Økologi og hval

Hovedfoto: WDC / Douglas Hoffman

Vågehvalen er en topp-predator i det marine økosystemet i norskehavet, men deler sine byttedyr med flere andre predatorer. Hverken gjennom bruk av flerbestandsmodeller eller andre forskningsmetoder har forskere funnet bevis på at vågehvalen på noe vis er ansvarlig for nedgangen i de kommersielt utnyttede fiskeartene. Derimot tyder forskning på at det er fiskeriene selv som må ta dette ansvaret. I tillegg truer klimaendringene med å skade fiskearter ytteligere, noe som videre kan ha dramatisk betydning for topp-predatorer som vågehvalen.

Hvalenes økologiske rolle

De marine pattedyrartene som er representert i Norskehavet utgjør en veldig liten del av den totale biomassen i norskehavets økosystem.

Hvalen er en topp-predator og blir bare spist av spekkhoggere (og mennesker).

Hvalene i det nordlige Barentshavet spiser nesten utelukkende krill mens de lenger sør spiser mange forskjellige arter, inkludert sild, torskearter og krill. Vågehvaler ser generelt ut til å foretrekke sild og lodde. Krill virker til å være et viktig byttedyr for vågehvalen i perioder hvor det er lite sild og torsk. Endringer i bestandsstørrelsene hos disse fiskeartene vil derfor sannsynligvis ha en stor påvirkning på valg av bytte hos vågehvalen i Barentshavet.¹

Marine økosystem har de siste årene opplevd store endringer i artssammensetning og antall arter. Mekanismene som ligger til grunn for disse endringene, og som påvirker habitatkvalitet og ressurser, vet man lite om. De er komplekse, og oppstår fra mange ulike interaksjoner mellom arter og deres omgivelser.²

Bildet på denne siden illustrerer det enorme “garnnøstet” som det marine økosystemet består av; vågehvalen er ringet rundt i rødt.

Påstanden om at “hvalene tar for mye fisk”

Argumentet om å redusere hvalpopulasjonene for å oppnå antatte fordeler for fiskeriene, er et relativt nytt fenomen, og kommer i all hovedsak fra ledende hvalfangstnasjoner som Norge, Japan og Island (se også myndighetenes påstander). Også mediene i disse nasjonene støtter opp om slike påstander, bl.a. ved ukritisk journalistikk som fremstiller informasjon fra hvalfangstvennlige myndigheter som objektiv informasjon, uten å presentere motargumenter. Disse argumentene møter imidlertid motstand fra bl.a. forskere som mener at denne argumentasjonen ikke kan forsvares.³

På global basis er rundt 75 prosent av alle kommersielt attraktive fiskepopulasjoner delvis eller fullt overbeskattet⁴. Havpattedyrenes konsum av fisk er ikke en bekymring for dem som virkelig er opptatt av biologisk mangfold i havet. Bekymringen er derimot menneskenes overfiske⁵ som fortsetter å tappe havene for levende liv, og hva trusselen om en gjenopptagelse av kommersiell hvalfangst i flere land kan utgjøre for gjenværende hvalbestander.

Forskningsresultater gir et annet bilde

De fleste av verdens fiskerier blir i dag typisk forvaltet med et enkelt-arts pespektiv, hvor man ignorerer de dynamiske feedback-mekanismene som genereres av det økologiske nettverket de er en del av. Verdens største bestand av lodde blir for eksempel sterkt påvirket av både økologiske feedback-mekanismer innen systemet, og av påvirkninger fra fangst. Forskning viser at fiskepopulasjonene påvirker hverandre mer innbyrdes enn sjøpattedyrenes predasjon. Overfangst og samtidig predasjon av sild kan forårsake kollaps i populasjonen av lodde, og predasjon fra torsk kan forsinke populasjonens gjenoppbygging etter en kollaps. Slike kollapser, som har opptrådt to ganger i løpet av 20 år, påvirker hele økosystemet i Barentshavet.⁶

Realiteten er at det ikke finnes forskningsresultater som viser at fangst på marine pattedyr vil bety mer fisk “tilgjengelig” for fiskeriene. Forvaltningstankegangen om å redusere antall av en topp-predator for å få mer “utbytte” av byttedyr blir lett feilslått. Om man ved fangst reduserer antall individer av vågehval, vil andre fiskespisende marine dyr gjerne ta vågehvalens plass og det totale predasjonstrykket på fiskestammene opprettholdes som før. I dag er både de fleste fiske – og hval populasjoner alvorlig redusert, og majoriteten av forskning identifiserer menneskelig overhøsting som årsaken til problemet.⁷ Man bør også huske at hvaler og andre topp-predatorer har eksistert i både større antall og flere arter enn tilfellet er idag, og levd i sameksistens med mer tallrike fiskebestander, før den industrialiserte utyttingen av havdyr startet. Eksempelvis estimeres det at det var ca. 240 000 knølhvaler, 360 000 finnhvaler og 265 000 vågehvaler i Nord-Atlanteren før hvalfangsten ble satt igang for alvor, mens det idag er bare 10 000 knølhval, 56 000 finnhval og 103 000 vågehval⁸.

Flerbestandsmodeller

Et verktøy som ofte brukes for å forstå topp-predatorenes innvirkning på byttedyrene er flerbestandsmodeller. I en flerbestandsmodell forsøker man å simulere artenes effekt på hverandre. Mer informasjon om dette finner du her: flerbestandsmodeller. Hele dette biologiske systemet blir også påvirket av fysiske forhold i havet, som strøm og temperatur (oseanografi). Ut fra et gitt utgangspunkt skal modellen simulere hvordan disse artene utvikler seg og påvirker hverandre framover i tid.

Norske myndigheter legger vekt på at deres forvaltning er nettopp en “flerbestands-forvaltning”. I Stortingsmeldingen om sjøpattedyr av 2004 kommer likevel et mer nyansert bilde frem enn de forenklede påstandene om at sjøpattedyr “spiser opp fisken”: “Dersom man antar at dagens fangst er for liten til å ha vesentlig bestandsregulerende effekt, vil en full stopp i fangstnæringene følgelig heller ikke medføre vesentlig økning av bestandene av grønlandssel utover dagens nivåer. Bestanden av vågehval må forventes å stabiliseres på et noe høyere nivå enn dagens. Med en slik forutsetning vil heller ikke lønnsomheten i andre fiskerier endres vesentlig som følge av fangststopp.(…) Dagens fangstnivå antas ikke å ha vesentlig bestandsregulerende effekt og kan derfor ikke begrunnes ut fra hensynet til andre ressurser.”⁹ Regjeringen innrømmer med andre ord at full fangst-stopp på sjøpattedyr ikke anses å medføre den kollaps i fiskebestander som politikerne utad hevder. Men hva mener myndighetene med sin “flerbestandsforvaltning” og hvor kommer sjøpattedyr som trussel mot fiskebestandene inn i bildet? Stortingsmeldingen beskriver ulike modeller for fremtidige strategier, og økt fangst av sel og hval, er blant disse: “En reduksjon av topp-predatorene vil kunne ha gunstig effekt på flere bestander av kommersielt høstbare fiskebestander. (…) Forvaltning av sjøpattedyr ut fra hensynet til andre ressurser kan dermed begrunnes med mulighet for økt lønnsomhet i andre deler av fiskerinæringen.”¹⁰ Nøkkelordene her er nettopp de modifiserende ordene; man velger å anta at en økt fangst av sel og hval kan komme til å føre til enda mer fisk tilgjengelig for fiskeriene. Stortingsmeldingen beskriver matematiske simulasjonsmodeller over hvor mye mer fisk enn i dag som vil kunne tas av fiskeindustrien dersom man fjerner enda flere sjøpattedyr. Det opplyses i stortingsmeldingen at disse modellene er under “revisjon”.¹¹ Modellene er derimot kritisert av forskerne som selv har laget dem, i sluttrapporten for prosjektet skriver de at to av tre simuleringer er “urealistiske ut fra de historiske dataene” og at modellen per i dag ikke “kan gi pålitelige resultater".¹² Norges hypoteser og modeller for forvaltning kritiseres også i internasjonale forskningsartikler, og den empiriske forskningen som eksisterer viser tvert imot at mer sjøpattedyrfangst ikke betyr “mer fisk til oss”.¹³ Til tross for dette blir fortsatt denne argumentasjonen brukt i debattene rundt de marine pattedyrenes såkalte negative effekt på fiskepopulasjonene.

Kilmaendringenes effekter på økosystemet

Studier viser at overlevelsen hos lodde i Barentshavet avhenger av perioder med lite rekruttering av torsk og sild (dvs. kalde perioder). I sin tur påvirker dette hele økosystemet vesentlig. Varmenivået i det nordlige Atlanterhavet har opplevd en økende trend over de siste tiårene, og i følge flere klimascenarioer forventes denne trenden å fortsette. Dermed kan predasjonstrykket på lodde fra torsk og sild bli permanent høyt. Indirekte klimaeffekter kan dermed ha vesentlig effekt på nøkkelarter i økosystemet.¹⁴

Klimaendringer kan føre til store endringer i økosystemet på minst to ulike måter. For det første kan en økning i gjennomsnittelig temperatur føre til en dramatisk nedgang i loddepopulasjonen, som deretter kan føre til en vesentlig endring i artssammensetningen i økosystemet. For det andre kan en hver endring i temporale temperaturmønstre (for eksempel hvor mange år de varme periodene som regel varer) føre til en endring i dynamikken til økosystemet¹⁵ (For mer om klimaendringenes påvirkninger på sjøpattedyr klikk her).

En reell forståelse av økosystem krever derfor en forståelse av både interaksjoner mellom arter og effekter av variasjon i klimaet.

Gro Harlem Brundtland uttalte i 1997 om Norges hvalfangst; ‘there is no other basis for sound political decisions than the best available scientific evidence'.¹⁶ Hvis norske myndigheter virkelig ønsker å holde seg til dette, vil det være stikk i strid med å fokusere på misvisende metoder kun fordi de støtter gammeldagse antagelser. Det kan se ut som politikere har en tendens til å akseptere vitenskapelige resultater som passer med forutbestemte avgjørelser. I dette tilfellet rettferdiggjør ikke de vitenskapelige bevisene fangst av marine pattedyr, som en primær komponent av “økosystembaserte forvaltning” av fiskepopulasjonene i Barentshavet.¹⁷

- - - -

tillegg:

1. Lindstrøm, U.,2001, Foraging ecology of minke whales (Balaenoptera acutorostrata): Composition and selection of prey in the northeast Atlantic, Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, and Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture, Tromsø, Norway.
2. Skjoldal, R.H., 2004, The Norwegian Sea ecosystem, tapir academic press, Trondheim, ISBN: 82-519-1841-3.
3. Gerber, L.R., Morisette, L., Kaschner, K., Pauly, D. (2009). Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield? Science: vol 323, p.880-881.
4. Food and Agriculture Organization of the United Nations. 2000. The State of World Fisheries and Aquaculture 2000. Rome, Italy. Available online at http://www.fao.org/DOCREP/003/X8002E/X8002E00.htm.
5. Jackson,J.B.C., M.X. Kirby, W.H. Berger, K.A. Bjorndal, L.W. Botsford, B.J. Bourque, R.H. Bradbury, R. Cooke, J. Erlandson, J.A. Estes, T.P. Hughes, S.Kidwell, C.Lange, H.Lenihan, J.M. Pandolfi, C.H. Peterson, R.S. Steneck, M.J. Tegner, and R.R. Warner. 2001. Historical overfishing and the recent collapse of coastal ecosystems. Science 293:629-638.
6. Hjermann D.Ø, Ottersen G, Stenseth N.C, Competition among fishermen and fish causes the collapse of Barents Sea capelin. Proc. Natl Acad. Sci. USA. 101, 2004a 11679-11684; Hjermann D.Ø, Bogstad B, Eikeset A.M, Ottersen G, Gjøsæter H, Stenseth N.C. 2007 Food web dynamics affect Northeast Arctic cod recruitment. Proc. R. Soc. B. 274, 661-669.
7. http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220385/print, Peter J. Corkeron: Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial. Artikkel i Biology Letters 23 April 2009 vol. 5 no. 2 204-206
8. “Whales before whaling in the North Atlantic”, Roman J & Palumbi SR, Science. 2003 Jul 25;301(5632):508-10. og forskernes uttalelser i http://news.stanford.edu/news/2003/august6/whales-86.html
9. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, kap. 4 Alternative modeller for forvaltning; 4.2.1 – 4.2.4
10. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, kap. 4 Alternative modeller for forvaltning; 4.2.1 – 4.2.4
11. St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk, kap. 3.5.1, s. 45
12. Aldrin, M. & Schweder, T. 2005 ScenarioC-sluttrapport. Unpublished report, Norsk Regnesentral. Available at: http://publications.nr.no/SAMBA1305.pdf (accessed May 2008)
13. “Marine mammals’ influence on ecosystem processes affecting fisheries in the Barents Sea is trivial, Peter J. Corkeron, Biol. Lett. doi:10.1098/rsbl.2008.0628; “Should Whales Be Culled to Increase Fishery Yield?”, Leah R. Gerber, Lyne Morissette, Kristin Kaschner, Daniel Pauly, Science Vol 323, 13.02.09
14. Hjermann D.Ø, Stenseth N.C, Ottersen G. Indirect climatic forcing of the Barents Sea capelin: a cohort effect. Mar. Ecol. Prog. Ser. 273, 2004b 229-238; Hjermann D.Ø, Stenseth N.C, Ottersen G. The population dynamics of Northeast Arctic cod (Gadus morhua) through two decades: an analysis based on survey data. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 61, 2004c 1747-1755
15. Hjermann D.Ø, Stenseth N.C, Ottersen G. Indirect climatic forcing of the Barents Sea capelin: a cohort effect. Mar. Ecol. Prog. Ser. 273, 2004b 229-238; Hjermann D.Ø, Stenseth N.C, Ottersen G. The population dynamics of Northeast Arctic cod (Gadus morhua) through two decades: an analysis based on survey data. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 61, 2004c 1747-1755
16. Brundtland G.H, 1997 The scientific underpinning of policy. Science. 277, 457
17. Skjoldal, R.H., 2004, The Norwegian Sea ecosystem, tapir academic press, Trondheim, ISBN: 82-519-1841-3