Lidelse i oppdrett

Oppdatert 14.10.2026

I Norge holdes det til enhver tid flere hundre millioner oppdrettsfisk i merder. Sykdom, skader, parasitter og dårlige miljøforhold fører til at millioner av fisk lider og dør før de når slakteriet.

Fisk skiller seg fra pattedyrene vi mennesker gjerne omgir oss med. Ansiktsuttrykkene deres er vanskeligere for oss å tolke, og livet under vann gjør dem mindre tilgjengelige for oss.

I næringen måles de i tonn: Det totale "oppdrettssalget" var i 2025 1,8 millioner tonn, ifølge Fiskeridirektoratet.¹

Over 400 millioner fisker blir satt ut i oppdrettsmerdene årlig. Over 100 millioner fisker dør av ulike grunner i løpet av produksjonen. Og ca. 300 millioner blir slaktet.²

Fisker kan føle smerte og stress

Men forskningen er tydelig på at fisk kan oppleve både smerte, frykt og stress. Fisker kan også lære, huske og tilpasse atferden sin på bakgrunn av tidligere erfaringer. Forskning viser også individuelle forskjeller i hvordan fisk reagerer på belastninger: Noen individer reagerer med panikk, mens andre kan "fryse" i møte med frykt og stress.³

Over 400 millioner fisker blir satt ut i oppdrettsmerdene årlig. Over 100 millioner fisker dør av ulike grunner i løpet av produksjonen. Og ca. 300 millioner blir slaktet.

Forskning på oppdrettslaks har også vist at enkelte fisker utvikler atferd som forskere har sammenlignet med depresjonslignende tilstander. Stress, sykdom, feilernæring og mangel på positive stimuli kan blant annet føre til inaktivitet og redusert respons på omgivelsene.⁴ Likevel omtales fisker i forvaltningen og næringen ofte først og fremst som biomasse og økonomisk verdi. Fisker er den gruppen virveldyr som mennesker utnytter i størst antall gjennom blant annet oppdrett.⁵

Høy dødelighet

Atlantisk laks er den mest tallrike oppdrettsarten i Norge. I 2025 ble det satt ut over 400 millioner laksefisker i merdene, i tillegg til rundt 19 millioner såkalt rensefisker som brukes for å spise lus. Det oppdrettes også andre arter som regnbueørret og torsk.⁶

I 2025 døde ca. 55 millioner oppdrettslakser i sjøfasen i Norge. Det tilsvarte en dødelighet på 14,2%. Med i tillegg ble over 2 millioner "sortert bort" i slakteriet og ca. 10 millioner gikk tapt av "andre årsaker". Til sammen blir det 67 millioner individer. Det stopper imidlertid ikke der. Også før fiskene settes ut i sjøen, dør et stort antall individer. I 2025 ble det registrert ca. 43 millioner døde laksefisker i settefiskfasen. Av andre oppdrettsarter i begge faser døde ca. 10 millioner.⁷ Dette innebærer av godt over 100 millioner oppdrettsfisker dør totalt i produksjonen i løpet av et år.

I stortingsmeldingen om dyrevelferd fra 2024 erkjenner regjeringen at dødeligheten er for høy.

Antallet innrapporterte døde fisker i land-fasen har vist en stigende trend de siste ti årene. I stortingsmeldingen om dyrevelferd fra 2024 erkjenner regjeringen at dødeligheten er for høy.⁸ Dødelighet brukes som en grov indikator på dyrevelferd, men forteller ikke hele historien. Fisker som overlever til slakting, kan ha vært utsatt for sykdom, sår, skader, smerte og andre belastninger over lengre tid.

Et belastende miljø

Miljøet i en oppdrettsmerd er svært forskjellig fra laksens naturlige leveområder. Fisker har grunnleggende behov knyttet til blant annet vannkvalitet, oksygennivå, temperatur, ernæring, sosial kontakt, bevegelse, hvile og muligheten til å unngå farer og andre fisk.

For laks er muligheten til å bevege seg også viktig for blant annet temperaturregulering. I oppdrett begrenses denne muligheten av merdens størrelse og av at svært mange individer holdes tett sammen. Havforskningsinstituttet har påpekt at fiskens naturlige atferd begrenses i oppdrett, og at manglende mulighet til å utfolde atferdsbehov kan påvirke velferden negativt.⁹

Fisker som overlever til slakting, kan ha vært utsatt for sykdom, sår, skader, smerte og andre belastninger over lengre tid.

Vannkvaliteten er helt avgjørende for fiskens velferd. Veterinærinstituttet skriver at et ugunstig vannmiljø kan stresse fisken og gjøre den mer mottakelig for sykdom.¹⁰

En oppdrettsmerd kan være rundt 50 meter i diameter og 20–50 meter dyp, og svært mange fisk kan holdes sammen i den samme merden.¹¹ Akvakulturdriftsforskriften tillater at 200 000 individer holdes i én merd.¹²

Individene står mye tettere sammen enn de ville gjort i naturen, og bevegelsesfriheten er begrenset. Dette kan ha flere konsekvenser for velferden og trengsel kan føre til stress, panikk, frustrasjon og aggresjon samt fysiske skader, økt oksygenbehov, infeksjoner og økt smittepress.¹³

Individene står mye tettere sammen enn de ville gjort i naturen, og bevegelsesfriheten er begrenset. Dette kan ha flere konsekvenser for velferden og trengsel kan føre til stress, panikk, frustrasjon og aggresjon samt fysiske skader, økt oksygenbehov, infeksjoner og økt smittepress.

Havforskningsinstituttet uttalte i 2019: "I oppdrett begrenses fiskens naturlige atferd, og mangel på å kunne utfolde et eller flere av atferdsbehovene påvirker fiskevelferden negativt."¹⁴

I 2021 publiserte forskere en artikkel i Science, hvor de slo fast at det er stor risiko for lidelse i fiskeoppdretten.¹⁵

Manipulering av fiskens livssyklus

Laks er en anadrom art. Det vil si at den i naturlig tilstand lever den første delen av livet i ferskvann, før den gjennomgår såkalt smoltifisering og vandrer ut i havet. Senere vender den tilbake til elven for å gyte.

I oppdrett styres flere deler av denne livssyklusen for å tilpasses produksjonen. Dersom laks settes i sjø før den fysiologisk er klar, kan det føre til alvorlige velferdsproblemer og økt dødelighet. Kjønnsmoden laks som fortsatt holdes i sjø kan på sin side få redusert toleranse for saltvann, hormonelle endringer, endret atferd og svekket immunforsvar.¹⁶ Kunstig lys brukes også for å påvirke fiskens biologiske rytme og blant annet utsette kjønnsmodning.¹⁷

Feil temperatur kan gi lidelse

Fisk er vekselvarme dyr, og kroppstemperaturen styres i stor grad av temperaturen i vannet rundt dem. Temperaturen påvirker blant annet utvikling, stoffskifte og stressnivå, og brå temperaturendringer kan være svært belastende.

I naturen kan laksen søke seg til områder med mer passende temperatur. I en oppdrettsmerd er denne muligheten sterkt begrenset. Forsøk har vist at lakser unngår temperaturer over ca. 18 grader når de har mulighet til det. Ved langvarig høy temperatur kan fiskene bli utsatt for betydelig fysiologisk belastning.¹⁸

I naturen kan laksen søke seg til områder med mer passende temperatur. I en oppdrettsmerd er denne muligheten sterkt begrenset.

Også sterk vannstrøm kan være problematisk. Dersom strømmen blir for kraftig, kan fiskene bli presset mot notveggen, bli utmattet og få skader. Laks trenger perioder med hvile og restitusjon, mens fiskene i en merd har begrenset mulighet til å søke ly fra strømmen.¹⁹

Fôr og ernæring

Laks er fra naturens side et rovdyr som blant annet spiser dyreplankton, insektlarver og mindre fisker. Sammensetningen av fôret i oppdrett ligger relativt langt fra laksenes naturlige diett. Mens fiskefôr tidligere i stor grad bestod av marine råvarer som fiskemel, består det i dag hovedsakelig av vegetabilske råvarer. Den endrede dietten kan føre til økte mengder avføring fra laksen, som bidrar til dårligere vannkvalitet og større miljøpåvirkning.²⁰

Tilgangen til fôr kan dessuten variere mellom individer i en merd. Fiskenes størrelse, plassering og sosiale hierarkier kan påvirke hvor mye fôr det enkelte individet får. Svake og avmagrede individer – såkalte "taperfisk" – kan få dårligere tilgang til fôr og samtidig være mer utsatt for sykdom og parasitter. For lite fôr kan øke konkurranse og aggresjon, mens overfôring kan føre til dårlig vannkvalitet.²¹

Voldsom håndterig som rutine

Oppdrettsfisker gjennomgår en rekke håndteringsoperasjoner i løpet av livet. Næringen selv skriver at en "levende laks pumpes opp til 3 ganger før den når slaktelinjen". Fiskene kan blant annet trenges sammen, pumpes mellom merder og fartøy, sorteres og vaksineres. Trenging og pumping kan medføre stress, utmattelse og fysiske skader. Når fisk samles tett før pumping, reduseres samtidig plassen den har til å bevege seg, mens vannkvaliteten kan forverres.²²

Oppdrettsfisker gjennomgår en rekke håndteringsoperasjoner i løpet av livet. Næringen selv skriver at en "levende laks pumpes opp til 3 ganger før den når slaktelinjen".

Laks kan også skades av utstyr, håndtering, værforhold og rovdyr. Skader på hud og skjell kan igjen føre til betennelser og infeksjoner. Gjennom produksjonen flyttes fisken dessuten mellom ulike miljøer med forskjeller i blant annet vannkvalitet, lys og fysiske forhold.²³

Lakselus og smertefulle behandlinger

Lakselus er en parasitt som lever på laksefisk og spiser av fiskens slim, hud og blod. Store mengder lus kan gi omfattende skader. Høy tetthet av lakser i åpne oppdrettsanlegg legger til rette for oppblomstring og spredning av lakselus.²⁴

Regjeringen peker på at behandling mot lakselus er den største enkeltutfordringen knyttet til både til velferd og dødelighet hos oppdrettslaks. Det er dokumentert velferdsutfordringer i forbindelse med håndteringen før og etter behandling, i tillegg til selve avlusingen. Regjeringen erkjenner dessuten at utviklingen av næringen i noen tilfeller har ført til at nye metoder, teknologier og produksjonsformer er tatt i bruk i stor skala uten at konsekvensene for fiskehelse og fiskevelferd har vært tilstrekkelig utredet.²⁵

Regjeringen erkjenner dessuten at utviklingen av næringen i noen tilfeller har ført til at nye metoder, teknologier og produksjonsformer er tatt i bruk i stor skala uten at konsekvensene for fiskehelse og fiskevelferd har vært tilstrekkelig utredet.

Tidligere ble medikamenter brukt i stor grad for å fjerne lus. Etterhvert utviklet lakselusen resistens for legemidlene. For å holde lusenivåene nede behandles oppdrettslaksene nå blant annet ved hjelp av såkalte mekaniske og termiske metoder. Slike ikke-medikamentelle metoder har i seg selv blitt et betydelig dyrevelferdsproblem.

Mekanisk avlusing innebærer blant annet at lus fjernes ved hjelp av vannspyling. Behandlingen kan gi skjelltap, gjelleblødninger og andre skader. I tillegg kommer belastningen ved at fisken må trenges sammen og pumpes gjennom behandlingssystemet.

Termisk avlusing – lovstridig, men tillatt

Termisk avlusing er en metode hvor oppdrettslaksene trenges sammen og blir utsatt for varmt vann med temperatur på opptil 34 grader for å fjerne lus. For laksen er dette svært smertefullt og kan være dødelig. Rådet for dyreetikk kom med en uttalelse om metoden i 2022: "(...) dagens praksis der millioner av fisk dør i forbindelse med termisk behandling er dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel."²⁶

"(...) dagens praksis der millioner av fisk dør i forbindelse med termisk behandling er dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel."

- Rådet for dyreetikk, 2022

En av veterinærene som var med på å utvikle teknikken, Anne-Gerd Gjevre, har uttalt at: "Jeg føler at jeg har bidratt til at veldig mye laks har vært utsatt for en mishandling. (...) Jeg bebreider meg fortsatt for at vi, eller jeg kanskje, ikke var forutseende nok. (...) Til å se den panikkreaksjonen som kunne oppstå når laksen blir eksponert for en temperatur som faktisk er dødelig."²⁷

Havbruksmeldingen fra 2025 slår fast: "Mekanisk og termisk avlusing er en betydelig helse- og velferdsmessig belastning for oppdrettsfisken, og en vesentlig årsak til dødelighet i sjøfasen. Metodene bidrar til økt stress hos oppdrettsfisken, som gjør at sår heles saktere og immunforsvaret svekkes. Sårskader oppstår både gjennom håndteringen og selve behandlingen."²⁸

Sykdom og fysiske lidelser

Smittsomme sykdommer er svært utbredt i norsk fiskeoppdrett. De viktigste registrerte årsakene til dødelighet på nasjonalt nivå var infeksjonssykdommer, skader og "ukjent årsak". Blant sykdommene som bidrar til dårlig helse og dødelighet hos oppdrettslaks, finner vi blant annet vintersår, kardiomyopatisyndrom (CMS), gjellesykdom, hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og pasteurellose.²⁹

Høy tetthet gjør at smittsomme sykdommer kan spre seg mellom fisker i samme merd. Stress, skader og dårlig miljø kan samtidig svekke fiskene og gjøre dem mer mottakelig for sykdom. Stressende håndtering og behandling kan dessuten utløse sykdom hos fisk som allerede er svekket.³⁰

Vintersår er bakterieinfeksjoner som kan gi dype sår i huden. Selv små skader kan utvikle seg til alvorlige sår, og utbrudd kan ha sammenheng med håndtering, for eksempel avlusing. CMS, også kalt hjertesprekk, er en virussykdom som skader hjertet. Fisken kan dø brått uten tydelige ytre tegn, og i alvorlige tilfeller kan veggen i hjertets forkammer sprekke.³¹

Smittsomme sykdommer er svært utbredt i norsk fiskeoppdrett. De viktigste registrerte årsakene til dødelighet på nasjonalt nivå var infeksjonssykdommer, skader og "ukjent årsak".

Gjellesykdom kan skyldes smittestoffer, skader eller miljøforhold, ofte i kombinasjon. Skadde gjeller svekker fisken og kan gjøre den mer mottakelig for andre infeksjoner.³² Pasteurellose er en bakteriesykdom som blant annet kan gi betennelse og blødninger i indre organer.³³

Et annet problem er såkalt "tapersyndrom". Fisker som utvikler dette blir gjerne avmagret og svekket og kan leve lenge i denne tilstanden. Dårlig miljøforhold, fôring, sosialt hierarki og stress kan bidra til utviklingen.³⁴

En produksjonslidelse hos oppdrettslaks er nyrestein, som har sammenheng med vann med høyt CO₂-innhold. Dette er en risiko ved intensive og/eller vannbesparende driftsformer.³⁵

Fiskeslakteriene

Fiskene ender sitt liv i en helindustriell prosess som Mattilsynet innrømmer har "stor sannsynlighet for dårlig velferd": "På et slakteri blir fisk utsatt for ulike potensielt ubehagelige, smertefulle og stressende arbeidsoperasjoner. Fisken skal ikke leve videre. (…) Dette kan innebære at tiltak for å sikre fiskevelferden ikke har tilstrekkelig prioritet i virksomheten."³⁶

Mattilsynet gjentok denne beskrivelsen oppdatert veileder for fiskeslakterier i 2022, og uttalte at det er "det gode sjansar for dårleg velferd når fisk blir slakta". De minner også om at "når avliving blir rutine, kan det vere fare for at fokus på velferd blir svekt over tid hos kvar enkelt."³⁷

"På et slakteri blir fisk utsatt for ulike potensielt ubehagelige, smertefulle og stressende arbeidsoperasjoner. Fisken skal ikke leve videre. (…) Dette kan innebære at tiltak for å sikre fiskevelferden ikke har tilstrekkelig prioritet i virksomheten."

- Mattilsynet, 2014

Når fiskene skal transporteres til slakt blir de trengt sammen i stadig mindre vann. Deretter pumpes inn i en båt som frakter dem til slakteri. Så pumpes fiskene ut fra båten og inn i slakterisystemet. Det kan ta tid før slakt slik at fiskene blir stående trangt inne i "brønnbåten" eller i en "slaktemerd". Mattilsynet beskriver at "trenging er ei påkjenning for fisk" og "pumping er stressande for fisk."³⁸

Akvakulturforskriften sier at fisker kan stå i en slik "slaktemerd" i opptil 6 døgn. I løpet av denne tiden blir de ikke fôret. I disse merdene er det større risiko for at temperaturforholdene og oksygeninnholdet i vannet blir uegnet for fiskene.

Fiskene pumpes så i rør for å nå slaktelinja. Mattilsynet skriver at fiskene kan være "utmattet eller det observeres skader som ferske oppflisede finner på fisken, sår på snute, slagskader ("blåmerker") i muskulatur, klemskader etc etter pumping."³⁹

Smertefull "bedøvelse"

I følge Mattilsynet er slagbedøvelse (slag mot hodet) og elektrobedøving som brukes mest. Det er ofte en "slagmaskin" som fiskene utsettes for, og metodene krever "hyppig overvåkning av bedøvd fisk, at en daglig er nøyaktig med å kontrollere relevante innstillinger av utstyr".⁴⁰ – som det nødvendigvis ikke er noen annen enn slakteriet selv som gjør.

Mattilsynet skriver at det er vanskelig å vite om fiskene faktisk er bedøvet: "Det kan vere vanskeleg å skilje elektrobedøving frå elektroimmobilisering (det vil seie lamma, men bevisst fisk).(…) Ved elektrisk bedøving vil bruk av feil straumparametrar (for låg straumstyrke, feil frekvens og så vidare) kunne forårsake fysisk immobilisering utan bevisstheitstap. Tilstanden kan vere svært vanskeleg å skilje klinisk frå eit bedøvd dyr. Immobilisering kan også førekomme ved slagbedøving. (…) I forsøk er det vist at nokre fiskar som ut frå klinisk vurdering av åtferd blei vurdert som bevisstlause, hadde EEG mønster samsvarande med bevisstheit."⁴¹

Andre brukte bedøvelsesmetoder påfører også fiskene belastninger. Det er for eksempel lov å "bedøve" ved nedkjøling, men Mattilsynet skriver at "det er vist at temperatursprang fra 16-4 og fra 12-2 grader Celcius gir moderat stressrespons", og "vannkvalitet i kar for levendekjøling er ofte dårlig".⁴²

For øvrig er det akseptert at laksene kan bruke så lenge som 10 minutter før de er bevisstløse: "For laks er den generelle føringa at ingen fisk skal vise teikn til bevisstheit, slik som augerulling eller rørsle av gjellelokk og så vidare etter 10 minutt."⁴³

Tidligere ble fiskene "bedøvet" med CO₂, noe som er svært smertefullt for fisker. Forbud mot CO₂-bedøvelse av fisker på slakteri trådte i 2012,⁴⁴ etter langvarig arbeid fra NOAH.

"Laks viser kraftig stressrespons/unnvikelsesrespons ved tilsetning av CO₂ (…) CO₂ er uegnet til sedering av laks"

- Mattilsynet, 2014

Men forbudet er dessverre ikke så absolutt som forskriftens § 12 om bedøving gir inntrykk av. For selv om det er "er forbudt å bedøve fisk ved hjelp av gass, herunder CO₂, eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning", står det i § 11 om "sedering" at "CO₂ kan tilsettes under forutsetting av at god fiskevelferd kan dokumenteres".

Sedering er strengt talt begynnelsen av en bedøving. I forskriften gir man inntrykk av at man før bedøving kan sedere hvis nødvendig. Mattilsynet skriver om sedering; "laks viser kraftig stressrespons/unnvikelsesrespons ved tilsetning av CO₂ (…) CO₂ er uegnet til sedering av laks".⁴⁵ Forskriften inneholder derfor et unødig hull, selv om slakteriene la om for å tilpasse seg CO₂-forbudet.⁴⁶

Rensefisk

Rensefisk brukes i oppdrettsnæringen for å spise lakselus fra laks og regnbueørret. Begrepet omfatter rognkjeks og flere arter leppefisk; berggylt, grønngylt, bergnebb og gressgylt. Mens rognkjeks som brukes i oppdrett hovedsakelig er oppdrettet, er leppefisken i stor grad villfanget.⁴⁷

Formålet er å redusere mengden lakselus på oppdrettsfiskene, men for rensefiskene selv innebærer bruken store velferdsproblemer.

Formålet er å redusere mengden lakselus på oppdrettsfiskene, men for rensefiskene selv innebærer bruken store velferdsproblemer. Professor emeritus Trygve T. Poppe fra NMBU Veterinærhøgskolen har beskrevet bruken av rensefisk som "En dyretragedie uten sidestykke".⁴⁸

Regjeringen skriver i Havbruksmeldingen at det har vist seg "vanskelig å ivareta velferd hos rensefisken og dødeligheten hos rensefisk er svært høy. Rensefisk som avlusingsmetode har møtt mye kritikk."⁴⁹

Og rensefisk er Norges tredje største husdyrhold målt i antall, etter oppdrettslaks og kylling.

Bruken av rensefisk har gått ned de siste årene. I 2019 ble det satt ut over 60 millioner rensefisk, mens tallet i 2023 var 30 millioner. Av disse var 15 millioner rognkjeks, 7 millioner grønngylt, 4 millioner bergnebb og ca. 4 millioner berggylt.⁵⁰ Til tross for nedgangen brukes det altså fortsatt ca. 20 millioner rensefisk hvert år. Og rensefisk er Norges tredje største husdyrhold målt i antall, etter oppdrettslaks og kylling.⁵¹

Svært høy dødelighet også for rensefisk

Mattilsynets rensefiskkampanje i 2018–2019 viste at mer enn 40% av rensefiskene ble registrert som døde. Tallene var basert på næringens egne anslag. Mattilsynet påpekte at det var betydelig usikkerhet knyttet til dem, og "den reelle dødeligheten var sannsynligvis høyere".⁵²

I 2023 ble om lag 15 millioner rensefisker registrert døde. Også dette tallet er usikkert, fordi mange rensefisker forsvinner fra merdene uten å bli registrert. Det betyr at registrert dødelighet ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av hvor mange individer som faktisk dør.⁵³

Regjeringen skrev i dyrevelferdsmeldingen at mesteparten av rensefiskene dør i merdene som følge av skader etter håndtering, sykdom eller et uegnet levemiljø. Noen blir også spist av laksene.

"Basert på ny forskning og med fiskens ve og vel som målestokk, mener et flertall av Rådet for dyreetikks medlemmer at dagens praksis der millioner av fisk dør i forbindelse med termisk behandling er dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel."

- Rådet for dyreetikk, 2020

Enkelte av artene som brukes som rensefisk er særlig sårbare og dør normalt raskt etter at de settes i merdene. Havforskningsinstituttet vurderte risikoen for redusert velferd hos leppefisk i sjømerder som høy. Ifølge Veterinærinstituttets Fiskehelserapport 2023 var viktige velferdsutfordringer blant annet medikamentfri avlusing, håndtering, utilstrekkelig stell og høy forekomst av sykdom.

Hos oppdrettet berggylt kan deformiteter gi redusert velferd og gjøre fiskene dårligere i stand til å spise lus. For villfanget leppefisk begynner belastningene allerede før fisken settes ut i merdene. Fangst, lagring og transport innebærer risiko for skader, sykdom og redusert velferd. I Mattilsynets tilsynskampanje oppga 74% av oppdretterne at dårlig kvalitet på fiskene eller skader etter transport, av og til var årsak til dødelighet etter utsett av villfanget leppefisk.⁵⁴

Oppdrettsmerder er ikke tilpasset rensefisk

Rensefiskartene har andre biologiske og atferdsmessige behov enn laks. Rognkjeks er for eksempel dårlig tilpasset sterk strøm og har behov for strukturer de kan feste seg til og hvile på. Rensefisker trenger egnet fôr og skjul. Oppdrettsmerdene er ikke utformet for noen av disse behovene. Regjeringen peker selv på at dette gjør det vanskelig å få rensefiskene til å overleve. Den høye dødeligheten indikerer ifølge dyrevelferdsmeldingen at mange rensefisker ikke har "tilpasset seg" livet i fangenskap.⁵⁵

Sykdom, sår og andre skader, dårlig vannmiljø, feil temperatur, utilstrekkelig fôring, håndtering og angrep fra andre fisker kan bidra til lidelse og dødelighet. Rensefiskene kan dessuten bli utsatt for behandlinger og håndteringsoperasjoner i anlegget. Mattilsynet har blant annet avdekket tilfeller der rensefisker ikke har blitt tatt ut før avlusing, til tross for risikoen for skader ved slike prosesser.⁵⁶

Faglig kritikk mot rensefisk

I tillegg til kritikken som har kommet fra Mattilsynet, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet, har også Rådet for dyreetikk konkludert i 2020 med at bruken av rensefisk ikke kunne anses som etisk og velferdsmessig forsvarlig: "Basert på ny forskning og med fiskens ve og vel som målestokk, mener et flertall av Rådet for dyreetikks medlemmer at dagens praksis der millioner av fisk dør i forbindelse med termisk behandling er dyrevelferdsmessig og etisk uakseptabel."⁵⁷

"Rensefisken har store velferdsmessige utfordringer og høy dødelighet (…) velferdsbehovene til rensefisken generelt er dårlig ivaretatt (…) Ifølge Havforskningsinstituttets vurderinger er det ingen tegn på at dødeligheten er på vei ned."

- Riksrevisjonen, 2023

Riksrevisjonen uttalte i 2023 at "Rensefisken har store velferdsmessige utfordringer og høy dødelighet (…) velferdsbehovene til rensefisken generelt er dårlig ivaretatt (…) Ifølge Havforskningsinstituttets vurderinger er det ingen tegn på at dødeligheten er på vei ned."⁵⁸

I 2026 publiserte en forskergruppe med representasjon fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet en artikkel med råd om forbud: "(…) vi anbefaler at bruken av rognkjeks og villfanget leppefisk fases ut. Videre (…) anbefaler vi at den norske lakseindustrien sørger for at (oppdrettet leppefisk) har god velferd, og at deres dødelighet reduseres til 5% (…) innen 2029 eller at bruken av dem fases ut."⁵⁹ NOAH jobber spesielt for et forbud mot bruk av rensefisk.

Fisker som forsøksdyr

Fisker utgjør ca. 95% av alle forsøksdyr i Norge. Årlig blir ca. 1,5 millioner fisker brukt i forsøk, de fleste av dem lakser. Forsøkene er ofte knyttet til oppdrettsindustrien, blant annet i form av utprøving av behandlinger mot lakselus.⁶⁰

Forsøk på fisk er ofte smertevoldende og innebærer stor belastning – for eksempel at de dør av langvarig, smertefull sykdom

Fisker i forsøk kan holdes i merder eller kar, avhengig av forsøket. Forsøksdyrforskriften angir ingen konkret minsteplass for fisk, men krever at den har nok vannvolum til å svømme normalt.⁶¹

Forsøk på fisk er ofte smertevoldende og innebærer stor belastning – for eksempel at de dør av langvarig, smertefull sykdom.⁶² NOAH arbeider særlig mot dyreforsøk på fisk.

Kilder

1. "Økt salg for akvakulturnæringen i 2025". Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no. 28.05.26
2. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026". Prosjektnr: 16358. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 11.02.26
3. "7 ting du ikke visste om fiskens hjerne". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 21.09.20
4. Den ene laksen er frisk, den andre er "stresset og deprimert". Nrk.no. 26.06.16
5. "Fish intelligence, sentience and ethics". Brown. Animal Cognition. Vol 18. Page 1–17. June 2014
6. "Fiskehelserapporten 2025". Modal et al. Veterinærinstituttets rapportserie nr 5a/2026. Veterinærinstituttet. 2026 (PDF)
7. "Fiskehelserapporten 2025". Modal et al. Veterinærinstituttets rapportserie nr 5a/2026. Veterinærinstituttet. 2026
8. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
9. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019". Prosjektnr: 14272-01. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 09.12.19. / "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks – hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd?". Noble et al. FHF-prosjekt 901157. Nofima.no. 2018
10. "Fiskehelserapporten 2019". Veterinærinstituttets rapportserie nr 5a/2020. Veterinærinstiuttet. 2020 (PDF)
11. Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019. Prosjektnr: 14272-01. Havforskningsinstiuttet. Hi.no. 09.12.19
12. Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). FOR-2008-06-17-822. Lovdata.no. 2008
13. "Fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn - Del A". Nilsson et al. i "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd". Noble et al. FHF prosjekt 901157 3. utgave. 2018
14. Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019. Prosjektnr: 14272-01. Havforskningsinstiuttet. Hi.no. 09.12.19
15. Animal welfare risks of global aquaculture. Franks et al. Science Advances. Vol 7. Issue 14. April 2021
16. "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks – hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd?". Noble et al. FHF-prosjekt 901157. Nofima.no. 2018
17. "Hvordan kan et bedre lysmiljø bidra til å øke velferd og tilvekst hos oppdrettsfisk?". Kyst.no. 03.12.19
18. "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks – hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd?". Noble et al. FHF-prosjekt 901157. Nofima.no. 2018
19. "Sterk vannstrøm kan gi utfordringer for laks og rensefisk". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 12.11.19
20. "Havforsker: En halv kilo dritt og slam per kilo laks". Dagens Næringsliv. Dn.no. 12.12.18
21. "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks – hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd?". Noble et al. FHF-prosjekt 901157. Nofima.no. 2018
22. "Presentasjon: Trenging og pumping av levende og sløyd fisk". Espmark. Nofima Marin. Filetforum Laks. 2009
23. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2019". Prosjektnr: 14272-01. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 09.12.19
24. "Tema: Lakselus". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 17.12.18
25. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
26. "Uttalelse om termisk avlusning- Er det mulig å benytte termisk behandling mot lakselus i norsk oppdrettsnæring på en velferdsmessig forsvarlig måte?". Rådet for dyreetikk. Radetfordyreetikk.no. 2022
27. "Lisa Laks forteller fra sitt korte liv: Sykdom, sårskader og massedød". Nrk.no. 01.05.24
28. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
29. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
30. "Fiskehelserapporten 2019". Veterinærinstituttets rapportserie nr 5a/2020. Veterinærinstiuttet. 2020
31. "Kardiomyopatisyndrom (CMS)". Veterinærinstituttet. Vetinst.no. 16.12.25
32. "Kompleks gjellesykdom hos laks". Veterinærinstituttet. Vetinst.no. 06.03.25
33. "Pasteurellose (infeksjon med Phocoenobacter spp.) hos fisk". Veterinærinstituttet. Vetinst.no. 20.04.26
34. "Fiskehelserapporten 2019". Veterinærinstituttets rapportserie nr 5a/2020. Veterinærinstiuttet. 2020
35. "Fiskehelserapporten 2019". Veterinærinstituttets rapportserie nr 5a/2020. Veterinærinstiuttet. 2020
36. "Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2014
37. "Rettleiar om fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2022
38. "Rettleiar om fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2022
39. "Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2014
40. "Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2014
41. "Rettleiar om fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2022
42. "Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2014
43. "Rettleiar om fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2022
44. "Forbud mot bruk av CO2". Fisk.no. 24.01.11
45. "Veiledning om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 2014
46. "Bedøvelse av laksefisk - status i forhold til forskrift og produktfeil". Rapport 32/2012. Nofima. Nofima.no. 2012
47. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
48. "150.000 rensefisk dør hver dag. – En dyretragedie uten sidestykke". Dagens Næringsliv. Dn.no. 09.12.19
49. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
50. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
51. "Velferdsrapport: - Fortsatt betydelige utfordringer". Kyst.no. 27.06.24
52. Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
53. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
54. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
55. Meld. St. 8 (2024–2025). Dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
56. "Nasjonal tilsynskampanje 2018/2019 om velferd hos rensefisk". Mattilsynet. Mattilsynet.no. 25.05.23
57. "Er det mulig å bruke rensefisk på en etisk og velferdsmessig forsvarlig måte i norske oppdrettsanlegg?". Rådet for dyreetikk. Radetfordyreetikk.no. 2020
58. "Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen". Dokument 3:12 (2022–2023). Riksrevisjonen. 2023
59. "The rise and fall of cleaner fish use in Norwegian salmon farming". Overton et al. Aquaculture Environment Interactions. April 2026 (PDF)
60. Bruk av dyr i forsøk (2023). Mattilsynet. Mattilsynet.no. 13.11.24
61. Forskrift om bruk av dyr i forsøk. FOR-2015-06-18-761. Lovdata.no. 2015
62. "Overgang til forskning uten forsøksdyr". Uttalelse fra – Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr. Forsøksdyrkomitéen. Forsoksdyrkomiteen.no. 14.08.20 (PDF)