Spørsmål og svar

Hovedfoto: Christopher Michel / flickr

Hvorfor bør man være imot hvalfangst?

Dyr føler smerte og frykt på samme grunnleggende måte som oss selv, og de kjemper for sitt liv som vi ville ha gjort.1 Man har ingen logisk grunn til ikke å ta hensyn til disse evnene hos andre dyr. Norge trenger ikke hvalfangsten – tvert imot kosten fangsten samfunnet flere millioner hvert år. Hvalfangerne krenker hvalenes vitale interesser – behovet for å unngå smerte og frykt og for å opprettholde livet – i et forsøk på å tjene penger på unødvendige produkter under begrunnelsen av at det er en “tradisjon".2

Er hvalfangst mindre “human” enn andre måter å ta livet av dyr på?

Så godt som alle drap av dyr involverer smerte for dyret – det gjør vondt både å få strømstøt på slakteri, bli skutt i skogen eller bli sprengt eller skutt i hjel i havet. NOAH bekjemper alle former for nedslakting av dyr for profittformål, og setter ikke ulike dyrs lidelse opp mot hverandre.

Ikke desto mindre er det noen særegne trekk ved hvalfangsten som man bør være klar over: Fangstmetodene som brukes kan ofte skade dyrene istedenfor å drepe dem og kan forårsake langvarige lidelser. Risikoen for dette er stor under den kommersielle fangsten, hvor fangstmannen ofte har kun sekunder til å sikte og hvor havforholdene gjør det vanskelig å treffe målet.3 Hvalene er også vitne til at andre dyr slaktes. De fleste kjønnsmodne hunnhvaler er drektige når de blir jaktet på, og noen er høydrektige. Det er heller ikke utelukket at noen hunnhvaler kan være i følge med diende unger. I følge Viltloven er de fleste viltarter fredet i yngeltiden,4 men dette blir ikke tatt hensyn til når det gjelder hvalfangst.

Er det “verre” å drepe hval enn å utnytte dyr på andre måter?

Hvis en hvalfanger isteden begynte med burhøns eller pelsdyr oppdrett, er dette selvsagt ikke “bedre” på noen måte. Det finnes dessverre utallige måter for mennesker å utnytte og plage dyr for profittformål, og NOAH arbeider mot all utnytting fordi dyr har rett til sitt eget liv. En hval har like mye rett til å leve sitt liv som andre dyr. De fleste mennesker synes også at man i det minste ikke skal drepe dyr for unødvendige luksusformål. Hvalene drepes for å få et “delikatesseprodukt” – og hvor mange er det egentlig som synes en hvals liv er mindre verd enn enkeltes ønske om å måtte ha akkurat denne rettet på middagsbordet?

Utgjør den mengden fisk som hvalene spiser direkte tap for fiskeriene?

Når det regnes ut hvor mye fisk hvalene spiser, forledes man til å tro at denne fisken ville tilfalle fiskerne, bare hvalene ble ryddet av veien. Imidlertid er samspillet i havet langt mer komplisert enn som så: hvis hvalen blir borte, vil blant andre fiske arter konkurrere med menneskene isteden.5 Men det virkelige spørsmålet burde være: Utgjør den mengde fisk som fiskeriene håver på land direkte tap for miljøet i havet? Svaret på dette er selvsagt ja – fiskeriene har bidratt til krise i flere fiskebestander og påvirket en rekke andre arter som blir tatt som “bifangst”.6

Er hvalfangst “miljøvennlig”?

Når hvalfangerne eller norske myndigheter kaller det miljøvennlig å drive fangst på en allerede sterkt redusert dyreart til tross for at et verdensomfattende forbud er innført, må man spørre hva som er “vennlig” mot miljøet i disse handlingene. Hvalene er en naturlig del av faunaen – det gavner ikke miljøet i havet at hvalene blir drept av mennesker.

Med dagens høye fangsttall kan fangsten derimot risikere å sette vågehvalbestanden i fare – særlig sett i sammenheng med usikkerheten rundt hvordan hvalartene vil klare å takle de store miljøendringene som følger av nåtidens klimaendringer.7

Er det en norsk rett å drive hvalfangst?

Hvalfangst er en måte å tjene penger på for et lite antall nordmenn som er involvert i fangst og produksjon og salg av hvalkjøtt. Det burde ikke være et større nasjonalpolitisk anliggende å beskytte denne næringen enn å sørge for at enhver annen liten butikk, produsent eller næringsdrivende rundt om i landet, får penger i kassa. Hvalfangstnæringen er imidlertid ikke uproblematisk som næring – den baserer seg på at dyr opplever lidelse og blir drept. Og i tillegg går den i mot internasjonale bestemmelser.8

Visse mennesker har alltid utnyttet både dyr og andre mennesker grovt for å tjene penger – er dette deres rett? NOAH mener at det ikke er noens rett å slakte ned dyr i tusentall for å produsere pels og andre unødvendige produkter for salg. Internasjonale organisasjoner påpeker også at hvalene ikke tilhører Norge -  det er ikke riktig at norske politikere alene skal bestemme over dyr som vandrer gjennom verdenshavene.

Hva er hovedproduktet fra hvalfangsten?

Det er hverken reelle behov eller stor etterspørsel for hvalkjøtt i nordmennenes kosthold i dag. Til forskjell fra forbrukere i Japan og Grønland spiser heller ikke nordmenn spekk. Derfor kastes både spekket og skrotten over bord etter at fangstmennene har tatt det de vil ha.9

Er det sant at organisasjoner er imot hvalfangst fordi de “tjener penger” på å være det?

Penger som motiv er faktisk grunnen til at selve hvalfangst drives – hvalfangst er en næring, d.v.s. noe man gjør for å tjene så mange penger som mulig til seg selv. Det er derfor merkelig at hvalfangerne prøver å legge dette motiver over på de som er motstandere av fangsten. I motsetning til fangstorganisasjonene som får støtte til både fangsten i seg selv og sitt PR-arbeid fra staten,10 har NOAH aldri mottatt slik støtte til arbeid mot hvalfangst. I vårt samfunn trenger man penger for å kunne påvirke. Men mens fangsorganisasjoner og andre som utnytter dyr ofte selektivt støttes økonomisk av myndighetene, er NOAH og andre organisasjoner som kjemper for dyrs rettigheter er avhengige av privat støtte fra folk som bryr seg om hvordan vi behandler andre levende vesener. Vi oppfordrer deg derfor til å ta hvalnæringens “beskyldninger” på alvor, og støtte NOAHs arbeid for å fremme respekt for dyr!

Les mer om NOAH her.

Hvorfor drives det hvalfangst?

Det drives hvalfangst fordi noen tjener penger på det – og de som tjener penger på det har så sterk politisk innflytelse at næringen er lønnsom for de involverte til tross for at den ikke er lønnsom i seg selv. Staten finansierer hvalfangsten og viser i tillegg sin støtte til næringen ved å spre propaganda for den norske hvalfangstnæringen gjennom sine nettsider.

Motstanden mot sel- og hvalfangst er stor mange steder i verden, og norsk hvalfangst er dessuten et brudd på IWCs internasjonale forbud mot kommersiell hvalfangst. Dette har gjort at norske myndigheter har gått aktivt ut for å forsvare seg, slik man kan se på Norges offisiele ambassade-nettsteder og andre offentlige publikasjoner.

Påstand: “Fangst av hval og sel har siden de tidligste tider utgjort en viktig del av næringsgrunnlaget for bosetningen på norskekysten. (…)I Norge har (vågehvalkjøtt) lang tradisjon som en del av kostholdet."11

NOAHs svar: Vågehvalfangst er sesongarbeid som utøverne på ingen måte er avhengige av økonomisk. Tvert imot er markedet vanskelig for hvalkjøtt også i Norge, og bare 7 % spiser hvalkjøtt nå og da.12 Mange har aldri smakt det. Under hvalfangstnæringens “glanstid” – som for øvrig faller sammen med perioden da de store hvalartene ble brakt på randen av utryddelse – kunne nok myndighetens påstand stemme. Når myndighetene idag prøver å male et bilde utad av et moderne Norge hvor hvalkjøtt og hvalfangst er næringsmessig viktig, er det å strekke fakta vel langt. Tvert imot kan fangsten være en trussel for andre større næringer, som f.eks. turistnæringen. Regjeringen innrømmer selv at hvalfangstnæringen har svekket lønnsomhet.

Påstand: “Vågehval i norske farvann er ikke truet; i h.t. internasjonalt godkjente anslag teller de bestandene norske fiskere høster av, mer enn 100.000 dyr."13

NOAHs svar: Men selv om vågehvalpopulasjonen i norske farvan ikke er på randen av utryddelse, er den langt fra gjenopprettet til den opprinnelige størrelsen før den massive utnyttingen startet: Man regner med at dagens populasjon er under 50 % av den opprinnelige. For andre av de store hvalartene er tallene enda dårligere – finnhval og knølhval er bare 5-10 % av sine opprinnelige populasjoner14. At det finnes hvaler betyr for øvrig ikke at det i seg selv rettferdiggjør å ta livet av dem – dyr er individer med smertefølese og evne til opplevelse, ikke nummer i en statistikk.

Påstand: “Forskning, regulering og kontroll gjør dagens norske hvalfangst til en svært miljøvennlig måte å skaffe mat på."15

NOAHs svar: Myndighetene kaller hvalfangst en “grønn næring”, selv om de ikke legger frem konkret belegg for sine påstander – det er ikke redegjort for hvor mye ressurser drivstoff, utstyr til fangst og behandling av hvalkjøttet i realiteten forbruker. Hovedproblemet med denne påstanden er imidlertid at norsk fangst utføres utenfor internasjonal kontroll og i strid med nedlagte forbud mot kommersiell fangst. Allerede idag tar Norge livet av hvaler i en populasjon som er under halvparten av sin opprinnlige størrelse. Dersom myndighetene ser for seg at hvalkjøttkonsumet skal øke fra de 7 % som idag av og til spiser kjøttet, vil det selvsagt kunne true den allerede halverte bestanden igjen. De som er interessert i virkelig miljøvennlig mat, kan isteden følge eksempelet til lederen i FNs klimapanel og velge vegetarisk – se her for mer informasjon.

Påstand: “Norge har vært en drivkraft og et foregangsland i (arbeidet med å forbedre fangstmetodene). I dag er metodene like gode som eller bedre enn de som brukes i annen storviltjakt. Dette gjelder både m.h.t. hvor raskt dyret dør, og andelen skadeskutte dyr."16

NOAHs svar: Det er viktig å være klar over at andre land er langt større pådrivere og foregangsland for dyrevernhensyn i IWC – blant annet i forbindelse med å promotere ikke-dødelig forskning på hval isteden for forskningsfangst. Men det stemmer at Norge har bedrevet forskning på fangstmetoder. Kun Norge og Japan fanger et større antall hvaler årlig (flere land fanger mindre antall), og Norge kommer bedre ut med hensyn til avlivingstider enn Japan. Imidlertid lever 20 % av hvalene som Norge fanger i flere minutter til opptil en time med sprengharpunen i kroppen. Dødstiden for de øvrige 80 % er heller ikke lett å bedømme.17 Både i forhold til skadeskyting og dødstider finnes det for øvrig ikke statistikk fra de siste årene. I 2004 sluttet myndighetene å samle slik statistikk. Det er en velkjent strategi å sette former for utnytting opp mot hverandre. Men for NOAH blir ikke lidelsen til hundrevis av hvaler mindre viktig selv om mange elger, rådyr og ryper også opplever lidelser under jakt på land. Faktum er at en bevegelig harpun, en bevegelig hval som bare er synlig i få sekunder, lang avstand fra harpun til offer, og et dyr som på rett og slett på grunn av størrelsen er vanskelig å drepe, er faktorer som gjør lidelser i dødsøyeblikket mer enn sannsynlige.

Påstand: “Trass i gode og internasjonalt aksepterte rutinar for avlivning av sjøpattedyr, oppstår det til tider kampanjar mot norske fangstnæringar basert på feilinformasjon om avlivning."18

NOAHs svar: Dette står dessverre å lese i Stortingsmelding nr. 46 om sjøpattedyr av 2009, til skuffelse for alle som forventer objektivitet av en stortingsmelding. NOAH og Dyrebeskyttelsen Norge som begge driver kampanje mot hvalfangst, har i møte med Norges hvalfangstdelegasjon på dirkete spørsmål fått bekreftet at man ikke mener at disse organisasjonene bedriver “feilinformasjon” om avlivingen. Det forble uklart hvilke utenlandske kampanjer regjeringen hadde i tankene da de skrev dette.

Påstand: “(Vågehvalen) spiser opp fisken! Den spiser halvannen millioner tonn. Den tar ut like mye som norske fiskere tar opp av havet hvert år. Det spiser vågehvalen. Og da kan vi ikke bare sitte stille og si jaha, vi får la det være da.”

NOAHs svar: Dette er Gro Harlem Brundtlands ord i det berømte intervju med Niels Chr. Geelmyeden. Og helt siden Gro uttalte denne grunnen til å fange hval, har argumentet “hval spiser opp fisk” dukket opp med jevne mellomrom. Men vitenskapen er i utakt med påstanden. En metode som er blitt brukt for å se på den vitenskapelige usikkerheten rundt dette temaet er såkalte sensitivitetsanalyser for å utforske resultatene fra et vidt spekter av antagelser om størrelse på hvalbestander, matinntak, og fiskebiomasse. Slike studier viser at selv en total utryddelse av bardehvaler ikke vil føre til vesentlig økning i biomassen for kommersielt utnyttede fiskearter. Som kontrast, vil kun små minskninger i fiskeri-aktiviteten føre til betydelig økning i fiskebiomassen. I tillegg er det mulig at det å fjerne eller reduksere antall hvaler fra marine økosystem kan resultere i mindre “tilgjengelig” fisk for fiskeriene, på grunn av at enkelte hvalarter spiser fiskearter som også er predatorer for de kommersielt utnyttede fiskeartene. I dag er de fleste fiskepopulasjoner og mange hvalpopulasjoner alvorlig redusert, og forskningen peker på mennesklig overutnytting som årsak.19

Påstand: “Dei seinare åra har ikkje den norske kvalfangsten vekt nemnande interesse i den internasjonale opinion. Det er ro rundt norsk kvalfangst, og det er grunn til å tru at dette langt på veg kan forklarast med at Noreg understrekar så sterkt det vitskaplege grunnlaget for forvaltninga."20

NOAHs svar: Dette er mer ønsketenkning en realitet, all den stund de fleste store dyre- og miljøvernorganisasjoner internasjonalt har kampanjer mot hvalfangst – ikke minst den norske. Når det gjeder andre lands myndigheter er det heller ikke her noen grunn til å juble for Norge – flertallet av land i IWC har en uttalt kritisk holdning til norsk hvalfangst, og det er vedtatt flere resolusjoner som fordømmer Norge. Når det likevel er en viss “ro rundt norsk hvalfangst” i IWC for øyeblikket, i den forstand at hvalfangstnasjonene ikke kritiseres så åpenlyst som tidligere, kommer dette neppe av at den norske regjering har overbevist sine meningsmotstandere. Grunnen er nok heller at IWC de siste årene har innført en politikk om at alle forslag skal kunne vedtas med konsensus – dette resulterer igjen i at vernelandene legger bånd på seg i kritikken og at svært få kontroversielle forslag kommer opp i det hele tatt.

Påstand: “Vågehvalen er den minste av bardehvalene, og fangsten av den er vesensforskjellig fra fortidens kapitalintensive, industrielle fangst av storhval, hvor hvalolje var det viktigste produktet."21

NOAHs svar: Strengt talt er den eneste forskjelen på dagens hvalfangst og fortidens hvalfangst at man idag har et internasjonalt samfunn som vokter hvalfangstnasjonenes skritt nøye, bl.a. gjennom IWC. Det politiske klimaet for å sette i verk stor-fangst er dermed dårlig. Men norske myndigheter uttrykker ønske om å øke fangst-kvotene på vågehval, vurderer fortløpede å starte fangst på andre hvalarter og bevilger midler til produktutvikling for hvalprodukter, både kjøtt og olje. Bak fangsten ligger idag – som tidligere – et ønske om økt profitt.

Påstand: “Som det står i fortalen til Hvalfangstkonvensjonen, ble den inngått for å bevare “hvalbestanden og derved muliggjøre en rasjonell utvikling av hvalfangstnæringen”. Konvensjonens formål er m.a.o. ikke å verne hvalen for dens egen skyld, men å regulere fangsten av den på en slik måte at menneskenes interesser ivaretas, i dag og i fremtiden."22

NOAHs svar: Norske myndigheter hevder gjerne at det er Norge som har rett når man bryter fangstforbudet, og at det er IWC som har feil. Hvalfangstkonvensjonen sier riktignok at formålet er å “sikre for fremtidige generasjoner de store naturressursene som hvalpopulasjonene representerer”, men det er ikke dermed sagt at “naturressursene” betyr kilo kjøtt – i dag er ligger den største økonomiske “ressursen” i å bevare hvalindividene levende: Hvalsafari er per i dag en større næring enn hvalfangst. Hvalfangst står gjerne i direkte kontrast til hvalsafari, og dermed vil også konvensjonens antroposentriske formål best oppfyles ved å “verne hvalen for dens egen skyld”. Først og fremst må man imidlertid se på IWCs utvikling som en del av utviklingen ellers i samfunnet: Da IWC ble opprettet var ikke dyrevern et politisk tema, og kunnskapen om hvalene som dyr var svært begrenset. Det er høyst naturlig at også IWC tar inn over seg både dyrevern-betenkeligheter og et nytt syn på dyr – hvor respekt og kunnskap om deres liv spiler en avgjørende rolle. Det er høyst beklagelig at Norge idag fremstår som en av de landene som ikke ønsker at respekt for og vern av dyr skal få en fremtredende rolle i internasjonelle fora som IWC.

Påstand: “Noreg har høgt truverd som ressursforvaltar. Likevel opplevast manglande vitskapleg haldning som ei utfordring for norske styresmakter, ikkje berre innanfor IWC, men også når sjøpattedyr vert drøfta i ei rekkje andre samanhengar."23

Norge står for et syn i IWC hvor beslutninger kun omtales som vitenskapelige hvis de har et antroposentrisk verdigrunnlag og resulterer i utnytting av dyr. Mens andre lands forskere fremhever dyrenes smertefølelse og etologi som vitenskapelig relevant, står Norge for en holdning der det kun er antall hvaler som er “vitenskaplig relevant”. Uenigheten mellom Norge og verne-landene handler ikke om “vitenskap mot ikke-vitenskap”, men om antroposentrisk brukstankegang mot en holdning hvor andre arters interesser også bærer vekt. At norske myndigheten kaller sitt bruksorienterte verdisyn “vitenskaplig”, og andre verdisyn som legger vekt på respekt for andre arter for “uvitenskaplige”, vitner dessverre både om arroganse og uredelig argumentasjon.

Kilder

  1. Marc Bekoff, “Smile of a dolphin – remarkeable accounts of animal emotions”, Discovery Books, 2000
  2. http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.html
  3. Brakes, P., Butterworth,A., Simmonds, M. & Lymbery, P. (editors), 2004, Troubled waters – a review of the welfare implications of modern whaling activities, published by WSPA, London
  4. www.regjeringen.no/nb/ dok/lover_regler/Lover/Viltloven.html?id=174116
  5. Gerber, L.R., Morisette, L., Kaschner, K., Pauly, D. (2009). Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield? Science: vol 323, p.880-881
  6. Peter J. Corkeron: Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial. Artikkel i Biology Letters 23 April 2009 vol. 5 no. 2 204-206
  7. Hovelsrud, G.K., McKenna, M. and Huntingston, H.P. (2008). Marine mammal harvests and other interactions with humans, Ecological Applications
  8. Side 5 i http://www.iwcoffice.org/meetings/resolutions/IWCRES47_1995.pdf
  9. https://www.nytid.no/en_blodig_affare/
  10. Stortingsmelding nr. 27 om norsk sjøpattedyrpolitikk, Fiskeridepartementet 2003-2004
  11. http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.html
  12. “Holdninger til hvalfangst”, Opinion for Dyrebeskyttelsen og NOAH-for dyrsrettigheter, juni 2009
  13. http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.html
  14. “Whales before whaling in the North Atlantic”, Roman J & Palumbi SR, Science. 2003 Jul 25;301(5632):508-10, omtale i http://news.stanford.edu/news/2003/august6/whales-86.html
  15. http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.html
  16. http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.html
  17. Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) s.132
  18. Stortingsmelding nr. 46 (2009)
  19. Gerber, L.R., Morisette, L., Kaschner, K., Pauly, D. (2009). Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield? Science: vol 323, p.880-881. ; https://forskning.no/meninger/kronikk/2009/05/nodvendig-med-norsk-hval-og-selfangst, ; Peter J. Corkeron: Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial. Artikkel i Biology Letters 23 April 2009 vol. 5 no. 2 204-206
  20. Stortingsmelding nr. 46 (2009)
  21. http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.html
  22. http://www.norge.se/policy/environment/whaling/whaling.html
  23. Stortingsmelding nr. 46 (2009)