Oppdatert 08.09.2026
"Rensefisk" er fellesbetegnelse på fiskearter som brukes i fiskeoppdrett for å bekjempe lakselus Lakselus er et krepsdyr som lever parasittisk på laks.
De vanligste artene som brukes i Norge er rognkjeks og ulike arter i leppefiskfamilien som bergnebb, grønngylt, gressgylt og rødnebb. Rognkjeks er den mest brukte arten i fiskeoppdrett.1 Her kan du lese mer om rognkjeks spesielt.
Sårbarhet og status på rødlista
På grunn av bruken av "rensefisk" har kommersielt fiske på disse artene eksplodert de siste årene. Dette kan gi konsekvenser for hele økosystemet. Hele 61 millioner rensefisk ble satt ut i norske oppdrettsanlegg i 2019. Men siden dette har antallet falt. Per 2023 er det rapportert brukt 45 millioner fisker.2
Tilnærmet alle rensefisker som brukes i oppdrettsanlegg dør i løpet av produksjonssyklusen frem til laksen slaktes.3
Rognkjeks er ikke rødlistet, men Artsdatabanken sier at "bestanden i Barentshavet er lav og populasjonsstrukturen er lite kjent".4
Rognkjeks
Rognkjeks er en intelligent og nysgjerrig fisk som liker å utforske omgivelsene sine.5
I oppdrett tvinges fiskene inn i en situasjon som ikke stemmer overens med deres naturlige atferd. Rognkjeks har et naturlig behov for lav vanntemperatur med høy oksygenmetning. Dette får de ikke i de trange merdene og mange dør på grunn av feil vanntemperatur. I tillegg vil oppdretterne at de skal spise mest mulig lakselus i merden. De lar derfor være å mate dem, noe som fører til at mange rensefisk sulter i hjel.6
Viktig økologisk rolle
Rognkjeks finnes i det østlige Atlanterhavet, Nordsjøen, Østersjøen og Barentshavet. I Norge lever hovedbestanden av fisk som gyter i Nordland og Troms og Finnmark. Det finnes også en del rognkjeks som gyter langs den norske kysten.7
Rognkjeksen og andre rensefisk er viktige for økosystemet. De fjerner og spiser ektoparasitter som koloniserer huden, munnen og gjellene til andre arter. De spiller derfor en viktig rolle for overlevelsen til utallige andre arter. Rensefisk etablerer rensestasjoner hvor forbipasserende fisk stopper for å få renset huden sin for parasitter. Dyrene lever i en symbiose hvor rensefisken får næring og beskyttelse mot predatorer, og de større fiskene blir kvitt skadelige parasitter. I økosystemet er dette en prosess som er positivt for begge parter.8
Et liv i åpent hav
Rognkjeksene lever frittsvømmende i havet store deler av livet. Fisken er semi-pelagisk og befinner seg i midten av vannsøylen, på havbunnen og i tarebeltet langs kysten.9 De lever som regel på dypt vann om vinteren, men kommer inn på grunnere vann for å gyte på våren. De kan migrere over store avstander for å komme til gytestedet. De blir kjønnsmodne etter to til fire år.10
Rognkjeksen i det fri trives best i kaldt vann, og lever i temperaturer helt ned til 3°C. Vanntemperaturen i merden er ofte høyere enn det rognkjeksen kan takle og den har ingen steder å dra om temperaturen blir for høy. I det fri gjemmer rognkjeksen seg blant tang og tare og trenger substrater å feste seg til for å spare energi.11 For å unngå predatorer kan rognkjeksen utrolig nok endre farge for å kamuflere seg bak akvatiske planter i miljøet.12
Livet i merden er veldig annerledes enn det naturlige miljøet for rognkjeksen, spesielt med tanke på avgrensning, dybde, nærvær av laks, høy tetthet, smittepress og mulighet til å gjemme seg.13
Unik tilpasning til miljøet
Rognkjeksene har en kort, tykk kropp med en sugeskive under buken. Hannen er blågrå på ryggen med lysere buk og hunnen (rognkjeksen) er gråbrun på ryggen med blågrønn buk. Hunnene er som regel større enn hannene og kan bli opp til 60 centimeter lange. Kroppsfasongen gjør at den kan manøvrere seg rundt med høy presisjon Den har også en bemerkelsesverdig oppdrift til å ikke ha svømmeblære.14
Den kraftige sugeskiven mellom brystfinnene brukes til å feste seg til tareblad og andre substrater i vannet. Den bruker også sugeskiven for å spise. Dette gjør at rognkjeksen har en unik måte å jakte mat på. Hvis det er mye mat tilgjengelig vil den klamre seg fast og spise passivt. Når det er lite mat vil den heller svømme aktivt for å jakte på maten.15
Sugeskiven er også en viktig tilpasning for å spare energi og for at den skal klare seg i sterke bølger på grunne kystområder.16 Med sin lave tetthet, stor kroppsoverflate og relativt lav svømmekraft kunne fisken lett blitt tatt av bølgene. Sugeskiven hjelper den å beholde posisjonen.
Hannen står for ungestell
Tidlig i gytesesongen danner hannene seg territorier på grunt vann blant steiner og tang og tare. Hunnene ankommer litt senere enn hannen, som regel i mars-april, og legger egg i flere forskjellige hanner sitt territorium. Når eggene befruktes blir de klebrige og festes til steiner på bunnen. Hunnen vandrer ut mot havet ganske kort etter gytingen.17
Hannene forblir i territoriet for å vokte over eggene til de klekkes.18 Dette kan ta opp til to måneder. En hann kan vokte flere reir med egg fra flere forskjellige hunner samtidig.19
De unge rognkjeksene forblir i tarebeltet i det første leveåret.20Etterhvert migrerer de ut i de frie vannmassene hvor de lever av plankton, krepsdyr og maneter.21 Nyere forskning tyder på at rognkjeksen svømmer tilbake til stedet den ble født for å gyte eller svømmer tilbake til området den har gytt tidligere for å gyte på nytt.22
I det fri lever rognkjeksen som regel i syv til åtte år. I oppdretten er situasjonen helt annerledes. I 2019 ble 43 millioner rognkjeks brukt i oppdrettsanlegg i Norge.23 Tilnærmet 100% av rognkjeks som brukes i oppdrett dør i løpet av produksjonssyklusen.
- "Rensefisk". Store norske leksikon. Snl.no, per 09.03.21
- "Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2023". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 07.02.23
- "Hvert år dør 50 millioner rensefisk i norske oppdrettsanlegg". Forskning.no. 29.01.20
- "Rognkjeks Cyclopterus lumpus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no. 2021
- "Cleaner fish biology and aquaculture applications (Ed. Jim Treasurer) - Chapter 6. Review of lumpfish biology".Powell et al. Researchgate.net. April 2018
- "Nasjonal tilsynskampanje 2018-2019: Velferd hos rensefisk". Mattilsynet. 2020
- "Rognkjeks". Store norske leksikon. Snl.no, per 09.03.21
- "Cleaner fish behavioral ecology: Its implications toward wild fishery and salmonid aquaculture sustainability". Upling. Institute of Aquaculture. College of Fisheries and Ocean Sciences. 2020
- "Observations of vertical movements and depth distribution of migrating female lumpfish (Cyclopterus lumpus) in Iceland from data storage tags and trawl surveys". Kennedy et al. ICES Journal of Marine Science. Volume 73. Issue 4. March/April 2016
- "Rognkjeks". Store norske leksikon. Snl.no, per 09.03.21
- "Metabolic rates, swimming capabilities, thermal niche and stress response of the lumpfish, Cyclopterus lumpus". Hvas et al. The Company of Biologists Ltd. 2018
- "Observations on skin colour changes in juvenile lumpsuckers". Davenport & Bradshaw. Journal of Fish Biology. 47: 143-154. 1995
- "Hvordan trives rognkjeksen som lusespiser?". Forskning.no, per 09.03.21
- "Buoyancy in the Lumpsucker Cyclopterus Lumpus". Davenport et al. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom. 1986
- "Cleaner fish biology and aquaculture applications (Ed. Jim Treasurer) - Chapter 6. Review of lumpfish biology". Powell et al. Researchgate.net. April 2018
- "Buoyancy in the Lumpsucker Cyclopterus Lumpus". Davenport et al. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom. 1986
- "Cleaner fish biology and aquaculture applications (Ed. Jim Treasurer) - Chapter 6. Review of lumpfish biology". Powell et al. Researchgate.net. April 2018
- "Rognkjeks". Store norske leksikon. Snl.no, per 09.03.21
- "Cleaner fish biology and aquaculture applications (Ed. Jim Treasurer) - Chapter 6. Review of lumpfish biology".Powell et al. Researchgate.net. April 2018
- "Rognkjeks". Store norske leksikon. Snl.no, per 09.03.21
- "Cleaner fish biology and aquaculture applications (Ed. Jim Treasurer) - Chapter 6. Review of lumpfish biology".Powell et al. Researchgate.net. April 2018
- "Movements of female lumpfish (Cyclopterus lumpus) around Iceland". Kennedy et al. ICES Journal of Marine Science. Volume 72. Issue 3. March/April 2015
- "Rensefisk". Store norske leksikon. Snl.no, per 08.03.21
