikk. Forfatterne beskriver en rekke tilfeller hvor forskere ved norske forskningsinstitusjoner som har funnet helseskadelige aspekter ved oppdrettslaks eller gjort andre kritiske funn, har fått sin karriere ødelagt.

En forsker beskriver det som om "hun følte hun hadde blitt en fiende av Norge", og Sjømatrådets direktør hadde også omtalt denne forskeren som en "femtekolonist". En annen forsker ble utsatt for så stygg begrepsbruk av fiskeoppdrettsnæringen, at arbeidsgiveren NINA måtte true med å gå rettens vei.

Forfatterne beskriver at informasjon som kan skape debatt om hvorvidt oppdrettslaks egentlig er "sunt", blir møtt med politiske kampanjer. De skriver bl.a. om en hendelse i 2004, hvor tungmetallet kadmium ble funnet i fiskefôr: "Vi ber om innsyn i dokumentene, men får avslag "av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser". Dokumentene må visstnok holdes hemmelig for å beskytte "norske forhandlingsposisjoner"".

"En fiskeriminister var også lakseoppdretter (Lisbeth Berg-Hansen), en fiskeridirektør var også eier i næringen (Liv Holmefjord), og så videre. Noen ganger var skillet mellom stat og næring visket ut. Forskningsfondet FHF var statlig, men styrt av næringen. Sjømatrådet var statlig, men skulle virke for næringen."

- "Den nye fisken", Sætre & Østli, 2021

De beskriver også hvordan Mattilsynet arbeidet internasjonalt ikke for sunnere mat, men for mer liberale regler for fiskeoppdrettsnæringen: "Slik klarte Norge å få tillatt mer fluor, arsen, kvikksølv, toksafen og endosulfan i laksens fôr. (…) jobber myndighetene for mer gift i laksen? Ja, for å støtte opp om en viktig næring."

Boken beskriver inngående hvordan laksenæringen som en mektig eksportnæring i Norge, har stor makt over både politikere, embetsverket, forskningsmiljøer og ned til minste detalj prøver å få kontroll på at næringen beskrives positivt i enhver sammenheng.

De beskriver hvordan næringen får statlige midler fra Fiskeridirektoratet for å "bygge godt omdømme for akvakulturnæringen". Videre kan man lese hvordan samrøre med næringen ses på som "naturlig" i Norge: "En fiskeriminister var også lakseoppdretter (Lisbeth Berg-Hansen), en fiskeridirektør var også eier i næringen (Liv Holmefjord), og så videre. Noen ganger var skillet mellom stat og næring visket ut. Forskningsfondet FHF var statlig, men styrt av næringen. Sjømatrådet var statlig, men skulle virke for næringen."

  1. "Årsrapport 2025". Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no. 2025
  2. "Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen". Dokument 3:12 (2022–2023). Riksrevisjonen. 2023
  3. "Prisvekst på villfisk og økt laksevolum ga verdirekord for sjømateksporten i 2025". Seafood.no. 06.01.26
  4. "Økt salg for akvakulturnæringen i 2025". Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no. 28.05.26
  5. "Skattlegging av havbruksvirksomhet". NOU 2019: 18. Finansdepartementet. 2019
  6. "Fiskeoppdrett". Store norsk leksikon. Snl.no, per 2020
  7. "Oppdrettslaks til heile verda". Statistisk sentralbyrå. SSB.no. 18.05.20
  8. "Dead Loss: The high cost of poor farming practices and mortalities on salmon farms". Just Economics. February 2021
  9. "Rapport om oppdrett av nye arter". Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen.no. 13.01.20
  10. "Skattlegging av havbruksvirksomhet". NOU 2019: 18. Finansdepartementet. 2019. / "En gjennomgang av sårbarheten i globale forsyningskjeder for matvarer". Osloeconomics. 09.11.23 (PDF)
  11. "Skattlegging av havbruksvirksomhet". NOU 2019: 18. Finansdepartementet. 2019
  12. "Oppdrettslaks til heile verda". Statistisk sentralbyrå. SSB.no. 18.05.20
  13. "Her er verdens 20 største lakseoppdrettere". iLaks.no. 18.12.25
  14. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
  15. "Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen". Dokument 3:12 (2022–2023). Riksrevisjonen. 2023
  16. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
  17. "Regjeringen skrur på trafikklyset i havbruksnæringen". Nærings- og fiskeridepartementet. Regjeringen.no. 04.02.20
  18. "Risikomodell for kvantifisering av luseindusert dødelighet for villaks for 2019". Rapport 23-2019. Veterinærinstituttet. 2019
  19. "Ny fargelegging i trafikklyssystemet for havbruk". Pressemelding. Regjeringen.no. 19.06.26
  20. "Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen". Dokument 3:12 (2022–2023). Riksrevisjonen. 2023
  21. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
  22. "– De fleste som snakker om disse tingene har aldri hatt på seg støvlene". iLaks.no. 20.08.26
  23. "Tilskudd til bioøkonomi­prosjekter". Innovasjon Norge. Innovasjonnorge.no, per 2026
  24. "Sjømatrådets oppdrag. Del 2". Norges Sjømatråd. Seafood.no, per 2026
  25. "Økonomi og rammebetingelser". Norges Sjømatråd. Seafood.no, per 2026
  26. "Forskningsrådets oppgåver og organisering". Forskningsrådet. Forskningsradet.no. 05.01.21
  27. "Årsrapport 2025". Forskningsrådet. Forskningsradet.no
  28. "380 millioner til havforskning". Forskningsrådet. Forskningsradet.no. 25.02.20
  29. "Millionene som bygger sjømatnasjonen". Morgenbladet.no. 09.11.17
  30. Prop. 37 L (2017–2018). Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond). Nærings- og fiskeridepartementet. 2018
  31. "Striden om lakseskatt: Forskningsmillioner ble ikke utlyst – for å nå flere". E24.no. 29.11.19
  32. "Sammenblandingen mellom laksenæring og forskning: – Det er cowboy-tilstander". E24.no. 14.11.19
  33. Torgeir Knag Fylkesnes (SV) i "Sammenblandingen mellom laksenæring og forskning: – Det er cowboy-tilstander". E24.no. 14.11.19
  34. "Om oss". Nofima. Nofima.no, per 05.01.21
  35. "Den nye fisken". Sætre & Østli. Spartacus. 2021
Hovedfoto: Corin Smith

Fakta