Lovverket

Oppdatert 23.09.2026

Utnytting av fisker er berørt av en rekke lover og forskrifter, men det er ikke mange av dem som gir fiskene som individer reelt vern.

Innhold

Et omfattende lovverk gjelder for fiskeri, fiskeoppdrett og behandling av død fisk. De delene som handler om vern av levende fisker, er vagt og mangelfullt. Det fører til at det er vanskelig å anmelde lovbrudd mot fisker – noe NOAH jevnlig gjør. Det er flere institusjoner som har som oppgave å føre tilsyn med oppdrettsnæringen og dens miljøpåvirkning. Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Kystverket, Fylkesmannen og NVE deler dette ansvaret.1 Før presentasjon av regelverket, er det viktig å få et inntrykk av hvordan industriene forholder seg til regelverket. Dersom lovbrudd ikke blir sett på eller får reaksjon som lovbrudd, er regelverket lite verdt.

Lovbrudd i fiskeriindustrien

Fiskerikontrollutvalget påpekte i 2019 at det manglet etterprøvbare data for ressurskontrollen i fiskerinæringen, noe som kan gjøre det mulig å begå lovbrudd og bevisst feilrapportere. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Nofima mente 40% av fiskere at "juks" var akseptert, mens 60% kjente til fiskere som underrapporterte.

Utvalget viste også til begrenset kapasitet hos Fiskeridirektoratet. På tidspunktet for utredningen ble det kontrollert rundt 0,5% av antall landinger, og utvalget vurderte dagens system som utilstrekkelig for å kontrollere at fiskeriaktiviteten skjer i tråd med regelverket.2

Videre må det understrekes at dyrevelferd ikke kontrolleres i fiskeriene, det handler kun om økonomiske og økologiske forhold.

Lovbrudd i fiskeoppdretten

Riksrevisjonens rapport om fiskeoppdrett (2022-2023) viser at det gjøres for lite for å motvirke lidelse og død hos oppdrettsfisker. Men når er lidelsen og dødeligheten egentlig ulovlig? Fra rapporten kan det virke som om lovligheten av fiskens lidelse sjelden er en sak for myndighetene. Riksrevisjonen skriver at "Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider for lite om regelverk, dataforvaltning og tilsyn". Videre at "myndighetene følger ikke i tilstrekkelig grad opp negative konsekvenser (…) for fiskevelferden". Dessuten har "Mattilsynets system for å gjennomføre risikobasert tilsyn (…) vesentlig forbedringspotensial" - med andre ord det er svært dårlig. Og det er "utfordrende for Mattilsynet å fremme god fiskehelse og fiskevelferd".3

Det er tydeligvis også utfordrende å slå ned på lovbrudd. I 2025 fant en studie publisert i det akademiske tidsskriftet Kritisk Juss at Mattilsynet sjelden anmelder fiskeoppdrettsanlegg, og saker mot oppdrettsanlegg sjeldent fører til straff. Forskerne undersøkte en periode på 20 år, og fant kun 17 anmeldelser fra Mattilsynet i denne perioden – hvor kun to endre med straff. Den manglende håndhevelsen av loven begrunnes med at sakene er "ressurskrevende", at det er "mye styr" for Mattilsynet fordi oppdrettsanleggene stiller med "skarpskodde jurister" som bidrar til å gjøre sakene vanskelige å etterforske. Forskerne stiller "spørsmål ved om oppdrettsfisken egentlig har det rettsvernet som dyrevelferdsloven faktisk gir".4 Med andre ord er det ingen oversikt over hvor utbredt lovbrudd er i oppdretten, fordi det knapt undersøkes, knapt anmeldes - og hendelser som egentlig burde anses som lovbrudd får passere.

Lovverk som gjelder for både fiskeoppdrett og fiskerier

Dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven gjelder for fisker, og gjelder både for menneskers behandling av ville dyr og for dyr i fangenskap: "Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger".5 Likevel ser man i praksis at denne loven i liten grad hjelper fiskene.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven skal sørge for at naturen – dens mangfold og økologiske prosesser – respekteres og tas vare på. Det ligger til grunn at enhver skal utøve "generell aktsomhetsplikt" og operere etter føre-var-prinsippet. Loven sier også: "Ved enhver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås." Loven gjelder for fisker.6

Matloven

Matloven hjelper fiskene lite som levende individer. Men det er likevel av interesse i forhold til fiskeoppdrett at loven sier: "Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser."7

Fiskeeksportloven

Det er fiskeeksportloven som regulerer handel med fisk og fiskevarer ut av Norge, og den gjelder for alle arter fisk. Det er det statlige aksjeselskapet Norges Sjømatråd som skal utføre oppgavene under loven og dens forskrifter.8

Forskrift om eksport av fisk og fiskevarer

Forskriften er hjemlet i Fiskeeksportloven, og sier at det er forbudt å eksportere fisk uten å være registrert i Sjømatrådets register, og at registrerte eksportører er nødt til å betale en avgift til Sjømatrådet. Det er denne avgiften som finansierer Sjømatrådets virksomhet.9

Lovverk som gjelder oppdrett

Akvakulturloven

Akvakulturloven "skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten."10 Det står ingen referanse til dyrevelferd i formålsparagrafen.

Akvakulturloven gjelder for oppdrett og produksjon av dyr og planter i vann. Loven krever at man må ha tillatelse for å drive akvakultur, og disse gjelder for bestemte arter på et bestemt geografisk område (lokalitet). For å få tillatelse må man gjennom en godkjenningsprosess, hvor visse krav må etterleves. Departementet kan trekke tilbake tillatelser, for eksempel av miljøhensyn.

Akvakulturtillatelser kan overføres og pantsettes, men ikke leies ut. Det står fast i loven at akvakultur skal "etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte" og departementet kan gjennom enkeltvedtak eller forskrift kreve miljøundersøkelse av en lokalitet. Etter lovens bestemmelser har alle som driver med akvakultur oppryddings- og gjenfangstplikt ved opphørt produksjon eller rømming. Alle som har tillatelse til å drive akvakultur føres i akvakulturregisteret.11

Det er Fiskeridirektoratets oppgave å føre tilsyn med at akvakulturregelverket blir fulgt, altså akvakulturloven og forskriftene hjemlet i den.

Akvakulturdriftsforskriften

Akvakulturdriftsforskriften gjelder for alle aktører og komponenter i driften av et akvakulturanlegg. Bestemmelsene i forskriften gjelder for hele driftsløpet. Denne forskriften var det første regelverket om dyrevelferd for fisker i oppdrett, og første versjon kom i 2004. Forskriften skal bl.a. "ivareta god velferd hos fisk" og sørge for at "fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning". Som man vet følges ikke forskriftens ordlyd opp.

Det er også forbud mot å drive akvakultur med arter som ikke er naturlige for et område. Forskriften stiller krav til faglig kompetanse og opplæring, i tillegg til andre produksjonskrav og -plikter knyttet til utstyr, metode, rutine og beredskap, samt rent driftstekniske krav knyttet til fôr og innsatsmidler, vannkvalitet og livsmiljø. Det står i forskriften at maksimalt antall fisk per merd er 200 000, mens biomassen er begrenset av det som er gitt for den enkelte tillatelse – biomassen på en lokalitet skal ikke overstige den maksimalt tillate biomassen som står oppført i tillatelsen. Det er også her forbudet mot sulting av fisker som markedsregulering, står.12

Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr

Forskriften om slakteri for akvakulturdyr trådte i kraft i 2007, og regulerer slakting av oppdrettsfisker. Den sier bl.a. at "fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det. Fisken skal avlives så raskt som mulig etter at den har ankommet slakteriet. Det skal ikke avlives flere fisk per tidsenhet enn det som er forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd." Dessuten stadfestes et forbud mot bedøving med CO2, som NOAH jobbet for: "Det er forbudt å bedøve fisk ved hjelp av gass, herunder CO2, eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning."13

Forskrift om transport av akvakulturdyr

Forskriften om transport av fisker i oppdrett kom i 2008. Den stiller krav til såkalte brønnbåter som transporterer fisker for eksempel til slakteri: "Driften skal være smittehygienisk og fiskevelferdsmessig forsvarlig. Det skal foreligge en beredskapsplan for å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal gi oversikt over smittehygieniske og fiskevelferdsmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å forhindre og eventuelt håndtere akutte hendelser og massedød, herunder håndtering av døde akvakulturdyr, avliving av akvakulturdyr og varsling av hendelser til mottaker og Mattilsynet."14

Produksjonsområdeforskriften

Denne forskriften regulerer opprettelse av produksjonsområder for kommersielle oppdrettstillatelser for laksefisk i sjø, og produksjonskapasiteten innenfor disse områdene.15

Laksetildelingsforskriften

Det er gjennom laksetildelingsforskriften at akvakulturtillatelsene for laksefisk (laks, ørret, regnbueørret) og rensefisk reguleres – både tildeling, endring og opphør av disse, i hav og på land. Tillatelsen har en oppgitt maksimalt tillatt biomasse, og en tillatelse for en lokalitet i sjø er vanligvis på 780 tonn. Tillatelsene gis mot et vederlag som bestemmes i hver enkelt tildelingsrunde.16

Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen, IK-Akvakultur

Etter forskriften IK-akvakultur plikter alle virksomheter som under akvakulturlovverket har tillatelse til å drive oppdrett av akvatiske dyr, til å innføre og utføre internkontroll for å sikre at driften er i tråd med lovgivningens krav. Dette fastsetter at man overvåker, rapporterer og kartlegger driften, at man iverksetter rutiner for å forhindre avvik, og at man holder seg oppdatert på faglig og relevant kunnskap og forskning. Internkontrollen skal dokumenteres. Det er Fiskeridirektoratets oppgave å føre tilsyn og fatte vedtak i tråd med akvakulturloven, mens Mattilsynet gjør det samme ut ifra bestemmelsene i matloven og dyrevelferdsloven.17 En lovpålagt selvkontroll kan sies å være en merkelig konstruksjon, som kan virke som en "unnskyldning" for myndighetene til ikke å utøve vanlig tilsyn.

Forurensingsloven og Forurensingsforskriften

Forurensingsloven gjelder for fiskeoppdrett, men "Akvakulturanlegg for fisk i sjø er som hovedregel tillatt etter forurensningsloven uten særskilt tillatelse, dersom lokaliteten er klarert for virksomheten etter akvakulturloven. Dette følger av forurensningsforskriften § 34-2 første ledd."18

Lovverk som gjelder fiskeri

Havressursloven

Havressursloven regulerer forvaltningen av viltlevende arter og skal sikre "ei berekraftig og samfunnsøkonomisk lønsam forvaltning", som også skal bidra til distriktspolitiske hensyn som sysselsetting og bosetning i kystsamfunn.19 De "viltlevende marine ressursene" i loven, defineres som fisker og sjøpattedyr med helt eller delvis tilhold i sjøen, samt andre organismer og planter som holder til i sjøen, på eller under havbunnen. Det er ingen referanse til dyrevelferd i loven – noe NOAH har kritisert, og jobber for å endre. Loven sier kun: "All hausting og anna utnytting av viltlevande marine ressursar skal skje så skånsamt som mogleg."

Loven slår fast at all fangst av fisk skal ilandføres, og at departementet kan forskriftsfeste at også bifangst føres i land eller er rapporteringspliktig. I Havressursloven står det også at alle som mister eller må kutte fangstredskaper er pliktige å søke etter disse, og at det er forbudt å kaste, eller unødvendig etterlate, redskaper eller andre gjenstander på havbunnen. Det skal rapporteres om redskapene ikke gjenfinnes.

Deltakerloven

Yrkesfiske og kommersielt fiske i Norge reguleres etter deltakerloven, som regulerer fangsttillatelser til fartøy for å drive ervervsmessig fiske eller fangst. Loven gjelder ikke for fiske av lakse- eller innenlandsfisk som er regulert i egen lov. Tillatelsene gis kun til ett bestemt fartøy og kan ikke overføres.20

Lakse- og innlandsfiskloven

Lakse- og innlandsfiskloven er en egen lov knyttet til utnytting av anadrome laksefisker og innlandsfisker, og skal "gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere." Loven regulerer også fiskerettigheter.21

Alle over 18 år som fisker etter anadrome laksefisk skal betale en fiskeravgift. Dette går inn i Statens fiskefond (Fiskefondet) – hvor organisasjoner, kommuner, fiskerlag eller foreninger, grunneiere og andre kan søke om midler til tiltak som skal komme "allmenheten til gode", og som legger til rette for "god forvaltning".22 Fiskeravgiften kommer i tillegg til kjøp av fiskekort.23

Den økonomiske soneloven

Norges økonomiske sone i havet reguleres av den økonomiske soneloven. Det er ikke tillatt å drive fangst eller fiske innenfor den økonomiske sonen, med mindre man har tillatelse under deltakerlovens § 5.24

Fiskesalslagslova

Fiskesalslagslova regulerer førstehåndsomsetningen av fisk og andre viltlevende marine arter. Loven slår fast at kun fiskere eller organisasjoner av fiskere kan være med i et fiskesalgslag, og at all førstehåndsomsetning av fisk må skje via eller med godkjenning fra et fiskesalgslag.25

Kystvaktloven

Kystvakten er en del av Norges militære forsvar, og har ulike oppgaver under krigs- og fredstid. Kystvakten har ansvar for toll-, miljø-, fiskeri- og fangstoppsyn, og skal kontrollere at følgende lover blir fulgt: Isbjørnloven (lov om freding og fangst av isbjørn); svalbardloven; matloven; soneloven; havressursloven; lakse- og innenlandsfiskloven; viltressursloven; forurensningsloven; kulturminneloven; friluftsloven; naturmangfoldloven.26

  1. "Norske regler for miljø og oppdrett". Laksefakta. Laksefakta.no, per 23.08.18
  2. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
  3. "Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen". Dokument 3:12 (2022–2023). Riksrevisjonen. 2023
  4. "Lakseoppdrettere får veldig mange færre anmeldelser enn andre husdyreiere". Forskning.no. 12.01.26. / "Dyrevelferd i akvakultur. En studie av Mattilsynets anmeldelser av brudd på dyrevelferdsloven og utfallet av disse". Klakegg et al. Kritisk Juss. Vol 51. Utg 4. Desember 2025
  5. Lov om dyrevelferd. LOV-2009-06-19-97. Lovdata.no. 2009
  6. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). LOV-2009-06-19-100. Lovdata.no. 2009
  7. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). LOV-2003-12-19-124. Lovdata.no. 2003
  8. Lov om regulering av eksporten av fisk, fiskevarer og marine produkter (fiskeeksportloven). LOV-1990-04-27-9. Lovdata.no. 1990
  9. Forskrift om regulering av eksporten av fisk, fiskevarer og marine produkter. FOR-1991-03-22-157. Lovdata.no. 1991
  10. Lov om akvakultur (akvakulturloven). LOV-2005-06-17-79. Lovdata.no. 2005
  11. Lov om akvakultur (akvakulturloven). LOV-2005-06-17-79. Lovdata.no. 2005
  12. Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften). FOR-2008-06-17-822. Lovdata.no. 2008
  13. Forskrift om slakterier og tilvirkingsanlegg for akvakulturdyr. FOR-2006-10-30-1250. Lovdata.no. 2006
  14. Forskrift om transport av akvakulturdyr. FOR-2008-06-17-820. Lovdata.no. 2008
  15. Forskrift om produksjonsområder for akvakultur av matfisk i sjø av laks, ørret og regnbueørret (produksjonsområdeforskriften). FOR-2017-01-16-61. 2017
  16. Forskrift om tillatelse til akvakultur for laks, ørret og regnbueørret (laksetildelingsforskriften). FOR-2022-11-07-1929. Lovdata.no 2022
  17. Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur). FOR-2004-03-19-537. Lovdata.no. 2005
  18. "Forurensingsregelverket for havbruk". Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no, per 2026
  19. Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova). LOV-2008-06-06-37. Lovdata.no. 2008
  20. Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). LOV-1999-03-26-15. Lovdata.no. 1999
  21. Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven). LOV-1992-05-15-47 Lovdata.no. 1992
  22. "Søk penger til fisketiltak fra fiskefondet". Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Fylkesmannen.no, per 30.01.19
  23. "Betale fiskeravgift". Miljødirektoratet. Miljodirektoratet.no, per 07.01.21
  24. Lov om Norges økonomiske sone (økonomiske soneloven). LOV-1976-12-17-91. Lovdata.no. 1976
  25. Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). LOV-2013-06-21-75. Lovdata.no. 2013
  26. Lov om Kystvakten (kystvaktloven). LOV-1997-06-13-42. Lovdata.no. 1997

Fakta