Fiskeri og miljø

Oppdatert 24.09.2026

Fiskeri har omfattende konsekvenser for livet i havet. Samlet kan dette påvirke både enkeltarter og hele marine økosystemer.

Innhold

Påvirkningen handler om hvor mange fisker som fjernes av havet, men også om hvordan fiskeriet foregår og hvilke andre arter og naturtyper som påvirkes. Fiskeredskaper kan skade havbunnen, fange andre dyr enn det det fiskes etter, etterlate plast og annet avfall i havet og fortsette å drepe dyr etter at redskapene blir forlatt eller glemt.

Kun 7,4% av havområdene i verden er beskyttet, ifølge IUCN.1 En studie fra 2018 fant at bare 13% av verdens havområder er uberørt av ødeleggende aktivitet fra mennesker.2 I stortingsmeldingen Natur for livet beskriver Klima- og miljødepartementet fiskeriaktivitet som en betydelig påvirkning på bunnøkosystemene i enkelte områder, og peker på trål som det fiskeredskapet som i størst grad påvirker havbunnen.3

Overfiske

Globalt er overfiske en alvorlig utfordring og tendensen er stigende. I 2020 var 90% av verdens fiskebestander er enten overfisket (30 %) eller utnyttes helt til bristepunktet (60%).4 I 2026 anslo FAO at 37,6% av verdens fiskebestander er overfisket.5 Allerede i 2003 fant forskere at store rovfisker – fra seilfisk til torsk – er blitt desimert hele 90% på grunn av kommersielt fiske.6 Bestandene av haier og rokker har sunket med 70% på 50 år.7

FNs naturpanel slo fast i 2019 at fiskeri er hovedproblemet: "I marine økosystemer er det direkte utnytting av organismer (spesielt fiskeri) som har hatt den største relative negative effekten på naturen siden 1970."8 55% av havene blir utsatt for industriell fiskeaktivitet. Dessuten er opp imot 1/3 av rapportert fiske ulovlig, uregulert eller underrapportert.9

Norge er på listen over de ti nasjonene som står for 60% av verdens fiske.10 Etter tonn fangst er disse landene rangert slik: Kina, Peru, Indonesia, Russland, USA, India, Vietnam, Japan, Norge og Chile. De fleste av disse landene har innbyggertall på over 100 millioner – Norge skiller seg ut som et lite land. Norge fisker 470 kg per person i året, 50 ganger så mye som den største fiskerinasjonen Kina. Norge eksporterer 95% av alle fangede fisker.11 Norge har dermed en stor del av ansvaret for verdens intensive fiske.

Overfiske i Norge

Også i egne hav driver Norge overfiske. Regjeringen innrømmer at fiskeriene er den største menneskeskapte påvirkningen på økosystemene i havet.12 Fiskeindustrien har ført til kraftige bestandsnedganger i norske hav. Tobis, sild og lodde er eksempler på nøkkelarter i norske havområder som har blitt overfisket. De utgjør et viktig næringsgrunnlag for blant annet sjøfugler, sjøpattedyr og andre fiskearter.13 Bestander av sild, makrell, lodde og torsk ble så hardt utnyttet at det knapt var fisk igjen på 1970-80-tallet.14 Havforskningsinstituttet rapporterte kritisk lave bestander av tobis i 2026. Bestandene har vært kontinuerlig synkende de siste seks årene.15

Loddebestanden i Barentshavet kollapset i 1985–1986, og fisket ble stengt i 1987. I 1983 var totalfangsten av lodde 1,5 millioner tonn, men falt til 270 000 tonn i 1986. Etter flere perioder med gjenåpning og nye bestandskollapser har fisket vært stengt i flere omganger, senest de siste årene.16

Norsk vårgytende sild lærer migrasjonsrutene sine gjennom sosial læring, der yngre fisk følger eldre, erfarne individer. Aril Slotte, forsker ved Havforskningsinstituttet, oppgir at silda ble overfisket fra 2017 til 2022, og at fisket særlig rammet eldre fisk. Da de eldre fiskene ble færre, gikk den kollektive kunnskapen om tradisjonelle gyteområder tapt. I en studie publisert i Nature viser Slotte at sildepopulasjonen derfor fra 2021 brått endret gytevandringen og flyttet gyteområdet rundt 800 kilometer nordover, fra Møre til Lofoten.17

Det endrede migrasjonsmønsteret kan ha store ringvirkninger både for sildefiskene selv og for flere andre arter. Aril Slotte uttaler: "Historisk har stor tilgang på sildeyngel gitt god hekkesuksess for fuglene. For både sjøfugl, fisk og sjøpattedyr kan det nye mønsteret by på utfordringer. Alt tyder på at Møre også er et gunstigere oppvekstområde for silda, rent objektivt sett. Sildebestanden kan dermed gjøre det dårligere på sikt, når den gyter på et sted som kunne vært bedre".18

Makrellstørjen er et annet eksempel på en art som har blitt overfisket. Forskning viser at overfisket av makrellstørje trolig allerede var et problem rundt 1900. I Norge gikk arten kraftig ned på 1960- og 70-tallet, før den nærmest forsvant fra norske farvann på 1980-tallet. Likevel ble arten først fredet i Norge i 2007. Undersøkelser viser også at overfisket har ført til tap av genetisk mangfold, noe som kan gjøre en art mindre motstandsdyktig mot fremtidige miljøendringer.19

Bunntråling

Trålfiske er det redskapet som i størst grad skader havbunnen.20 På verdensbasis blir 25% av havdyrene fanget med trål.21 Bunntråling er det mest utbredte fisket i EU, men i EUs "strategi for biodiversitet 2030" har landene skrevet under på at "det er med bekymring man kan konstatere at bunntrål-fiskeriet fortsatt forstyrrer havbunnen i de europeiske farvann".22 Trål er også det mest vesentlige fangstredskapet for norske fiskerier, og over halvparten av fangsten fanges med trål.23 Førsteamanuensis ved UiT, Roger Larsen skrev i 2021 at "utviklingen i fiske med bunntrål har gått fra vondt til verre".24

Bunntråling innebærer at tunge fiskeredskaper trekkes langs eller nær havbunnen. På denne måten kan redskapene komme i kontakt med koraller, svamper og andre organismer som lever på eller i havbunnen. Stortingsmeldingen "Norsk handlingsplan for naturmangfold" (2016) slår fast at fiskeriaktiviteten har stor påvirkning på bunnøkosystemene, og at trål er det redskapet som i størst grad påvirker bunnhabitatene. Kartlegging gjennom blant annet MAREANO har dokumentert omfattende påvirkning på havbunnen.25

Særlig problematisk er påvirkningen på langsomt voksende og langlivede arter. Ifølge stortingsmeldingen kan store og langtlevende organismer som koraller og svamper forsvinne fra områder som jevnlig tråles, og bunnsamfunnet kan erstattes av mer kortlivede og hurtigvoksende arter.26

Bunntråling påvirker også havets karbonlagring. I 2021 regnet forskere for første gang ut klimaavtrykket fra trålfiske.27 Det viste seg at når de tunge nettene ble dratt langs havbunnen, ble ett gigatonn (1 milliard tonn) CO2 frigjort årlig. De 26 miljøforskerne bak studien pekte på ti land som slipper ut mest CO2 fra trålfiske – og Norge var blant dem. The Guardian regnet ut at verdens trålfiske slipper ut minst like mye CO2 som verdens flytrafikk.28 Mens norsk fiskerinæring hevder de står for 2,7% av landets karbonutslipp og produserer "klimavennlig" mat,29 regnet NRK ut at utslipp fra tråling alene vil øke Norges totale klimagassutslipp med 50%.30

Tråling forstyrrer samtidig dyr og organismer på havbunnen som spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet. Mudrete, rolige områder kan inneholde mye karbon og ha særlig betydning for langsiktig karbonlagring.31 Forskningen peker på at beskyttelse av områder mot tråling kan være et viktig tiltak for å hindre frigjøring av karbon. Likevel er kun 2,7% av havet underlagt strengt vern. Det lave nivået av vern skyldes i stor grad prioritering av fiskeri og annen ressursutnyttelse.32

Forsøpling

Fiskerinæringen er en betydelig kilde til forsøpling i havene. Når fiskeredskaper skades, mistes eller dumpes i havet, kan dette bli liggende i miljøet i svært lang tid. Studier antyder at opptil 70% av makroplast (i vekt) er fiskerirelatert, og den såkalte "Great Pacific Garbage Patch" som er et havområde med ekstra mye akkumulert plast, består av 86% fiskeutstyr.33

En rapport fra Nordlandsforskning anslo at det langs norskekysten kan finnes titusenvis av tonn og hundrevis av millioner gjenstander knyttet til fiskeriaktivitet. Dette omfatter blant annet garn, tauverk, teiner, fiskekasser, flottører og annet utstyr. Rapporten anslo også at det ligger rundt 50 millioner fiskerirelaterte søppelgjenstander på havbunnen i Barentshavet, og rundt 15 millioner langs kontinentalsokkelen fra Stadt til Lofoten.34

En analyse i 2020 av plastformål på norske strender viste at vektmessig var 46% av identifiserbart materiale fra fiskeri- og akvakultur.35 Tall fra strandrydde­aksjoner viste at fiskeri og havbruk bidro med 22% av det registrerte avfallet som ble identifisert i perioden 2015–2022. Sammen med industri, havbruk og annen næringsvirksomhet utgjorde disse kildene 60% av det registrerte avfallet.36

Spøkelsesfiske og mikroplast

Tapte fiskeredskaper er særlig problematiske fordi de kan fortsette å fungere som fiskeredskaper også etter at de ikke lenger er under menneskelig kontroll. Dette kalles spøkelsesfiske. FAO har anslått at rundt 640 000 tonn fiskeredskap går tapt eller forlates i verdenshavene hvert år.37

FAO beskriver forlatt, tapt eller på annen måte kassert fiskeredskap – såkalt ALDFG (abandoned, lost or otherwise discarded fishing gear) – som et betydelig miljøproblem. Redskapene kan fortsette å fange både målartene og andre arter, og kan også påvirke truede arter og naturtyper på havbunnen. 46% av artene på IUCNs (International Union for Conservation of Nature) rødliste for truede arter har blitt påvirket av ALDFG, hovedsakelig gjennom å ha satt seg fast eller konsumert det.38

Spøkelsesfiske rammer ikke bare fisk. Fugler, skilpadder, seler, hvaler og andre marine dyr kan sette seg fast i garn, liner og annet utstyr.

Når redskapene etter hvert brytes ned, kan plastmaterialet også bidra til mikroplastforurensning. Plast som først har havnet i havet, forsvinner ikke når den brytes opp i mindre biter. Den kan i stedet bli vanskeligere å fjerne og spres videre i økosystemene.39

En studie fra januar 2022 peker på en helt ny havbasert kilde til mikroplast, og antyder at mye av mikroplasten som finnes i havet kan ha blitt feil tilskrevet landbaserte kilder, men i realiteten kommer fra slitasje fra rep som brukes bl.a. i fiskeindustrien.40 Forskerne regnet ut at hver gang et rep som var mer enn to år gammelt ble heist opp, ville det frigjøre ca. 37 000 mikroplastbiter.

Det er funnet plast i fordøyelsessystemet i 100% av testede skilpadder, rundt 60% av alle tannhvaler, sjøkuer, dykkere, albatrosser og andre stormfugler. 21% av seler, 40% av måker, storjo, terner og auker, 5% av pingviner og 54% av hvaler.41

Bifangst

Når fiskere fanger andre arter enn det de har planlagt å fiske, kalles det bifangst. Bifangst er et alvorlig problem for mange viltlevende marine arter. Andre fiskearter, men også sjøfugler og sjøpattedyr kan bli tatt som bifangst. Bifangst er en alvorlig trussel mot naturmangfoldet, og det er ikke uvanlig at truede arter blir fanget på denne måten. I Norge er det ikke tillatt med direkte fiske på de truede artene ål, blålange og vanlig uer, men disse trues fortsatt av bifangst. For eksempel er trålfiske et problem for uer.42

I fiskeområdene ved kysten av det østlige Russland (Russian Far East) er nøter og fiskegarn brukt til laksefiske en stor trussel for den truede gråhvalen, både som bifangst og spøkelsesfiske. Ifølge forskere kan denne trusselen kun elimineres dersom man slutter å sette ut laksefiskenett i hvalens habitater.43

Selv om det egentlig er rapporteringsplikt for bifangst i Norge, meldte Fiskeridirektoratet i 2021 at rapportering av bifangst av for eksempel sjøpattedyr er "nesten fraværende".44 En forsker ved Havforskningsinstituttet anslo i 2022 av det er 5000 tonn urapportert bifangst i Norge.45 MSC, Marine Stewardship Council, som sertifiserer fiskerier etter bærekraftsstandarder, har kritisert Norge for manglende rapportering av bifangst av sjøfugl, sjøpattedyr og koraller.46

I følge FNs Food and Agricultural Organization blir det årlig dumpet omtrent 9,1 millioner tonn, ca. 10% av den årlige fangsten, både bifangst og planlagt fangst som ikke er "ønsket". FAO anslår at bifangst fra fiskeindustrien årlig berører 20 millioner individer av truede og/eller vernede arter.47 Den internasjonale hvalfangstkommisjonen anslår at 300 000 hvaler og delfiner drepes som bifangst årlig, og at dette nå er den største trusselen mot dem. Men data for total påvirkning av bifangst på ulike dyrearter finnes ikke.48

  1. "Marine and Polar". IUCN. Iucn.org, per 30.12.20
  2. "Almost all world’s oceans damaged by human impact, study finds". The Guardian. 26.07.18
  3. Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. 2015
  4. "Et liv på vår planet". Attenborough. David Attenborough Productions Ltd. 2020
  5. "The State of World Fisheries and Aquaculture". FAO. 2026
  6. "Commercial fleets reduced big fish by 90 study says". NY Times. 15.05.03
  7. "Third of shark and ray species face extinction warns study". The Guardian. 06.09.21
  8. "Global assessment report on biodiversity and ecosystem services". IPBES. 2019
  9. "UN Report: Nature's Dangerous Decline 'Unprecedented'; Species Extinction Rates 'Accelerating'". Un.org. May 2019
  10. "Verdens fiskerier". Store norske leksikon. Snl.no, per 2026
  11. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
  12. Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. 2015
  13. Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. 2015
  14. "Norsk fiskerihistorie". Store norske leksikon. Snl.no, per 2026
  15. "Fraråder tobisfiske fra start i 2026". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 23.02.26
  16. "Loddefiske". Store norske leksikon. Snl.no, per 2026
  17. "Herring spawned poleward following fishery-induced collective memory loss". Slotte et al. Nature. 642. Page 965-972. May 2025
  18. "Silda glemte at det er bra å gyte på Møre". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 08.05.25
  19. "Ancient DNA suggests a historical demographic decline and genetic erosion in the Atlantic bluefin tuna". Andrews et al. PNAS. May 2025
  20. Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. 2015
  21. "Bottom trawl fishing footprints on the world's continental shelves". Amoroso et al. PNAS. October 2018
  22. "EU nærmer sig et forbud mod bundtrawl, efter afstemning i Europa-Parlamentet". Fiskeforum.dk. 10.06.21
  23. "Fangst fordelt på redskap". Fiskeridirektoratet. Statistikk innhentet 2022
  24. "Bunntrål – en feilslått velsignelse?". Fiskeribladet. 02.07.21
  25. Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. 2015
  26. Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. 2015
  27. "Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate". Sala et al. Nature. Vol 592. 17.03.21
  28. "Bottom trawling releases as much carbon as air travel, landmark study finds". The Guardian. 17.03.21
  29. "Utslipp skal halveres". Fiskarlaget.no. 13.05.20
  30. "Dramatisk utslippsøkning i Norge om vi regner med tråling av havbunnen". Nrk.no. 23.03.21
  31. "Rethinking the impacts of bottom trawling on seabed carbon: Biogeochemical mechanisms, vulnerability and long-term climate consequences". Tiano & Borger. Journal of Applied Ecology. April 2026
  32. "Protecting the global ocean for biodiversity, food and climate". Sala et al. Nature. Vol 592. 17.03.21
  33. "Dumped fishing gear is biggest plastic polluter in ocean, finds report". The Guardian. 06.11.19
  34. "Havplast: Delrapport - Marin plastforsøpling fra fiskeflåten". Haarr et al. Salt Rapport nr 1039. 2019
  35. "Marin forsøpling og mikroplast: Plastforurensning". KLD. Regjeringen.no. 11.10.21
  36. "Marint avfall: 60 prosent kommer fra fiskeri, havbruk, industri og næring". Kystmagasinet.no. 01.03.23
  37. "Our oceans are haunted, How "ghost fishing" is devastating our marine environment". FAO. 2018
  38. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2020 – Sustainability in action". FAO. 2020
  39. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2020 – Sustainability in action". FAO. 2020
  40. "Potential microplastic release from the maritime industry: Abrasion of rope". Napper et al. Science of The Total Environment. Vol 804. 15.01.22
  41. "Marine Litter Vital Graphics". UNEP & GRID-Arendal. 2016
  42. Meld. St. 14 (2015–2016). Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Klima- og miljødepartementet. 2015
  43. "Entanglement risk to western gray whales from commercial fisheries in the Russian Far East". Lowry et al. Endangered Species Research. 2018
  44. "Manglende rapportering av bifangst av sjøpattedyr kan få store følger". Fiskeridirektoratet. 12.01.21
  45. "Robert må kaste god fiski søpla". Nrk.no. 18.07.22
  46. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
  47. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2020 – Sustainability in action". FAO. 2020
  48. "The Bycatch Mitigation Initiative". International Whaling Commission. Iwc.int, per 2026

Fakta