Oppdrett og miljø

Oppdatert 14.10.2026

Norsk lakseoppdrett omtales ofte som en "klimavennlig" næring, men i realiteten skader industrien miljøet både i norske fjorder og økosystemer langt utenfor Norges grenser.

Innhold

Oppdrettsnæringen bidrar til spredning av lakselus, genetisk påvirkning av villaks, utslipp av avføring, fôrrester, næringssalter og miljøgifter – samtidig som produksjonen krever store mengder råvarer til fôr og medfører betydelige klimagassutslipp.

Havforskningsinstituttets risikorapport for norsk fiskeoppdrett for 2026 viser at flere av miljøproblemene ved norsk fiskeoppdrett fortsatt er store. Norsk akvakulturproduksjon økte dessuten med over 200 000 tonn til 1,8 millioner tonn fra 2024 til 2025 – den største årlige økningen siden 1980.1

Lakselus og villfisk

Lakselus finnes naturlig i norske farvann, men når millioner laksefisker holdes tett samlet i åpne merder, får parasitten tilgang til et enormt antall verter. Lus spres fra oppdrettsanleggene med havstrømmene og kan smitte villaks, sjøørret og sjørøye.

Klimaendringene kan forsterke problemet ytterligere. Høyere sjøtemperaturer kan gi bedre forhold for lakselus og samtidig utsette oppdrettsfisken for mer varmestress, sykdom og behov for behandling. Dermed risikerer man en negativ spiral der klimaendringer gjør oppdrettsnæringens eksisterende miljø- og velferdskonsekvenser enda større.2

Lakselus finnes naturlig i norske farvann, men når millioner laksefisker holdes tett samlet i åpne merder, får parasitten tilgang til et enormt antall verter.

I 2021 kom atlantisk laks for første gang inn på Norsk rødliste for arter, i kategorien "nær truet". Ifølge Artsdatabanken er innkryssing av rømt oppdrettslaks og lakselus vurdert som de største truslene mot villaksen, mens infeksjoner knyttet til lakseoppdrett også utgjør en betydelig trussel.3

Ifølge Artsdatabanken er innkryssing av rømt oppdrettslaks og lakselus vurdert som de største truslene mot villaksen, mens infeksjoner knyttet til lakseoppdrett også utgjør en betydelig trussel.

Når oppdrettslakser rømmer, kan de vandre opp i elvene og gyte sammen med villaksene. Oppdrettslaksen er gjennom flere generasjoner avlet for et liv i fangenskap, og innkryssing kan derfor endre egenskaper som villaksbestandene har utviklet gjennom lokal tilpasning over svært lang tid. Forskning har vist at genetisk påvirkede bestander blant annet kan få endret vekst, endret alder ved kjønnsmodning og redusert overlevelse.4 Dette fenomenet er kjent som "burden of captivity"; hvor oppdrettede dyr har fått egenskaper mindre egnet for naturlige forhold, og kan videreføre disse egenskapene og svekke ville artsfrender.

Avføring, fôrrester og miljøgifter havner rett i fjorden

Avfallsstoffene fra oppdrettsmerder slippes direkte ut i havet. Avføring, fôrrester og stoffer som nitrogen og fosfor spres i vannmassene eller synker ned på havbunnen. Organisk materiale kan endre bunnmiljøet under og rundt anleggene. Dersom tilførselen blir stor, kan oksygennivået falle og artssammensetningen endres.5

Oppdrettsanlegg er også en kilde til utslipp av miljøgifter. Nøtene må holdes fri for begroing, og kobber brukes som impregnering fordi stoffet er giftig for organismene som ellers ville festet seg på nøtene.

I 2024 ble det brukt 564 tonn kobber som impregneringsmiddel i norsk akvakultur.

I 2024 ble det brukt 564 tonn kobber som impregneringsmiddel i norsk akvakultur. Havforskningsinstituttet viser til at det i EU antas at rundt 80% av kobberet som brukes til dette formålet, slippes ut i miljøet. Det tilsvarer utslipp av rundt 451 tonn kobber fra norske anlegg i 2024. Kobber kan hope seg opp i sedimentene rundt anleggene og er giftig for marine organismer ved høye konsentrasjoner.6

Bruken av kobber er redusert siden toppåret 2019, men økte igjen fra 306 tonn i 2023 til 564 tonn i 2024. Samtidig brukes alternative midler. Ett av disse er tralopyril, og Havforskningsinstituttet har uttalt følgende om dette middelet: "Det er dokumentert at tralopyril er svært giftig for marine organismer, særlig i tidlige livsstadier. Tralopyril hemmer energiproduksjonen i cellene og kan føre til død". 7

Klimaavtrykk

Laks fremstilles ofte som et "klimavennlig" alternativ til andre animalske produkter. Men produksjon av fôr og transport av laks er store bidragsytere til klimautslipp. En analyse utført av SINTEF, Asplan Viak og RISE viste et klimaavtrykk på mellom 4,8 og 28 kilo CO2-ekvivalenter per kilo "spiselig laks" levert til markedet, avhengig blant annet av produkt og transportform.

Fôrproduksjonen sto for rundt 75% av utslippene frem til laksene forlot oppdrettsanlegget. Flytransport ga i tillegg svært store utslag når laks ble eksportert fersk til fjerne markeder.8

En analyse utført av SINTEF, Asplan Viak og RISE viste et klimaavtrykk på mellom 4,8 og 28 kilo CO2-ekvivalenter per kilo "spiselig laks" levert til markedet, avhengig blant annet av produkt og transportform.

Høy dødelighet og dårlig fiskevelferd har også en klima- og ressursside. Fôr, energi og andre ressurser er allerede brukt på fisker som dør før slakt. I 2025 gikk hele 67 millioner oppdrettslaks i sjøfasen tapt i Norge. Over 54 millioner døde i merdene, mens nær ti millioner ble registrert tapt av "andre årsaker". Den totale dødeligheten er for øvrig større – da fiskene også dør når de er yngre.9

Fôrproduksjonen medfører klimabelastning

Oppdrettsnæringen er avhengig av enorme mengder fôr, og råvarene hentes fra både landbruk og fiskerier over store deler av verden. FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) anslår at mer enn 18 millioner tonn fisk globalt ble brukt til produksjon av fiskemel og fiskeolje i 2024 – 20% av fangsten.

Omtrent 90% av fiskemelet og 64% av fiskeoljen gikk til akvakultur. FAO har pekt spesielt på utviklingen i deler av Vest-Afrika, hvor fisker som tradisjonelt har gått til menneskemat i økende grad har blitt brukt til produksjon av fiskemel for eksport.10

Oppdrettsnæringen er avhengig av enorme mengder fôr, og råvarene hentes fra både landbruk og fiskerier over store deler av verden.

Også plantebaserte fôrvarer bidrar til belastning, på samme måte som når planteråvarer brukes til dyrefôr i kjøttindustrien istedenfor å gå til menneskemat. Produksjon av soya og andre fôrråvarer krever store arealer og kan være forbundet med naturtap, klimagassutslipp og bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel.11

I Norge er det tollfritt å importere råvarer som skal brukes til fiskefôr. Det importeres fiskefôr til årlig over 30 milliarder NOK. Det importeres fra EU-land, men også store mengder fra Brasil. Brasil-importen er nettopp i stor grad soyakonsentrat til fiskefôr.12 Som kjent har Brasil en historie med å ødelegge skogområder for å dyrke soya til nettopp dyrefôr.

Klimaendringene kan forsterke problemene

Oppdrettsnæringen påvirker klimaet, men påvirkes samtidig selv av klimaendringene. Havforskningsinstituttet peker på at varmere vann og marine hetebølger kan gi økt varmestress, sykdom, lakselus og dødelighet. Klimaendringer kan dessuten gjøre fjordene mer sårbare for utslipp.

Organismer som allerede utsettes for havforsuring og temperaturendringer kan samtidig bli mer sårbare for miljøgifter og andre utslipp fra oppdrettsanlegg.

Økt lagdeling og dårligere utskifting av bunnvann kan gi lavere oksygennivå, slik at avføring og fôrrester brytes saktere ned. Organismer som allerede utsettes for havforsuring og temperaturendringer kan samtidig bli mer sårbare for miljøgifter og andre utslipp fra oppdrettsanlegg.13 En produksjonsmengde som gir en viss påvirkning i dag, kan få større konsekvenser i et varmere og mer ustabilt hav.

Fangst av rensefisk

En del av fiskene som brukes til "rensefisk" i oppdrett er viltfangede. Dette har ført til press på bestandene. Havforskningsinstituttet skriver: "Det er gjennom tidligere og pågående studier dokumentert at fiskeriet kan ha en bestandsregulerende effekt på både bergnebb, grønngylt og berggylt." Videre skriver de at det for berggylt har foregått "overfiske". Arten har vært "etterspurt" av næringen, og er samtidig den som er minst tallrik.14

Miljøproblemer internasjonalt

Det britiske forskningsbyrået Just Economics publiserte i 2021 en rapport som regnet ut de økologiske, økonomiske og sosiale kostnadene av lakseoppdrett i Skottland, Canada, Chile og Norge – de landene som kontrollerer 96% av all lakseproduksjon i verden.15

Deres beregninger viser at til sammen har lakseoppdrettsindustrien globalt kostet samfunnet som helhet dyrt. Mellom 2013-2019 tilsvarte de miljø- og samfunnsøkonomiske kostnadene 50 milliarder amerikanske dollar, hvor av norsk oppdrettsindustri sto for 28 milliarder. Kostnadene er beregnet som følge av dødelighet, fôrforbruk og bekjempelse av lus i anleggene, men også samfunnsøkonomiske og miljømessige tap som følge av dårlig fiskevelferd, konsekvenser av bruk av villfisk i fôr, påvirkning på bestander av villaks, lokal forurensing og klimagassutslipp.

Flere norske selskaper har blitt dømt for lovbrudd og opererer på måter som ikke ville blitt godtatt i Norge.

Just Economics skriver i sin rapport: "Atlantisk laks kan kun oppdrettes under visse forhold, og ettersom havene blir varmere og tilgjengelige lokaliteter i økende grad utnyttes, er industrien i ferd med å gå tom for ledige steder å drive oppdrett. Dette betyr at kilder til vekst forsvinner, noe som skaper press til å finne oppdrettslokaliteter i mindre gunstige miljøer, og til å øke bestandstettheten – som videre forsterker de miljømessige belastningene". Økonomisk fortjeneste på bekostning av miljø og fiskevelferd er "falsk økonomi", understreker forskerne bak rapporten.

Norge har også direkte ansvar for miljøproblemer knyttet til oppdrett i andre land. Chile er et godt eksempel på dette, med nærmere 60 norskeide selskaper innenfor lakseoppdrett og shipping.16 Lakseoppdrett er årsak til en rekke alvorlige miljøproblemer i Chile.17

Flere norske selskaper har blitt dømt for lovbrudd og opererer på måter som ikke ville blitt godtatt i Norge. Nova Austral var et delvis norskeid selskap som omtaltes som en "serieforbryter" av chilenske myndigheter. Selskapet hadde 19 lakseoppdrettsanlegg i Alberto de Agostini nasjonalpark sør i Chile.18 I 2019 avdekket en lokal avis at Nova Austral hadde gitt falsk informasjon om fiskedødelighet til myndighetene.19 Selskapet ble også anmeldt for å ha drept fredede sjøløver i 2020.20

I 2020 fikk Mowi en bot på nærmere 60 millioner kroner for at omkring 650 000 antibiotikafôret laks rømte fra deres anlegg.

I 2020 fikk Mowi en bot på nærmere 60 millioner kroner for at omkring 650 000 antibiotikafôret laks rømte fra deres anlegg. Boten er den største for en miljørelatert hendelse i landets historie.21 Mowi bestrider dommen ved blant annet å hevde at rømt laks ikke skader det lokale miljøet.22 Men forskere peker derimot på at rømt laks er et av de største miljøproblemene forårsaket av næringen.23 24

"Rømt laksefisk blir ansett blant de mest alvorlige truslene for havmiljøet. Ett hundre og ni utslippshendelser ble raportert i Chile i 2004-2021, noe som representerer 8.53 millioner rømte laks."

- Bravo et al, 2023

En studie fra 2023 på rømming fra oppdrettsanlegg i Chile, konkluderte: "Rømt laksefisk blir ansett blant de mest alvorlige truslene for havmiljøet. Ett hundre og ni utslippshendelser ble raportert i Chile i 2004-2021, noe som representerer 8.53 millioner rømte laks."25

  1. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026". Prosjektnr: 16358. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 11.02.26
  2. "Effekten av klimaendringer på risiko for dårlig dyrevelferd og negative miljøeffekter av fiskeoppdrett – kunnskapsstatus". Prosjektnr: 15742. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 15.04.26
  3. "laks Salmo salar Linnaeus, 1758". Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. 2021
  4. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026". Prosjektnr: 16358. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 11.02.26
  5. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026". Prosjektnr: 16358. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 11.02.26
  6. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026". Prosjektnr: 16358. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 11.02.26
  7. "Kunnskapsbestilling - Nye impregneringsmidler". Prosjektnr: 16324. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 17.08.26
  8. "Greenhouse gas emissions of Norwegian salmon products". Johansen et al. SINTEF, Asplan Viak og RISE. 15.11.22
  9. "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026". Prosjektnr: 16358. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 11.02.26
  10. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2026". FAO. 2026
  11. "Water scarcity- and carbon footprints of aquafeed: The case of land-based and ocean-based Atlantic salmon (Salmo salar) farming in Iceland". Vásquez-Mejía et al. Agricultural Water Management. Vol 314. June 2025
  12. "Omverdenen til norsk landbruk og matindustri - rapport for 2025". Kap 3.1.3. Landbruksdirektoratet. 13.02.26 (PDF)
  13. "Effekten av klimaendringer på risiko for dårlig dyrevelferd og negative miljøeffekter av fiskeoppdrett – kunnskapsstatus". Prosjektnr: 15742. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 15.04.26
  14. "Leppefisk kvoterådgivning for 2026". Prosjektnr: 15638. Havforskningsinstituttet. Hi.no. 22.04.26
  15. "Dead Loss: The high cost of poor farming practices and mortalities on salmon farms". Just Economics. Justeconomics.co.uk, per 2021
  16. "NORWEGIAN COMPANIES IN CHILE". Norway.no, per july 2025 (PDF)
  17. "Environmental issues in Chilean salmon farming: a review". Quiñones et al. Reviews in Aquaculture. Vol 11. Issue 2. Page 375-402. April 2019
  18. "Chile's environmental watchdog fines "serial offender" Nova Austral once again". Seafoodsource.com. 13.09.21
  19. "Chile’s prosecutor files suit against Nova Austral, executives". Seafoodsource.com. 15.06.20
  20. "Autoridades reciben quinta denuncia por matanza de lobos marinos en salmoneras". Fundacion Terram. Terram.cl. 04.09.19
  21. "Mowi ilagt rekordstor bot for lakserømming i Chile". Aftenposten.no. 22.08.20
  22. "Mowi Chile to fight £5.1m fine imposed for 2018 fish escape". Fishfarmingexpert.com. 21.08.20
  23. "¿Cuál es el impacto ambiental de un escape masivo de salmones?". Facultad de Ciencias Biológicas. Biologia.uc.cl. 01.07.20
  24. "Marine communities of the newly created Kawésqar National Reserve, Chile: From glaciers to the Pacific Ocean". Friedlander et al. PLoS ONE. April 2021
  25. "Causal analysis of escapement of farmed salmonids in southern Chile". Bravo et al. Latin american journal of aquatic research. July 2023
Hovedfoto: Fiskeridirektoratet

Fakta