Havvern

Oppdatert 24.09.2026

NOAH fokuserer på dyrs rettsvern som enkeltindivider – og for fisker er dette ekstra viktig. Samtidig har NOAH sett behov for å arbeide også for å verne miljøet havdyrene lever i.

Innhold

En av de største truslene mot havmiljøet i sin helhet er fiskeriene – masseutnyttingen av ville fisker. Samtidig er den industrielle oppdretten av fisker en stor trussel for havet langs kysten og alle dyrene som lever der. Å verne fiskene fra utnytting og å verne havet, sammenfaller på mange måter; havdyrene trenger mer vern og mindre utnytting.

Marine verneområder

I februar 2022 publiserte FN en ny klimarapport, og ga en klar anbefaling om å verne opptil 50% av natur på land og i hav.1 Norge jobber likevel systematisk mot vern av hav i internasjonale fora og står først i rekken når det gjelder å utnytte havets innbyggere både i gjennom til fiskeri, fiskeoppdrett og sjøpattedyrfangst.2 Dyrene i havet trenger sterkere vern – ikke økt fangst – derfor jobber NOAH for å verne større havområder i Norge.

NOAH jobber aktivt politisk for at myndighetene skal verne minst 30% av havområdene rundt Norge. NOAH kontakter politikere før hvert stortingsvalg for å få de politiske partiene til å ta inn vern av 30% natur i partiprogrammene, og før valget 2021 tilsluttet MDG, Venstre og SV seg mål om å verne 30% av all natur.3 NOAH jobber også for at Norge skal slutte seg til internasjonale avtaler for vern av marint liv og hav. I 2020 sendte NOAH innspill til havseksjonen i Klima- og miljødepartementet angående forvaltningsplan for havområdene. Her oppfordret NOAH til at forvaltningsplanen ikke skulle legge opp til mer oljeboring og at Norge bør begrense næringsaktivitet i iskantsonen for å beskytte en rekke sårbare arter.

NOAH deltar også aktivt i arbeidet til internasjonale miljøsammenslutninger som jobber for havvern. NOAH er akkreditert hos FNs miljøprogram som jobber aktivt for å beskytte marine arter og verne havene. I tillegg er NOAH akkreditert hos den internasjonale hvalfangstkommisjonen og har deltatt på flere IWC-møter. NOAH fikk status som observatør under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) i 2022. CBD pålegger alle medlemslandene å jobbe sammen for å sikre naturmangfoldet på kloden. Vern av havområder er et sentralt tema i arbeidet til CBD, og det ble enighet allerede i 2004(vedtak VII/54) at beskyttelse av marine og kystnære områder er essensielt i bevaring av biologisk mangfold. CBD holdt COP 15-møtet i Montreal, hvor "Parisavtalen for naturen" ble vedtatt i 2022.

Naturavtalen inkluderer et mål om å sikre at minst 30% av land, innlandsvann og kyst- og havområder, spesielt områder av særlig betydning for biologisk mangfold, er effektivt bevart innen 2030.5 NOAH jobber for at regjeringen skal innse at vern er et viktig virkemiddel, slik naturavtalen stadfester, blant annet gjennom deltakelse i FORUM.

Norge har også marine verneområder. Men disse områdene er ikke reelt vernet. Det drives trålefangst i verneområder, stikk i strid med internasjonal standard for havvern. Havforskningsinstituttet uttalte i 2021 at Norge feilrapporterer til FN, og uttalte: "Hvis bunntråling er å betrakte som industrielt fiske, så er det trolig grunn til å argumentere for at ingen av de norske marine nasjonalparkene (med mulig unntak for Jomfruland nasjonalpark) innfrir kravene for å melde inn sine sjøområder som marine verneområder til CBD."6

NOAH setter fokus på Norges manglende vern i verneområder, sender innspill til høringer og politiske prosesser om forbud mot praksiser som tråling, samt krav om totalt vern av verneområder. Eksempelvis skrev vi innspill til innspill til høring av ny lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet i 2024, og innspill til fiskeritiltak i Oslofjorden i 2025 – hvor resultatet ble strengt vern.7

NOAH jobber også mot annen inngripen i havet som kan skade dyr, eksempelvis utbygging. I 2022 svarte vi på høring om vindmøllepark i Skagerrak, og påpekte at massiv utbygging i havet kan gå på bekostning av en rekke ulike havdyr.

Arbeid for å minske forbruk av havdyr

NOAHs arbeid for mer plantebasert forbruk er også viktig for å verne havet som helhet – da utnytting av fisker er den fremste grunnen til at biodiversiteten i havet er i fare: NOAH fremmer tang- og tareproduksjon som dyre- og miljøvennlig alternativ til fiskeoppdrett og fiskeri. I 2022 promoterte vi at tang- og tareproduksjon må defineres som "sjømat", noe som ble vedtatt, og i hvert statsbudsjett fremmer vi satsing på dette.

NOAH gir innspill om plantebasert sjømat istedenfor utnytting av havdyr i flere sammenhenger, som Havbruksmeldingen (2025-2026) og Matsystemutvalget (2026). Myndighetene promoterer konsum av havdyr svært aktivt, og i 2026 ble det satt i gang et "sjømatnettverk" for å øke konsum av "sjømat".8 I slike sammenhenger jobber NOAH aktivt for fokus i så stor grad som mulig skal snu fra konsum av fisker til konsum av plantebasert sjømat.

Bifangst og forurensing

Et ukjent antall fisker blir offer for bifangst hvert år, og kastes ut i havet igjen for å dø. Det finnes ingen individregistrering av dette, men forskere ved Havforskningsinstituttet har anslått 5000 tonn urapportert bifangst.9 NOAH har krevd registrering av, og tiltak mot, bifangst i flere innspill.

Spøkelsesfiske er en form for "bifangst" man har lite oversikt over, hvor fiskeredskaper som er tapt fortsetter å drepe dyr. Den type plastsøppel, såkalt makroplast, som er farligst for dyr, kommer fra fiskeindustrien. Den kalles også ALDFG – "Abandoned, lost or otherwise discarded fishing gear" eller "spøkelsesutstyr": Det er laget nettopp for å fange havdyr – og det fortsetter det å gjøre selv om det er blitt til søppel.

46% av artene på IUCNs internasjonale rødliste for truede arter har blitt påvirket av "spøkelsesutstyr".10 Studier antyder at opptil 70 % av makroplast (i vekt) er fiskerirelatert, og den såkalte "Great Pacific Garbage Patch" som er et havområde med ekstra mye akkumulert plast, består av 86 % fiskeutstyr.11 Stortingsmeldingen om havområdene fra 2020 slo fast at i "norske havområder generelt har fiskeri, akvakultur og skipsfart vært identifisert som de største kildene til marin forsøpling".12

Mikroplast er også et problem for mange havdyr. En studie fra januar 2022 peker på at mye av mikroplasten som finnes i havet kan komme fra slitasje fra rep som brukes bl.a. i fiskeindustrien.13 Forskerne regnet ut at hver gang et rep som var mer enn to år gammelt ble heist opp, ville det frigjøre ca. 37 000 mikroplastbiter.

NOAH jobber mot plast i havet gjennom å jobbe mot den massive fiskeindustrien og fiskeoppdretten. Vi har også pekt på at fiskeriindustrien og fiskeoppdretten ikke ansvarliggjøres på samme måte som andre forbrukere av plast, og krever at norske myndigheter skal endre dette. Da Norge i juli 2021 innførte forbud mot engangsplast, som følge av et EU-direktiv, støttet NOAH opp om dette. NOAH pekte på at direktivet også gjaldt fiskeutstyr. Imidlertid slapp denne industrien produsentansvar for opprydding og forsøpling, og ble heller ikke pålagt andre vesentlige tiltak.14

Miljødirektoratet anbefalte i 2019 produsentansvar for plastsøppel fra fiskeri og fiskeoppdrett, men "anbefalinger har ikke vært fulgt opp videre".15 I februar 2022 tok plastproblemet hovedrollen på FNs toppmøte om biologisk mangfold, og det ble inngått en juridisk bindende "plastavtale". NOAH jobbet videre for at fiskeindustriene ikke skal slippe unna, men først i 2026 varslet regjeringen strengere krav til å fjerne brukt fangstutstyr for næringen.16

EUs kjemikaliebyrå beregnet i 2019 at mye mikroplasten som ender opp i naturen i Europa – jord som hav – kommer fra landbruksproduksjon.17 En FN-rapport fra 2021 slo fast at "jorden er trolig mer mettet med plastforurensing enn havet", og at "landbruksproduksjon – avlinger og husdyrhold – er en voksende kilde til global plastbruk".18 NOAHs arbeid for plantebasert landbruk, som krever mindre landareal og dermed også mindre gjødsel, er derfor også viktig for å hindre en vesentlig kilde til havplast og havforurensing for øvrig. Les mer om produksjon av animalske produkter og miljøkonsekvenser her.

  1. "Climate change: a threat to human wellbeing and health of the planet. Taking action now can secure our future". Ipcc.ch. 28.02.22
  2. "Slik motarbeider Norge vern av havet". Nrk.no. 18.03.22
  3. "Partiene". NOAH - for dyrs rettigheter. Stemfordyrene.no. 2021
  4. COP 7 Decision VII/5. Convention of Biological Diversity. 2004
  5. "Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework". Convention of Biological Diversity. Cbd.int. 22.12.22
  6. "Norge sier havet er vernet – samtidig pågår det utbredt fiske". Nrk.no. 13.04.21
  7. "Innfører forbud: – Kroken på døra for oss her ute". Nrk.no. 29.07.25
  8. "Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss lanserer sjømatnettverk". Pressemelding. Regjeringen.no. 18.09.26
  9. "Robert må kaste god fisk i søpla: – Vi prioriterer ikke denne fisken". Nrk.no. 18.06.22
  10. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2020". Sustainability in action. FAO. 2020
  11. "Dumped fishing gear is biggest plastic polluter in ocean, finds report". Theguardian.com. 06.11.19
  12. Meldinger til Stortinget 20 (2019-2020). Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene. KLD
  13. "Potential microplastic release from the maritime industry: Abrasion of rope". Napper et al. Science of The Total Environment. Vol 804. 15.01.22
  14. "Direktiv om engangsartikler av plast og utstyr fra fiskeri". KLD. Regjeringen.no, per 19.09.18
  15. "Rapport: Gjennomgang av utvidet produsentansvar i Norge". Miljødirektoratet. Miljodirektoratet.no. 10.03.21
  16. "Nye krav skal gi mindre plast i havet". KLD. Regjeringen.no. 14.01.26
  17. "Landbruket verst på mikroplastutslepp". Framtida.no. 19.02.19
  18. "Assessment of agricultural plastic and their sustainability. A call for action". FAO. 2021
Hovedfoto: Pixabay

NOAHs arbeid