Spørsmål og svar

Oppdatert 21.10.2026

Innhold

Hvordan vet vi at fisk kan føle?

Dyrevelferdsmeldingen (2024-2025) slår fast at "synet på fisk har endret seg fra å være usikker på om fisk kan oppleve smerte til at man er sikker på at fisk både føler og oppfatter smerte."1 Dette har bakgrunn i tiår med forskning som viser at fisker har et variert sanseapparat som kan føle et vidt register av følelser inkludert smerte og frykt.2 Når man ser hvordan fisker oppfører seg, at de observerer, husker og lærer av omgivelsene sine, har sosiale interaksjoner, samarbeider og forstår sammenhenger, forstår man at de er bevisste skapninger.3 Leppefisk har før øvrig bestått "speilmarkeringstesten" som noen forskere bruker til avgjøre hvorvidt et dyr innehar selvbevissthet.4

Hvor gammel blir en fisk i oppdrett?

En laksefisk i oppdrett går gjennom en produksjonssyklus som er delt i to/tre faser. Først produseres yngel i et klekkeri. De plasseres i ferskvann for å fôres opp. Dette kalles settefiskproduksjon, eller smoltifisering. Smoltifisering gjør fiskene i stand til å tåle det salte sjøvannet. Etter ferdig smoltifisering settes laksefiskene ut i sjøen for siste fase, det som i industrien kalles "matfiskfasen" eller "sjøfasen". Her fôres laksen opp til slaktevekt. Sammenlagt tar hele prosessen mellom 1,5 til 3 år.

Settefiskproduksjonen varer mellom 8-18 måneder, mens sjøfasen er over en tidsperiode på mellom 1 år og 18 måneder.5 I naturen vil lakseyngel bruke mellom 2 til 5 år på smoltifisering, mens den etter utvandring til havet lever der mellom 1 til 4 år, før den vandrer opp elva igjen for å gyte – noe den kan gjøre flere ganger. En vill laks vil ofte bli over 9 år eller mer.6

Er det mulig med dyrevennlig fiskeoppdrett?

Her er det enkle svaret nei. Bruken av rensefisk alene er tydelig brudd på det dyrevelferdsregelverket, og dødeligheten er opptil 100%. Generelt tåler både rensefisk og oppdrettsfisk svært dårlig betingelsene i merdene. Fiskene har artstypiske behov og deres sameksistens i oppdrett er ikke forenelig med god velferd for noen av artene.

Laksen er avhengig av god vannkvalitet uten for mye forurensing eller for høyt innhold av CO2, ernæringsmessig riktig fôr, bevegelse, hvile, frihet til å gjemme seg fra farer og andre fisk, regulering av kroppstemperatur, riktig pH, salinitet og oksygennivå i vannet. I tillegg opplever fisken å bli håndtert og stresset ved flere anledninger i en produksjonssyklus og de fysiske rammene i anlegget er også skadelige for fisken – som at de ved pumping opplever trenging og får mekaniske skader. Forholdene fører også til utbrudd av sykdommer og økt smittepress – ikke minst med lus. Mange typer lusebehandlingen er svært smertefull for fiskene.

Den mest "skånsomme" behandlingen – i form av rensefisk – har en gedigen dyrevelferdsmessig slagside. Millioner rensefisk lider og dør i merdene. Slik som professor Trygve Poppe uttalte til NRK Folkeopplysningen i 2020, så er bruken av rensefisk i norsk oppdrettsnæring en "massakre".7

Vil lukkede oppdrettsanlegg løse oppdrettsnæringens miljøproblemer?

Lukkede anlegg kan potensielt forhindre at fôrrester og annet avfall forurenser havbunnen og skader ville dyr. Samtidig vil et lukket system ha flere negative konsekvenser for fiskenes velferd i merden.8 De største problemene med lukkede anlegg er knyttet til kvaliteten på vannet og levemiljøet til fiskene. Landbaserte anlegg er avhengig av omfattende resirkulerings- og renseteknologi for sjøvannet som skal inn i anlegget. Et lukket anlegg legger store begrensninger på de naturlige forholdene som laksefisken er avhengig av.

For eksempel kan det oppstå giftig gass i vannet ettersom fôrspill og fekalier fra fiskene sedimenteres. Dette kan føre til massedød. Det er ofte for sent å gjøre noe før konsekvensene utspiller seg.9

Høyt nivå av CO2 i vannet kan gi nyrestein. Problemet oppstår på grunn av forkalkninger/oppsamling av "kornete materiale" i urinveiene og fører til kroniske nyreplager.10 Laksene får problemer med saltbalansen, vekst og fôrutnyttelse og dødeligheten øker. Det ses økende tendenser til nyrestein hos fisk som holdes i landbaserte tanker over lengre tid.11 Økning av CO2 i vannet kan for eksempel komme som følge av redusert pH og kan i tillegg til å føre til nyreskade også forårsake endringer i atferd og appetitt.12

En forskergruppe uttalte i 2018: "Lukkede eller halvlukkede systemer er også utsatt for sykdomsfremkallende utbrudd, særlig hvis det er dårlig biosikkerhet, vannrensing eller desinfeksjonsrutiner".13

Er fisk mer klimavennlig enn andre animalske matvarer?

Det stemmer at oppdrettsfisk slipper ut mindre klimagasser enn for eksempel storfekjøtt, men det er likevel mer klimafiendtlig enn plantebaserte matvarer som belgvekster, korn, nøtter, grønnsaker, frukt og bær. Det er bred enighet blant forskere om at et plantebasert kosthold er det mest klimavennlige.14

I tillegg er det slik at klimaavtrykket til oppdrettslaks ofte ikke regner med arealbruk knyttet til fôrproduksjon, noe som gjør at det totale klimagassutslippet øker. Særlig ved bruk av landbaserte vegetabilske fôrråvarer.15

NOAH jobber for plantebasert akvakultur. Tang og tare er matvekster som kan dyrkes svært klimavennlig i havet, og det krever så å si ingen innsatsmidler. I tillegg fanger det CO2. Tang og tare kan brukes til å lage næringsrike og smakfulle alternativer til kjøtt- og fiskeprodukter, og kan dermed bidra til å dekke behovet for omega 3 og jod, som er typiske næringsstoffer man får via sjømat.16

Myndighetene anbefaler oss til å spise mer fisk. Er det sunt?

Norske myndigheter satser hardt på fiskeoppdrettsnæringen, og det er også et politisk mål å øke konsumet av fisk og sjømat. Dette ligger til og med fast som egen post i Nærings- og fiskeridepartementets statsbudsjett (Kap. 900, post 77: Tilskudd til sjømattiltak), hvor det for eksempel er blitt gitt tilskudd til å øke sjømatkonsum hos barn og unge ("Fiskesprell"). "Fiskesprell" var et samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Norges sjømatråd, hvor fiskesalgslagene gir støtte til innkjøp av fiskeråvarer. Argumentasjonen bak denne satsingen er at "en vridning av kostholdet mot mer fisk kan gi en positiv helseeffekt for store deler av befolkningen i Norge".17 Det samme målet videreføres nå gjennom regjeringens initiativ "Kokkesprell".18

Men EFSA, EUs mattrygghetsorgan, meldte i 2018 at oppdrettslaks utgjør en betydelig risiko for menneskers helse på grunn av forekomsten av miljøgifter.19 Tallene fra EFSA viser også at grensen for inntak av miljøgifter er langt lavere enn hva norske myndigheter tidligere har slått fast, og det kan bety at kostrådene fra Helsedirektoratet har vært helseskadelige.20

I 2019 publiserte Finansavisen en artikkel hvor flere eksperter advarte mot å spise norsk oppdrettslaks, da den er "blant verdens giftigste mat". Særlig ble gravide, barn og unge frarådet fra å spise oppdrettslaks.21 Etter at EFSA kom med sine nye resultater, bestilt Mattilsynet i 2019 en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen (VKM).22 I 2022 konkluderte VKM med at "helsefordelene av å øke inntaket av fisk (…) oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk."23

Dette til tross for at de innrømmer at "økt inntak av fisk (vil) føre til at nesten alle aldersgrupper vil overskride tålegrensen for miljøgiftene som er vurdert", og skriver at de "ikke (har) beregnet i hvilken grad disse helseutfallene bidrar til sykdomsbyrden i Norge". Rapporten har fått faglig kritikk blant annet fra en gruppe leger, som skrev i Tidsskrift for den norske legeforening i 2023: "Vitenskapskomiteens rapport inneholder en rekke henvisninger til studier som er finansiert av industrien (…) 44–100% av befolkningen har et PFAS-inntak over tålegrensen, og fisk er den viktigste bidragsyteren.(…) "fordelene" ved økt fiskeinntak opphever ikke risikoen."24

Fiskeoppdrettsnæringen er en stor eksportnæring for Norge. Hva skal vi leve av hvis den legges ned?

Økonomisk vinning forsvarer verken dyrs lidelse eller miljøpåvirkning. De sammenlagte konsekvensene av næringen fører til betydelige, og potensielt irreversible skader på miljøet og naturmangfoldet. Kostnadene for samfunnet ved å bidra til å ødelegge miljøet i havet, kan bli svært store – og rammer alle. Mens inntektene fra oppdrettsnæringen primært går i lomma på noen få. Det finnes mange næringsmuligheter innenfor bærekraftige næringen – ikke minst innenfor plantebasert havbruk.

Er oppdrettsnæringene i andre land værre?

Norge er verdens største produsent av atlantisk laks, og selskapene som opererer her er multinasjonale kolosser som også har virksomhet i andre land – som for eksempel Chile og Canada. Faktisk er det de norske selskapene som er "verstingene" mange steder. Både Canada og USA er det levert massesøksmål mot flere av de største norske oppdrettsselskapene som Mowi, Lerøy og Grieg Seafood.25 Mowi, som også driver stort i Chile, ble i 2020 ilagt en gigantbot som følge av lakserømming ved et av sine anlegg i 2018, og på grunn av det enorme skaden dette kan ha på naturmangfoldet og miljøet i området. NTB kunne den gang også melde at oppdrettslaksen var blitt gitt et høyt inntak av antibiotika.26

I 2019 var det demonstrasjoner i Chile som følge av daværende fiskeriminister Harald Tom Nesviks (FrP) besøk ved et av selskapet Cermaq sine anlegg. Bakgrunnen for protestene var blant annet hvordan de norske selskapene opererer med doble standarder og at de er "flinkere" i Norge enn i Chile, med tanke på både miljømessig og sosial bærekraft.27

Kan man ikke fiske på en mer skånsom måte?

Å bli fanget – uansett metode – er svært stressende, traumatiserende og smertefullt for fisker og marine arter. Det er også mange ledd i fangstprosessen, som øker mulighetene for skade og lidelse. Ulike fangstredskaper har ulikt skadepotensiale, men et fellestrekk er at det uansett utgjør en fysisk påkjenning for fisken. Når vi vet at fisker kan føle smerte og er emosjonelt i stand til å forstå sine omgivelser, gjør det fangstpraksisene enda mer etisk problematiske. Selv om alle metoder skader dyrene, jobber NOAH for et forbud mot de metodene som skader aller mest først; for eksempel trål.

Skal man ikke høste av naturens overskudd i havet?

Det er ingen naturlov at mennesker skal "høste" andre dyr som har interesse av sine liv. Slik tilstanden er i verdenshavene i dag, så er over 90% av bestandene fullt utnyttet eller overutnyttet, én tredjedel er preget av overfiske, og størsteparten er på smertegrensa av hva som er bærekraftig. Kun en liten prosentandel er "underfisket".28 Vi står også overfor en naturkrise, hvor en mange arter står i fare for å bli utryddet. Når det finnes andre dyre- og miljøvennlige måter å skaffe næringsrik mat fra på – plantebasert mat både fra land og hav - så bør man heller satse på dette fremfor å true det intrikate marine næringsnettet og utsette havdyr for smerte.

Hva gjør NOAH for å hjelpe fiskene i fiskeri og oppdrett?

NOAH jobber for å øke folks bevissthet om hva fiskene og de marine artene må gjennomgå i oppdrettsindustrien, fangst- og fiskerinæringen. Det mest effektive tiltaket for å hjelpe og forhindre lidelse hos fiskene, er at flere slutter å spise dem. NOAH jobber for å øke menneskers valgmuligheter slik at man enklere kan velge dyrevennlig, plantebasert mat – også fra havet. NOAH arbeider også politisk for lov- og forskriftsendringer som vil gavne dyrene, og mot kriminalitet mot dyr. Vi anmelder årlig i snitt 100 saker, også saker som omhandler fisk og marine arter. Les mer om NOAHs arbeid for havdyrene her.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe fiskene?

Hver gang du handler på butikken, eller spiser et måltid, har du muligheten til å ta valg som kan hjelpe dyrene. Det aller beste du kan gjøre for fiskene og miljøet er å spise plantebasert. Du kan sette et godt eksempel, og inspirere andre mennesker til å gjøre det samme. Du kan også hjelpe NOAHs arbeid for dyrs rettigheter ved å bli medlem eller signere vår underskriftskampanje for fiskene.

  1. St.meld. nr. 8 (2024-2025) Om dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
  2. "Fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn - Del A". Nilsson et al. i "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd". Noble et al. FHF prosjekt 901157. 3. utgave. 2018
  3. "Fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn - Del A". Nilsson et al. i "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd". Noble et al. FHF prosjekt 901157. 3. utgave. 2018
  4. "Dead Loss: The high cost of poor farming practices and mortalities on salmon farms". Just Economics. February 2021
  5. "Tema: Laks i oppdrett". Havforskningsinstituttet. Hi.no, per 18.11.20
  6. "Laks". Store norske leksikon. Snl.no, per 18.01.21
  7. "Folkeopplysningen: Laks". Sesong 6. Episode 3. Folkeopplysningen. Tv.nrk.no. 2020
  8. "Ulike typer oppdrettsanlegg". Nofima. Nofima.no, per 21.12.20
  9. "Tre nye forskningsområder i senter for lukkede oppdrettsanlegg". Nofima. Nofima.no, per 23.04.20
  10. "Økt forekomst av nyreproblemer hos norsk oppdrettslaks". Kyst.no, per 05.04.19
  11. "Annual Report 2019 CtrlAQUA - Centre for Closed-containment Aquaculture, eds". Multiple authors. 2020 (PDF)
  12. "Fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn - Del A". Nilsson et al. i "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd". Noble et al. FHF prosjekt 901157. 3. utgave. 2018
  13. "Fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn - Del A". Nilsson et al. i "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd". Noble et al. FHF prosjekt 901157. 3. utgave. 2018
  14. "Climate change and land: An IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems". IPCC. 2019. / "Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers". Poore & Nemecek. Science. Vol 360. Issue 6392. Page 987-992. June 2018. / "Growing Better: Ten Critical Transitions to Transform Food and Land Use". The Global Consultation Report of the Food and Land Use Coalition. FOLU. 2019
  15. "Oppdatert klimaregnskap for norsk sjømat". Fisk.no, per 07.02.20
  16. "Storstilt taredyrking er klimahjelp". Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF. Gemini.no, per 27.11.18
  17. Prop. 1 S (2020-2021). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): For budsjettåret 2021. Nærings- og fiskeridepartementet. 2020
  18. "Regjeringen vil ha hele Norge til å spise mer sjømat". Pressemelding. Regjeringen.no. 30.04.26
  19. "Risk for animal and human health related to the presence of dioxins and dioxin‐like PCBs in feed and food". EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain (CONTAM) et al. EFSA Journal. Vol 16. Issue 11. November 2018
  20. "Rapport om miljøgifter: Kan få konsekvenser for norske kostholdsråd". Nrk.no, per 26.11.18
  21. "Norsk oppdrettslaks er blant verdens giftigste mat". Finansavisen.no, per 09.07.19
  22. "Bestilling av nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold". Referanse 2019/40339. Mattilsynet. 14.02.19
  23. "Fisk i norsk kosthold - nytte- og risikovurdering". Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Vkm.no. 07.06.22
  24. "Bør vi spise mer fisk – eller mindre?". Tidsskriftet.no. 22.06.23
  25. "Massesøksmål mot norske oppdrettskjemper i USA". E24.no, per 25.04.19. / "Canada-søksmål mot norsk laks: – Virker ikke like skummelt". E24.no, per 10.01.20
  26. "Mowi ilagt rekordstor bot for lakserømming i Chile". E24.no, per 22.08.20
  27. "Fiskeriministeren: – Forventer at norske selskaper i Chile følger reglene". E24.no, per 30.03.19
  28. "The State of World Fisheries and Aquaculture 2020". Sustainability in action. FAO. 2020
Hovedfoto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet

Fakta