25 år for hvalene

Hovedfoto: Spectral Q/Whaleman.Org

Da NOAH ble grunnlagt i 1989 ble det kun skutt hval for “forskningsformål”. NOAH engasjerte seg mot denne fangsten, og skrev brev og protester til Fiskeridepartementet. Forskningsfangsten innebar store lidelser for dyrene, og var en klar opptrapping til gjenopptagelse av kommersiell fangst.

Allerede i 1992 tok NOAH initiativ for å opprette et etisk råd for sjøpattedyr. Motivet var at disse dyreartene i praksis falt utenfor både viltlov og dyrevernlov (som hovedsaklig ble forvaltet av henholdsvis miljøvern- og landbruksdepartementet), og at fiskeridepartementet hadde frie hender i forhold til å ta livet av sjøpattedyr uten at dette departementet var nevneverdig mottagelig for dyrevern-kritikk. NOAH henvendte seg til flere departementer med initiativet, men et etisk råd for sjøpattedyr ble ikke opprettet. Isteden bestemte landbruksdepartementet å opprette et “Etikkutvalg” for dyreetikk generelt – og dette er bakgrunnen for dagens “Rådet for dyreetikk”.

NOAHs første år var preget av sterkt fokus på både hvalfangst og selfangst. Det var mye diskusjon rundt begge fangstformer internasjonalt og nasjonalt. Lindebergs avsløringer av dyreplageri i selfangsten og etterfølgende hets fra selfangerne og deres advokater mot både selfangstmotstandere og media som fremstilte saken fra begge sider, preget debatten. Samtidig bygget myndighetene opp til igangsettelse av hvalfangsten ved adskillige presseutspill fra politikere om hvor “grådig” vågehvalen er og hvor “nødvendig” det er å ta livet av den. Det er et generelt hardt klima hvor myndigheter og sterke og subsidierte fangstorganisasjoner driver en massiv propaganda til fordel for fangst, og mediene i store trekk gjengir denne vinklingen velvillig. NOAH er en av de få stemmene mot hvalfangst – og sammen med Greenpeace og Miljøpartiet De Grønne presenterer NOAH argumenter mot. I denne perioden deltar NOAH i en rekke radio – og TV-debatter om sjøpattedyr. I tillegg skriver NOAH det en rekke innlegg og kronikker i norske aviser til sjøpattedyrenes forsvar.

NOAH blir også medlem i Kontaktutvalget for Nordområdene (frem til 1994) – for å fremme nettopp sjøpattedyrenes og andre dyrs interesser i utvalget.

Når Norge i 1993 velger å benytte seg av sin reservasjon mot verne-avtalen i IWC og starter kommersiell hvalfangst i strid med IWCs moratorium, skaper dette internasjonal fokus på Norges fangst.

Mediene er igjen fulle av artikler som forsvarer fangst, og ser ut til å bedrive en merkverdig “svertekampanje” overfor dette dyret som nå er i ferd med å bli offer for norske harpuner for alvor. Overskrifter som “Vågehvalen – en kjedelig fyr”, “Vågehvalen – havets rotte” m.m. florerer. Statsminister Gro Harlem Bruntland viser et ekstraordinært engasjement i å forsvare fangsten – først og fremst bygget på “hval spiser fisk” -argumentasjon. NOAH sender ut en rekke pressemeldinger og innlegg hvor man prøver å korrigere den ensidige informasjonen, og deltar i mange debatter. En ulovlig aksjon hvor harpunen på en norsk hvalfangstskute blir ødelagt, utført av en internasjonal miljøorganisasjon, bringer debatten inn i et enda hardere klima. NOAH trapper imidlertid opp forsvaret av vågehvalen, og setter i en kronikk ødeleggelsen av et våpen opp mot mot ødeleggelsen av et levende hval-individ – og oppfordrer til å ta større avstand fra det enn det første. NOAH lager oppdaterte løpesedler om hvalfangst og produserer informasjonsskriv på engelsk og tysk. Informasjonen deles ut i løpet av en kampanje-uke hvor aktive daglig står på Karl Johan og diskuterer hvalfangst. NOAH møter også journalsiter på flyplassen etter en reklametur til Lofoten, arrangert av myndighetene – og intervjues i den anledning av BBC. I løpet av sommeren arrangeres det dessuten demonstrasjon mot fangsten. Til tross for et hardt debatt-klima, særlig i nord, får NOAH i løpet av året en lokalavdeling i Tromsø.

 

 

I 1995 deltar NOAH med informasjon fra Norge på miljø-båten Ocean Defender i anledning IWC-møtet i Dublin. På dette møtet vedtas en resolusjon mot Norge, hvor IWC ber Norge om å “øyeblikkelig stoppe all hvalfangst innenfor sitt område”.

Fra 1990-årene og frem til idag deltar NOAH jevnlig i debatter om hvalfangst i media, skriver mediautspill og innlegg, samt informerer gjennom artikler og løpesedler om hvorfor Norge bør stanse hvalfangst. Gjennom disse årene har også NOAH jevn kontakt med internasjonale organisasjoner, og oversetter fortløpende artikler om hval- og selfangst, slik at kollegaer i andre land kan få informasjon til bruk i sine kampanjer.

 

 

I 2004 kommer en Stortingsmelding om sjøpattedyr, og NOAH deltar på høringsmøtet. Stortingsmeldingen er imidlertid så fangstvennlig og ensidig som det er mulig å være – og NOAH overleverer et protestskriv til næringskomiteen.

I 2009 starter NOAH et samarbeid med World Society for Protection of Animals (WSPA) og Dyrebeskyttelsen Norge (DN) mot den norske hvalfangsten, og er i tillegg med i det verdensomfattende nettverket “Whalewatch”.

 

Representanter fra NOAH deltok for første gang i selve møtet på IWC61 på Madeira i juni, og NOAH og Dyrebeskyttelsen hadde møte med de norske delegatene. Organisasjonene produserte også et felles skriv, “Norwegian Voices against Whaling”, for å dele ut til de andre landenes delegater. Informasjonsarket var delvis basert på en spørreundersøkelse gjennomført av Opinion for organisasjonene juni 2009, hvor det bl.a. viste seg at 1/3 av Norges befolkning ønsker å fase ut hvalfangst av dyrevernhensyn, og kun 7 % spiser hvalkjøtt nå og da.

Samarbeidet mellom NOAH, Dyrebeskyttelsen og WSPA vil i første rekke bestå i arrangeringen av en fotoutstilling med de fantastiske undervannsbildene fra fotograf Bryant Austin. Utstillingen, lagt til sommeren 2009, er en unik mulighet til å få et innblikk i hvalenes spennende liv under havoverflaten, og vil være en arena for debatt. Samtidig med utstillingen vil de tre organisasjonene lansere kampanjen “Det Store Bildet “- en virituell underskriftsaksjon mot norsk hvalfangst.

I 2009 har NOAH også lansert denne informasjonsnettsiden, laget ny løpeseddel om hvalfangst, henvendt seg til butikker som selger hvalkjøtt og trappet opp det mediamessige og politiske arbeidet.

IWC61 – det årlige møtet i Den Internasjonale Hvalfangstkommiteen

 

 

IWC61 ble holdt på Madeira 22-26. juni og representanter fra NOAH var i år tilstede. Det ble delt ut informasjon (infoarket) fra norsk hvalfangstmotstand, og holdt møte med de norske regjeringsrepresentantene.

Hovedfoto: Spectral Q/Whaleman.Org

Fakta

• Allerede i 1992 tok NOAH initiativ for å opprette et etisk råd for sjøpattedyr.

• NOAH er en av de få stemmene mot hvalfangst–sammen med Greenpeace og Miljøpartiet presenterer NOAH argumenter mot.

• NOAH blir også medlem i Kontaktutvalget for Nordområdene (frem til 1994).

• I 1995 deltar NOAH med informasjon fra Norge på miljø-båten Ocean Defender i anledning IWC-møtet i Dublin.

• I 2009 starter NOAH et samarbeid med World Society for Protection of Animals og Dyrebeskyttelsen Norge mot den norske hvalfangsten.