Oppdatert 23.09.2026
Fisk er det mest brukte forsøksdyret, ikke minst på grunn av sykdomssituasjonen i oppdrettsnæringen. NOAH har over flere år jobbet aktivt med å stanse forsøk på fisker.
Fisker benyttes mest til forsøk relatert til oppdrettsindustrien, men også i giftighetstesting og feltforsøk hvor de bl.a. merkes med radiosendere i buken. Forsøk knyttet til oppdrettsnæringen forbruker store mengder dyr, og er ofte smertefulle. Årlig blir rundt 1,5 millioner fisker brukt til forsøk, de fleste er laksefisker.1
Siden forholdene i oppdrettsanleggene utgjør et enormt sykdomspress, er utvikling av vaksiner, behandlinger og "mer resistente" familielinjer en kontinuerlig prosess – og for hver konkurrerende produsent som vil utvikle en ny vaksine eller behandling, må titusener av dyr lide seg gjennom smertefulle smitteforsøk. Dette er en uetisk runddans, hvor fiskene blir utnyttet både som oppdrettsfisk og forsøksdyr, og målet hele tiden er å tyne mest mulig inntjening ut av dyrene.
Sørget for inspeksjoner av fiskeforsøk
NOAHs veterinær, Siri Martinsen, var dyrevernorganisasjonenes representant i det såkalte Forsøksdyrutvalget (FDU) fra 2009 til juli 2015, da utvalget ble lagt ned på grunn av tilpasninger til EU-regelverk. Før dette hadde hun vært vara i utvalget siden 2005.
Hver måned mottok FDU 20-50 søknader om tillatelse til å gjennomføre ulike dyreforsøk, flere smertevoldende og mange som omhandlet fisker. NOAHs representant stemte mot alle forsøk som var til ulempe for dyrene, og forsøkte å få resten av utvalget med på å stemme mot så mange som mulig. Hun foreslo også endringer som reduserte lidelsen i forsøkene, eller antallet dyr som ble brukt.
Før 2010 hadde ikke FDU hatt noen uanmeldte inspeksjoner, primært på grunn av lav kapasitet. Men NOAH presset på for at utvalget skulle gjøre inspeksjoner av forsøk, og den første uanmeldte inspeksjonen som ble gjort var hos et fiskeforsøksanlegg. I løpet av FDUs siste fem år ble det ved 15 tilfeller gjort inspeksjon av feltforsøk eller fiskeforsøk.
Protestert mot giftighetstesting
Flere forsøk på fisk var myndighetskrav, slik som årlige giftighetstesting av stoffer fra for eksempel oljeindustrien. Tusenvis av fisker ble forgiftet, og måtte lide seg gjennom forsøket helt til en viss prosent av dem var døde. En forsker skrev selv i søknaden "(det kommer) ikke noe ny kunnskap fram ved å teste på akutt giftighet for fisk (…) tro meg, vi har prøvd å overbevise myndighetene, men de vil fremdeles at vi tester på fisk".2
NOAH hadde protestert mot disse også før vi fikk en representant i FDU, og i en prinsipputtalelse fra 2004, "Giftighetstesting på fisk i petroleumsvirksomheten", vedgikk FDU at slike tester innebar "betydelige og ofte vedvarende lidelser for en andel av forsøksdyrene, og har derfor vært svært omstridt". Men testene fortsatte likevel.
Da NOAH var representert i utvalget stemte vi mot alle forsøkene, men fikk ikke gjennomslag for å stoppe dem. Per 2026 er NOAH medlem i den internasjonale organisasjonen European Coalition to End Animal Experiments, og jobber internasjonalt for å få slutt på at standard for giftighetstester er dyreforsøk.
Erkjennelse av at sykdomsforsøk gir smerte
NOAH bidro til at forsøk hvor fisker ble smittet med ulike sykdommer, ble ansett som smertevoldende, og behandlet av FDU. Slike forsøk hadde tidligere bare blitt godkjent lokalt av de ulike forsøksdyravdelingene. Skiftet kom i 2007, og i 2009 publiserte FDU uttalelsen "Smitteforsøk og smertevoldende forsøk på fisk".
Det måtte imidlertid to nye prinsipputtalelser til for å stadfeste at det å smitte fisker med parasitter som lus, også måtte anses som belastende. I oktober 2011 kom FDU-uttalelse "Alle søknader som involverer lakselus skal inntil videre behandles av FDU" og i mars 2011 "Retningslinjer for behandlinger av søknader med lakselus". Her ble det blant annet slått fast at lakselus ikke skal dyrkes på fisker mindre enn 200 gram, antall lus skal ikke overstige 30 lus per fisk og fisken skal ikke ha synlige skader. NOAH var da hovedmedlem i utvalget, og bidro til å dra prinsipputtalelsene i mest mulig dyrevennlig retning.3
Stopper smertefulle forsøk
Den største andelen forsøk som ble behandlet av FDU etter prinsipputtalelsen om at smitteforsøk på fisk var smertevoldende, og til utvalget ble lagt ned, var nettopp smertevoldende smitteforsøk på fisker.
De ulike forsøkene gikk ut på å smitte et stort antall fisker – av og til flere titalls tusen i samme forsøk – med ulike bakterier, virus eller parasitter. I noen forsøk skulle man teste ut vaksiner eller behandlinger på en andel av fiskene, i andre forsøk ga man fiskene ulike fôr for å se om dietten hadde noe å si for hvor mange som ble syke. I en type forsøk ble fisker med ulike genetikk smittet, og man skulle rett og slett undersøke hvor mange fisker som døde av de ulike familiene for å klarlegge "resistens". Og de ulike kommersielle aktørene gjorde samme type forsøk, uten plikt til å dele resultater – med den konsekvens at hundretusenvis av dyr må kunne sies å ha lidd unødig.
Felles for alle forsøkene, var at et stort antall fisker måtte lide seg gjennom sykdommer som ga dem sterkt smertefulle symptomer før de døde; betennelser, nerveskader, væskeansamling i buken, blødninger, avmagring, store sår, m.m. Ofte kunne dette vare i ukesvis. Og til tross for at slike forsøk har pågått i årevis, dør fortsatt et stort antall oppdrettsfisker av sykdom i næringen.
De fleste slike forsøk ble godkjent til tross for at NOAH protesterte. Men dersom forsøkene var dårlig begrunnet eller hadde andre mangler, kunne de stoppes. I FDUs siste år, 2015, fikk NOAH medhold i å stoppe blant annet et forsøk med 1200 laksefisker som skulle brukes som en "smittemodell", to forsøk med til sammen 1600 laksefisker som skulle brukes til "dyrking av lus", men som var i strid med FDUs prinsipputtalelse om lusedyrking og et forsøk med 2000 makrellfisker for å undersøke overlevelse når de blir trengt sammen i not (men et mindre antall fisker i lignende forsøk ble godkjent). Året før hadde FDU blant annet avslått forsøk hvor 915 laksefisker skulle utsettes for smertevoldende stresstester, smertevoldende smitteforsøk på 7870 rensefisker og smertevoldende smitteforsøk med 15000 laksefisker og 500 ørreter.4
3R-senter med fokus på fisker
NOAH har over flere år jobbet for et senter for alternativer til dyreforsøk, et såkalt 3R-senter. Dette har vi også sendt innspill til, ikke minst med tanke på det store antall smertefulle fiskeforsøk i Norge, til de to dyrevelferdsmeldingene som Stortinget har lagt frem.
Et 3R-senter ble lovet i Dyrevelferdsmeldingen (2002-2003), men ble først realitet etter å ha blitt lovet av Stortinget igjen i forbindelse med Dyrevelferdsmeldingen (2024-2025). NOAH har i 2026 hatt møte og sendt innspill til Veterinærinstituttet, som har fått i oppdrag å samle kunnskap om dyreforsøk og alternativer i forbindelse med dette arbeidet. Vi har også sendt innspill til Mattilsynet som skal organisere arbeidet.
- "Bruk av dyr i forsøk". Rapportserie. Mattilsynet.no, per 2026
- Sak 4.14.1. FDU-møte januar 2011
- FDU prinsippavgjørelser og årsrapporter: 2007, 2009, 2011
- FDU møtebøker: april 2014, jan-mai 2015