Historisk oversikt

Oppdatert 24.09.2026

NOAH arbeider for alle dyr med evne til å føle smerte og som omfattes av dyrevelferdsloven. Fiskene er blant disse dyrene, men likevel har det vært nødvendig å kjempe for selv det mest grunnleggende vernet.

Innhold

Allerede i 1991 hadde NOAHs Ark en lang artikkel om fiskeoppdrett. Men arbeidet for fiskene har vært preget at verken folk flest eller myndigheten egentlig har trodd at de har følelser. I dag er dette en lovfestet selvfølge, men samtidig har de massive industriene som utnytter fisker vokst. Dette er en historisk oversikt over hvordan NOAHs arbeid for fiskene har utviklet seg.

Fiskers smertefølelse anerkjennes i Norge

Selv om tidligere dyrevelferdslover i prinsippet skulle omfatte fisk, var det stor motvilje i Norge mot å anerkjenne at fisker er dyr med smertefølelse. I 2003-2004, samtidig som Braithwaites forskergruppe hadde lagt frem grundig bevis for fiskers smertefølelse, var NOAH representert i en referansegruppe hos Mattilsynet, som skulle utrede strengere regler for hold, transport og slakt av fisker i oppdrett. I forbindelse med utvalgets utredning, holdt NOAHs veterinær Siri Martinsen foredrag om fiskenes smertefølelse på den første offentlige konferansen for fiskevelferd i regi av myndighetene. Det var et skritt mot anerkjennelse av fisk som dyr.

NOAH har jobbet for en utvetydig anerkjennelse av fiskers smertefølelse både i forbindelse med Dyrevelferdsmeldingen (2002-2003), ny dyrevelferdslov i 2010 og Dyrevelferdsmeldingen (2024-2025). Dyrevelferdsloven i 2010 slo fast at alle dyr har "egenverdi", noe NOAH jobbet særlig hardt for. Den slår også fast at fisker omfattes av loven. Dyrevelferdsmeldingen fra 2025 innrømmer: "Holdninger om at fisk skal behandles som sansende dyr på lik linje med andre dyr har blitt vanlig i befolkningen først de siste tiårene. Synet på fisk har endret seg fra å være usikker på om fisk kan oppleve smerte til at man er sikker på at fisk både føler og oppfatter smerte."1

Essensielt informasjonsarbeid for fisk

NOAHs informasjonsarbeid og formidling av forskning har vært et svært viktig bidrag til denne utviklingen. Gjennom kontinuerlige mediedebatter, kronikker og spredning av informasjon, har NOAH skapt stadig mer forståelse for fiskene, og tatt til motmæle mot de som ville undervurdere dem.

I 2003 fikk en amerikansk enkeltforsker som hevdet at fisk "ikke føler smerte" stor mediedekning over hele verden, ikke minst i Norge. At denne forskeren også mente at bare mennesker og primater som kunne oppfatte smerte, kom ikke like godt frem i mediene. Dagbladet omtalte saken som at en forsker hadde "slått fast" at fisker ikke kan føle smerte "til glede for alle sportsfiskere, spesielt og fiskere generelt."2 NOAH var en av de sterkeste motstemmene, og fikk kronikker på trykk.3

Men dårlige holdninger til fisker viste seg seiglivede. Så sent som i 2015 uttalte en forsker ved UiO: "Når det gjelder fisk (…) tyder nervesystemets oppbygning på at smerteopplevelsen må være svært ulik, om da fisk i det hele tatt kan oppleve."4 NOAH tok igjen fiskene i forsvar i mediene.5 Og dette informasjonsarbeidet må stadig fortsette, da feilaktige påstander om fiskers evne til å oppleve, stadig dukker opp i offentligheten.

Samtidig må NOAH imøtegå reklame-påstander fra politikere om at oppdrett og fiskeri er "bærekraftig" og "miljøvennlig". Et eksempel på dette var i 2021 da fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) ba folk "spise mer fisk" etter en internasjonal kritisk dokumentar om oppdrettsindustrien, og NOAH debatterte mot ministeren i NRK Dagsnytt 18.

Arbeid for rettslig vern av fisker

NOAH begynte tidlig sitt politisk arbeid for bedre vern av fisker. Vi har også anmeldt behandling av fisker som vi mener er ulovlig. Men nettopp fordi det rettslige vernet har vært svakt, er anmeldelse av dyremishandling av fisk vanskelig.

NOAH var representert i en referansegruppe hos Mattilsynet i 2003-2004, da Norges første forskrifter for behandling av fisker i oppdrett, skulle utformes. Fiskeoppdrett var allerede storindustri – men fiskenes opplevelse av det hele var stort sett ignorert. Arbeidsgruppen foreslo en rekke forbud, som NOAH jobbet for; mot avlivingsmetoder, transportmetoder, lagring av fisker i "hegn", bruk av pumper som skader fisken m.m. Det kom imidlertid ikke mange praktiske endringer ut av utvalgets arbeid. De strandet hos Fiskeridepartementet, som la de fleste forlag om stengere regler eller forbud i skuffen. Etter flere års påtrykk, ble smertefull CO2-avliving av fisker forbudt. Les mer om NOAHs arbeid for lovendringer.

I forbindelse med Dyrevelferdsmeldingen (2002-2003) presset NOAH på for at fiskenes velferd skulle få fokus. Fisker ble omtalt i meldingen, men bare noen få løfter ble gitt: Fang og slipp ble omtalt som "betenkelig". NOAH har arbeidet spesielt med "fang og slipp", som Mattilsynet nå mener "egentlig" er forbudt.

Dyrevelferdsmeldingen lovet også at staten skulle "satse på forskning" for å utvikle gode velferdsindikatorer for fisk i oppdrett, styrke hensynet til dyrevelferd, redusere forekomst av produksjonsrelaterte lidelser, finne "bedre avlivingsmetoder", gjennomgå praksis med sulting, og redusere dødelighet hos smolt i forbindelse med transport og utsetting i sjø. Men til tross for disse innrømmelsene, har det siden snarere gått i motsatt retning; økt dødelighet og økt lidelse.

NOAH har siden jobbet jevnt og trutt med politiske innspill og påvirkning overfor politikerne, som innspill til Sjømatmeldingen (2013), høring på "Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse" (2014), høring om fangstbasert akvakultur og levandelagring av vill fisk (2014), innspill til rapporten "Kunnskapsgrunnlag for nye arter i oppdrett" (2020), innspill til "Strategi for havbruk" (2020), innspill til "grunnrenteskatt" (2022), NOU om "Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskapning" (2023), og i ikke minst partiprogrammene.

Vi har særlig arbeidet hardt for å få partiene til å innse at fortsatt vekst i fiskeoppdretten ikke er forsvarlig. Partiene som per valgåret 2025 var kritiske til dyrevelferden i fiskeoppdrett var MDG, Rødt, SV og Venstre. Av disse har Rødt, MDG og SV stemt i Stortinget, etter initiativ fra NOAH, for et forbud mot smertefulle praksiser som termisk avlusing av oppdrettsfisk og bruk av rensefisk. Rødt og MDG programfestet også dette.

Innrømmelser fra regjeringen

NOAH har bidratt til å gjøre høy dødelighet, bruk av rensefisk, termisk avlusing og selve masseproduksjonen av fisker til politiske dyrevelferdsspørsmål. Vi har også lykkes å få en erkjennelse for at fiskeri er et dyrevelferdsproblem.

NOAH ga grundige innspill om fiskeoppdrett, fiskerier og sportsfiske til Dyrevelferdsmeldingen (2024-2025) og Havbruksmeldingen (2024-2025). I begge meldingene innrømmes det at fisker lider i både fiskeri og oppdrett. Havbruksmeldingen peker på at termisk avlusning og bruk av rensefisker er problematisk, men lover ikke forbud. Regjeringen lover imidlertid avgift på fisker som dør i oppdrett, og ga et løfte om å begrense dødeligheten til 5% - men foreløpig uten NOAHs krav om å gjøre høyere dødelighet klart ulovlig. Dyrevelferdsmeldingen lovet å "arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst".

I 2024 opprettet NOAH en signaturkampanje for nedfasing av fiskeoppdretten, forbud mot termisk avlusing, og forbud mot bruk av rensefisker.

Motarbeider utnytting av nye arter

NOAH har jobbet for at nye fiskearter ikke skal dras inn i oppdrett. Særlig gjelder dette torskefisker, der næringen prøver å bygge opp en ny industri. Både i forbindelse med dyrevelferdsmelding og havbruksmelding har vi lagt vekt på at nye arter ikke må utnyttes.

NOAH har fremmet våre krav for politikere, og i 2024 foreslo MDG, SV og Rødt i Stortinget at torskeoppdrett skulle stanses. De ønsket å be "regjeringen fremme forslag om et moratorium på torskeoppdrett" av økologiske hensyn, men fikk ikke flertall.6

I 2025 sendte Fiskeridirektoratet på høring forskrift om hvordan redusere faren for at torsker gyter i merdene – et "problem" som får konsekvenser for vill torsk.7 NOAH svarte på høringen, med tydelig krav om å skrinlegge hele torskeoppdretten.

Siden 2022 har NOAH forsøkt å stanse torskeoppdrett fra å starte, ved å sende høringssvar i prosesser for tillatelser og klage på disse.

Fremme av plantebasert havbruk

I forbindelse med Klimamelding (2025), Havbruksmelding (2024-2925), Matsystemutvalg (2026) og partiprogrammer, har NOAH drevet politisk påvirkning for satsing på plantebasert havbruk, fremfor fiskeoppdrett. Vi har løftet frem tang- og tareproduksjon som et bærekraftig og dyrevennlig alternativ til utnytting av fisker. NOAH har lagt vekt på at havplanter skal brukes til mat for mennesker, og ikke fôr til dyr i industriene.

I forbindelse med lovendringer om markedsføring av tang og tare, ga NOAH innspill om å satse på plantebasert havbruk, som siteres i Prop. 47 L (2022–2023): "NOAH – for dyrs rettigheter oppfordrer til at den norske havbruksnæringen må satse på marin planteproduksjon av tang og tare, som har et enormt, lite utforsket, markedspotensial, heller enn oppdrett. Tang og tare er mer bærekraftig og forurenser ikke, og næringen bør få hjelp til å vokse. Det er nødvendig for videre vekst at næringen inkluderes i Sjømatrådets markedsarbeid."8

Internasjonalt arbeid mot oppdrett

Norge er ansvarlig for fiskeoppdrettsanlegg i mange land, og NOAH har også deltatt i internasjonalt arbeid mot oppdrett. I 2021 formidlet vi avsløringer fra skotske oppdrettsfarmer, som var deleid av norske selskaper.

I 2021 engasjerte vi oss også sammen med chilenske miljøorganisasjoner om å avdekke alvorlige miljø- og dyrevelferdsproblemer ved norsk-eid oppdrett i Chile. Chile har ca 60 norskeide selskaper innenfor blant annet lakseoppdrett,9 og flere norske selskaper er dømt for lovbrudd. I Chile blir for eksempel oppdrettsanlegg regelmessig etablert i nasjonalparker og et høyt antall rømte fisker, mye sykdom og påfølgende høyt antibiotikaforbruk belaster miljøet og fiskene i disse områdene.10 NOAH skrev omfattende brev til stortingspolitikerne, men ingen tok opp problemet.

Fisk som forsøksdyr

Fiskeoppdretten har brakt med seg en annen storindustri med fisker; dyreforsøk. Fisker er det mest brukte forsøksdyret i Norge, og sykdomsproblemene i fiskeoppdretten bidrar til stort forbruk. Svært mange fisker utsettes for smertevoldende forsøk. Noen slike forsøk er ren rutine i avlsarbeidet, for å "avle frem" fisker som i mindre grad dør av ulike sykdommer. Forsøkene har forårsaket mye lidelse og død for fisker, men fortsatt dør fisker i oppdrett av de samme sykdommene.

NOAHs leder var dyrevernrepresentant i Forsøksdyrutvalget mellom 2005 og 2015, de siste ti årene som hovedrepresentant. I denne perioden jobbet NOAH svært mye med å forsøke å stanse fiskeforsøk og redusere antall dyr som ble brukt i dem. Man kunne fort redde titusenvis av fisker eksempelvis ved å få resten av utvalget med på redusere antallet som ble brukt, eller ved å innse at ett forsøk var likt som et annet forsøk og dermed unødig. Les mer om NOAHs arbeid for fisk i forsøk.

Havvern

Siden 2019 har NOAH også engasjert seg sterkere i havvern generelt, og jobber for at områder skal vernes fra all skadelig aktivitet – inkludert fiske. Dette standpunktet har blitt fremmet gjennom ulike høringer og politisk arbeid. NOAH har også gitt innspill til politikere om plastforurensing – spesielt fra fiskeindustrien, hvor reguleringer ikke er like strenge som på forbruksplast.

Forbud mot engangsplast i 2021, som var en videreføring av et EU-direktiv, var for eksempel kun rettet mot forbruksprodukter, selv om fiskeri-plast var nevnt i direktivet som et problem. Plastforurensing fra fiskerier og "bifangst" er et stort problem for verdens hvaler, og NOAH jobber kontinuerlig for å få myndighetene til å ta det på alvor – herunder at Norge skal begynne med offentlig registrering av bifangst.

  1. St.meld. nr. 8 (2024-2025) Om dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
  2. "Fisk kjenner ikke smerter". Dagbladet.no. 10.02.03
  3. Fisk omfattes av dyrevernloven med rette. Nationen.no. 07.09.04
  4. "Utskjelte dyreforsøk". Aftenposten.no. 09.09.15
  5. "Innsiktsløst om dyreforsøk | Siri Martinsen". Aftenposten.no 14.09.15
  6. Voteringsoversikt for sak: Representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise. Forslag nr. 2, 3 og 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne. Stortinget.no. 30.04.24
  7. Høring av forslag til krav om risikoreduserende tiltak mot kjønnsmodning og gyting i merd. Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no. 2025
  8. Prop. 47 L (2022–2023) Endringer i lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (utvidelse av lovens virkeområde). Nærings- og fiskeridepartementet. 2023
  9. "NORWEGIAN COMPANIES IN CHILE". Norway.no, per july 2025 (PDF)
  10. "The butcher's bill: death a month average for Chile’s Wild West-style aquaculture industry". Salmon Business. Salmonbusiness.com. 07.01.22
Hovedfoto: Shutterstock

NOAHs arbeid