Hvalenes fremtid

Hovedfoto: WDC / Douglas Hoffman

Det er allerede tegn på at nåværende endringer i det marine miljøet har en påvirkning på marine pattedyr. I tillegg er mange populasjoner av arktiske marine pattedyr allerede sterkt redusert gjennom århundrer av kommersiell fangst. Uansett hva som måtte bli effektene av habitatendring hos arktiske marine pattedyr, må situasjonen bli sett i forhold til andre potensielle trusler de utsettes for, som fangst og forurensing.

Mulige effekter av klimaendringer på de marine pattedyrene

Endringer i klima vil med stor sannsynlighet bringe med seg store endringer i leveområdene for de marine pattedyrene, og dette vil medføre flere alvorlige konsekvenser for artene som blir rammet. Klimaendringene har allerede vist seg å medføre en massiv reduksjon av havisens utbredelse og tykkelse, og dette i seg selv fører til at pattedyrene blir tvunget nærmere menneskelig beboelse og ferdsel. Dette vil kunne ha stor effekt på pattedyrbestandene både gjennom endring i fordeling av bestandene, men også gjennom økt risiko for å bli drept. Klimaendringene vil dermed kunne påvirke helse, reproduksjon, og bestandsantall hos marine pattedyr.

Marine pattedyrs habitater som er formet av havis er sensitive overfor globale eller regionale endringer i temperatur. I det europeiske Arktisk er de spesielle næringskjeder som er viktige for marine pattedyr, avhengige av faunaen i is-kanten. Spesielt seler er avhengige av is som en plattform for hvile, paring og die. Men mer mobile arter, som hvaler, vil også kunne bli sterkt påvirket av klimaendringer som følge av for eksempel endringer i byttedyrbestander1.

Interaksjoner med mennesker

Interaksjonen med mennesker kan være direkte gjennom, for eksempel, jakt, hval- og selsafari, eller fiskeaktiviteter, eller indirekte gjennom aktiviteter som for eksempel fraktferdsel (som vil øke med mindre havis) og ved utnyttelse av olje- og gassressurser som overlapper med habitatene til marine pattedyr. Økt fiske, selfangst, hvalfangst, turisme og frakt konkurrerer alle om de samme begrensede områdene – som også er de mest brukte migrasjonsrutene for marine pattedyr2. Konsekvensene av en økning i interaksjoner mellom mennesker og marine pattedyr vet man foreløpig lite om, men det er viktig å sette fokus på dette og at det blir tatt med i betraktningen når man diskuterer vern av de marine sjøpattedyrene.

 

Foto : CSmonitor.com
Foto : csmonitor.com

Økende bekymring

En måte man kan forutsi hvilke konsekvenser klimaendringene sannsynligvis vil ha på marine pattedyr er ved å prøve å forstå hvordan disse artene bruker miljøet sitt i dag, og hvordan de ble påvirket av tidligere klimapåførte endringer i miljøet. Bruk av genetiske analyser er en måte å gjøre dette på3. Molekylære genetiske metoder har blitt brukt til å bestemme distribusjons- og migrasjonsmønstre, spredning og paringsadferd, populasjonsstruktur og bestandsstørrelse over tid, og effektene av tidligere og nåværende klimaendringer på arktiske marine pattedyr.

Det er en stadig økende bekymring rundt økologiske, demografiske, og evolusjonære konsekvenser av det som kan være unormale miljøendringer på polare arter. På grunn av deres små populasjons størrelser, lagsomme reproduksjon, avhengighet av hav is for paring, hvile, spising, og jakt samt deres posisjon i næringsnettet, er trolig arktiske marine pattedyr spesielt sårbare overfor både naturlige og menneskepåførte miljøendringer. Det er allerede tegn på at nåværende endringer i det marine miljøet har en påvirkning på marine pattedyr. I tillegg er mange populasjoner av arktiske marine pattedyr allerede kompromittert gjennom århundrer av kommersiell fangst4.

Arktiske marine pattedyr er tilpasset et varierende miljø og har en stor kapasitet for å tolerere plutselige endringer, og har dermed overlevd gjentatte perioder med nedkjøling og oppvarming gjennom evolusjonær tid5. Endringer over lang tid innebærer imidlertid en spesielt vanskelig utfordring for store polare marine pattedyr fordi slike endringer kan føre til permanent habitatendring, hvis eller fullstendig tap av habitat. Habitatendring eller tap er kritisk når en art er høyt spesialisert eller avhengig av spesielle økologiske forhold ved spesifikke tider på året. Livshistoriene, adferden, og spisemønstre hos arktiske marine pattedyr er nettopp rettet inn på spesielle økologiske forhold i spesifikke årstider. Tap av habitat kan inkludere;6 reduksjon i totalt habitat område (for eksempel isdekke),7 habitat fragmentering (oppdelt isdekke) eller8 habitatforringelse (for eksempel tynnere havis, økt nedbørsmengde), og 9 fler-rettet endring i fordeling av årstider og mengde havis. Alle typene kan påvirke tilgjengeligheten av ressurser og potensielt øke dødeligheten, redusere fertiliteten, påvirke overlevelsesevnen, eller påvirke indirekte mekanismer som konkurranse med andre arter, predasjon, og sykdom10.

 

Foto : WDC / Andrew Westgate
Foto : WDC / Andrew Westgate

Direkte og indirekte effekter av klimaendringer

Endringer kan generelt bli delt inn i direkte eller indirekte effekter. Direkte effekter er de som skjer på selve dyret. De kommer ofte til uttrykk øyeblikkelig – for eksempel overlevelse fra et år til et annet eller å mislykkes i å reprodusere etter en vanskelig sesong. Indirekte effekter er mer komplekse, og påvirker flere elementer av dyrets omgivelser eller er tilhørende økologiske samfunn11.

Arter er generelt forventet å trekke nordover med klimaendringene, delvis for å komme til områder som tilfredsstiller deres metabolske temperatur-toleranser, men også på grunn av at forholdene i de sørlige ytterpunktene av deres tidligere distribusjon ikke lenger vil møte deres økologiske behov. Endringer i fordelingen av store pattedyr er ofte oppdaget når man ser på store tidsskalaer (århundrer eller tusener av år) som er mye lenger enn dagens økologiske studier eller overvåknings programmer. Innhenting av slik informasjon krever også omfattende og kostbare overvåkninger over tiår, og dermed er det lite data tilgjengelig fra de siste 50-100 årene over endringer i liten skala (både temporal og geografisk) som følge av klimaendringer12. I tilfellet med arktiske marine pattedyr, har det imidlertid blitt dokumentert distribusjonsendringer med variasjon i klima tidligere13.

Uansett hva som måtte bli effektene av habitatendring hos arktiske marine pattedyr, må situasjonen bli sett i forhold til andre potensielle trusler de utsettes for. To andre viktige faktorer som kan ha en signifikant effekt på statusen til de arktiske marine pattedyrene er fangst og forurensing. I noen deler av arktisk er fangst helt klart den mest alvorlige trusselen i dag14. Historisk, har flere populasjoner blitt redusert pga. overfangst som de enda ikke har kommet seg fra. For de populasjoner som idag utsettes for jakt, kan det være vanskelig å oppdage hvorvidt nedgangen i antall dyr kommer av jakt eller klimaendringer15.

Kilder

  1. Evans, P.G.H. and Raga, J.A. (editors). (2001). Marine Mammals: Biology and Conservation, chapter 2 and 17, published by Springer, ISBN 0306465736
  2. Hovelsrud, G.K., McKenna, M. and Huntingston, H.P. (2008). Marine mammal harvests and other interactions with humans, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S135-S147
  3. O`Corry-crowe, G. (2008). Climate change and the molecular ecology of arctic marine mammals, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S56-S76
  4. O`Corry-crowe, G. (2008). Climate change and the molecular ecology of arctic marine mammals, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S56-S76
  5. Haringston, C.R. (2008). The evolution of arctic marine mammals, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S23-S40
  6. Hovelsrud, G.K., McKenna, M. and Huntingston, H.P. (2008). Marine mammal harvests and other interactions with humans, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S135-S147
  7. O`Corry-crowe, G. (2008). Climate change and the molecular ecology of arctic marine mammals, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S56-S76
  8. Laidre, K.L., Stirling, I., Lowry, L.F., Wiig, Ø., Heide-Jørgensen, M.P. and Ferguson, S.H. (2008). Quantifying the sensitivity of arctic marine mammals to climate-induced habitat change, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S97-S125
  9. Haringston, C.R. (2008). The evolution of arctic marine mammals, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S23-S40
  10. Laidre, K.L., Stirling, I., Lowry, L.F., Wiig, Ø., Heide-Jørgensen, M.P. and Ferguson, S.H. (2008). Quantifying the sensitivity of arctic marine mammals to climate-induced habitat change, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S97-S125
  11. Laidre, K.L., Stirling, I., Lowry, L.F., Wiig, Ø., Heide-Jørgensen, M.P. and Ferguson, S.H. (2008). Quantifying the sensitivity of arctic marine mammals to climate-induced habitat change, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S97-S125
  12. Huntingston, H.P. and More, S.E. (2008). Assessing the Impacts of Climate Change on Arctic Marine Mammals, Ecological Society of America, S1-2
  13. Laidre, K.L., Stirling, I., Lowry, L.F., Wiig, Ø., Heide-Jørgensen, M.P. and Ferguson, S.H. (2008). Quantifying the sensitivity of arctic marine mammals to climate-induced habitat change, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S97-S125
  14. Hovelsrud, G.K., McKenna, M. and Huntingston, H.P. (2008). Marine mammal harvests and other interactions with humans, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S135-S147
  15. Laidre, K.L., Stirling, I., Lowry, L.F., Wiig, Ø., Heide-Jørgensen, M.P. and Ferguson, S.H. (2008). Quantifying the sensitivity of arctic marine mammals to climate-induced habitat change, Ecological Applications, 18(2) Supplement, pp. S97-S125
Hovedfoto: WDC / Douglas Hoffman

Fakta

• Klimaendringene vil dermed kunne påvirke helse, reproduksjon, og bestandsantall hos marine pattedyr.

• I det europeiske Arktisk er de spesielle næringskjeder som er viktige for marine pattedyr, avhengige av faunaen i is-kanten.

• Mange populasjoner av arktiske marine pattedyr er allerede kompromittert gjennom århundrer av kommersiell fangst.

• Økt fiske, selfangst, hvalfangst, turisme og frakt konkurrerer alle om de samme begrensede områdene.

• I noen deler av arktisk er fangst helt klart den mest alvorlige trusselen i dag.