Lidelse i fiskeri

Oppdatert 22.09.2026

Fiskeriene tar livet av milliarder av fisker, på en måte som påfører dem betydelig lidelse. Men først de senere år, har regjeringen innrømmet at også fiskeriene bør forholde seg til dyrevelferdsloven.

Innhold

Hvert år fanges det rundt 2–3 millioner tonn fisker og andre havdyr av norske fartøy. Til sammen er dette rundt 20 milliarder individer.1 Men i fiskeriforvaltningen omtales fiskene gjerne som en "høstbar ressurs", og verdien måles i biomasse og markedsverdi. Da kan det være lett å glemme at fisker også er levende, følende individer – og viktige deler av marine økosystemer.

Fisker kan føle smerte

Forskning viser at fisker har avanserte kognitive evner og er i stand til å oppleve smerte og andre former for negativ belastning.2 I fiskeriene er det særlig selve fangsten og håndteringen av fisken som innebærer store belastninger. Fisker er beskyttet av dyrevelferdsloven og har krav på å "(...) behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger".3 Til tross for dette har fiskevelferd i fiskeriene lenge vært svært lite prioritert. Det finnes få reguleringer som i praksis begrenser næringen i å påføre fisken lidelse.

Rådet for dyreetikk uttalte allerede i 2014: "Med dagens fangstmetoder vil det være vanskelig å oppfylle kravene til etisk fangst og avliving av fisk."4 Videre oppsummerte Rådet situasjonen slik: "(…)for fangst av villfisk har næring og myndigheter, trolig av praktiske og økonomiske årsaker, valgt ikke å prioritere dyrevelferd."5

I stortingsmeldingen om dyrevelferd fra 2024-2025 ytret regjeringen for første gang at de hadde et mål om å "arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst".6

Garn, trål og ringnot

Mye av utstyret som brukes i fiskeriene kan føre til at fisken blir klemt, skadet eller utmattet.7 Fisker som fanges i garn kan bli stående fast i mange timer, i enkelte tilfeller mer enn 24 timer. Dette kan føre til alvorlige skader og en langvarig død.

Trålfiske er en annen type fiskeri som er veldig belastende for fisken. Dette anerkjenner regjeringen i stortingsmeldingen om dyrevelferd: "Trålfanget fisk blir 'jaget' av trålen til de ender opp i trålposen. Her kan de bli utmattet, kvalt og skadet av trålposen og andre fangede dyr."8

Bruk av ringnot er også problematisk. Fiskestimer omringes av store nøter, og når nota snurpes sammen, blir fiskene trengt sammen på stadig mindre plass. Tettheten kan bli svært høy, og fysisk kontakt med både nota og andre fisker blir uunngåelig. Den store mengden fisker som trenges sammen fører raskt til redusert oksygentilgjengelighet i vannet, noe som kan utløse sterk stressbelastning og panikkatferd.9

En gjennomgang av forskning på fiskevelferd i fangstfiskerier viser at både garnfiske og trålfiske kan føre til betydelige skader og dødelighet. Dødeligheten i garnfiske øker blant annet med tettheten av fisker i garnet og med lengden på tiden fisken står fast. Ved trålfiske øker risikoen for skader og dødelighet blant annet ved fiske på større dyp og når fangsten foregår over lengre tid.10

Når fiskene hentes opp fra dypere vann, kan trykkforskjellen føre til alvorlige skader. Svømmeblæren kan utvide seg eller sprekke, og andre indre organer kan bli skadet. Mange fisker er derfor utmattet og skadet når de kommer om bord. Fisker som ikke dør av klemming eller kvelning under fangsten, kan bli liggende levende på dekk og kveles sakte. I kommersielt fiskeri finnes det heller ikke generelle krav til hvordan fisken skal avlives etter at den er tatt om bord.11

Linefiske

Også linefiske, som har utviklet seg til å bli en storskala næring i Norge, innebærer betydelige belastninger for fisken. Torsk, kveite og hyse fanges blant annet på kilometerlange liner med hundrevis eller tusenvis av kroker. Linene kan stå ute i flere timer før de kveiles inn, og fiskene som sitter på krokene er vanligvis fortsatt levende når de hentes opp. Også her kan trykkforskjellen på vei opp fra dypet føre til alvorlige skader. Hos arter som lange, brosme og uer beskriver Rådet for dyreetikk at "magesekken vrenges ut gjennom munnen".

For å få fisken om bord kuttes eller rives den av kroken. Store eller løse fisker kan "kleppes", det vil si at den heises om bord ved hjelp av en klepp – et skaft med en stor krok som ligner en spiker.12 Slike metoder kan påføre fisken betydelige skader og smerte. Linefiske krever dessuten agn. Også agnfisken må fanges og deretter festes på linen som settes ut.13

Rømming

Det reelle antallet dyr som påvirkes av fangstoperasjoner er høyere enn antallet som faktisk landes. Mange fisker rømmer etter å ha vært i kontakt med fiskeredskapene, og rømmingen kan i seg selv medføre skader og belastning. Fisk som forsøker å komme seg ut av garn, må ofte presse seg gjennom maskene eller vikle seg løs, noe som kan føre til fysiske skader. Ved rømming gjennom selektive rister kan fisken få avskrapte skjell, mens fisk som har vært fanget på krok og klarer å komme seg løs, kan få skader i munn og svelg.

Regjeringen anerkjenner i stortingsmeldingen at kunnskapen om hvor mange fisk som dør etter å ha rømt, og om de langsiktige dyrevelferdsmessige konsekvensene av kontakt med fiskeredskap, er mangelfull.14

Bifangst

Et annet alvorlig problem ved fiskeri er bifangst. Fiskeredskap kan fange andre fiskearter enn det som er målet for fangsten, og både sjøpattedyr og sjøfugler skades i bifangst. For et dyr som blir fanget i et garn eller på en krok, kan kampen for å komme seg løs innebære utmattelse, alvorlige skader og død. Dyret kan bli klemt, kvelt eller skrapet opp, og i enkelte tilfeller kan det bli angrepet av andre dyr mens det sitter fast.15

Et eksempel på bifangst er to fiskere i Nordland som fikk tre døde håbranner i et torskegarn i januar 2021. Håbrann er en haiart som er rødlistet og truet, og som det er forskriftsfestet fangstforbud mot.16

Sjøpattedyr blir også fanget som bifangst i fiskeriene. I stortingsmeldingen om dyrevelferd anslås det at hundretusener av sjøpattedyr dør på verdensbasis hvert år som følge av bifangst.17 I Norge viser estimater en årlig bifangst av sel på rundt 458 steinkobber og 212 havert, men tallene er usikre, da det grunn til å tro at en del bifangst ikke registreres fordi en del dyr som sitter løst i garnene faller ut når garnene dras opp, uten at det legges merke til. Selv om yrkesfiskefartøy er pliktige til å rapportere bifangst, har Fiskeridirektoratet omtalt rapporteringen som "nesten fraværende".18 Det er altså grunn til å tro at det er store mørketall.

De siste ti årene er det også estimert at 100 spekkhoggere og 78 knølhval har blitt fanget i snurpenot. For dyrene som ikke kommer seg løs igjen, kan kampen for å unnslippe bli langvarig. I 2021 fikk en fisker fra Bodø en spekkhoggerkalv i garnet.19 Større arter kan være så sterke at de klarer å rive fiskeredskapen løs, men at de dermed svømmer videre med redskapen sittende fast i kroppen. Studier av nordkaper med fiskeredskap på kroppen viser at de i gjennomsnitt dør etter rundt seks måneder.20

Et eksempel på en hendelse med hval er en situasjon i Reisafjorden i 2024, der fem spekkhoggere ble fanget i en ringnot under sildefiske. Det ble observert at spekkhoggerne ble stadig mer stresset da nota ble snørt inn, og at flere fikk alvorlige skader og kjempet for å komme opp til overflaten. Fiskeridirektoratets Sjøtjeneste var i nærheten og hadde kjennskap til hendelsen, men agerte ikke. Til slutt druknet fire av dyrene.21 NOAH anmeldte hendelsen, men saken ble henlagt.

Manglende kunnskap om hvor mange dyr som faktisk blir fanget, gjør det vanskelig å vurdere omfanget av problemet og sette inn effektive tiltak. Bifangst kan samtidig påvirke ville bestander og dermed få konsekvenser for økosystemer og biologisk mangfold. Marine Stewardship Council (MSC), som sertifiserer fiskerier etter bærekraftsstandarder, har blant annet kritisert Norge for manglende rapportering av bifangst av sjøfugl, sjøpattedyr og koraller.22

Spøkelsesfiske

Når fiskeredskap går tapt eller blir forlatt i havet, kan de fortsette å fange dyr i måneder eller år. Dette kalles spøkelsesfiske, og dyrene og fiskene som fanges kan bli sittende fast og sulte i hjel. I 2017 hentet Clean Nordic Oceans opp 850 garn og 150 kongekrabbeteiner langs norskekysten, som til sammen inneholdt rundt 10 000 kg fisk og 5600 kg krabber.23 Under en ryddeaksjon i regi av Fiskeridirektoratet i Barentshavet i 2018 ble det funnet rundt 15 000 snøkrabber fanget i forlatte fiskeredskaper.24

En kontroll på Helgeland i 2020 avdekket 800 forlatte teiner med 5500 skadde og kannibaliserte fisk, krabber og andre sjødyr.25

Spøkelsesfiske innebærer ikke bare at dyr dør – det kan innebære at de utsettes for langvarig smerte, stress, skader og sult før de dør. Også dyr som klarer å unnslippe, kan ha blitt påført skader og betydelige lidelser. Spøkelsesfiske innebærer derfor ikke bare et problem for bestandene og økosystemene, men også en betydelig velferdsbelastning for dyrene som blir fanget.

  1. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  2. "Fish intelligence, sentience and ethics". Animal Cognition. Vol 18. Page 1-17. January 2015
  3. Lov om dyrevelferd. LOV-2009-06-19-97. Lovdata.no. 2009
  4. "Etiske vurderinger av fangstmetodene i kommersielt fiske". Rådet for dyreetikk. 2014 (PDF)
  5. "Etiske vurderinger av fangstmetodene i kommersielt fiske". Rådet for dyreetikk. 2014
  6. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  7. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  8. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  9. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  10. "Fish welfare in capture fisheries: A review of injuries and mortality". Veldhuizen et al. Fisheries Research. Vol 204. Page 41-48. 2018
  11. "Glup som en fisk faktisk!". Forskningsdagene. 22.09.20
  12. "Etiske vurderinger av fangstmetodene i kommersielt fiske". Rådet for dyreetikk. 2014
  13. "Den leiken den ville han sjå". Sesong 1. Episode 3. Linefiskerne. Tv.nrk.no. 2009
  14. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  15. "Etiske vurderinger av fangstmetodene i kommersielt fiske". Rådet for dyreetikk. 2014
  16. "Fikk tre haier i garnet under torskefiske: – Trodde det var ei stor kveite". Nrk.no, per 12.01.21
  17. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  18. "Manglende rapportering av bifangst av sjøpattedyr kan få store følger". Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet.no (nå Fiskeridir.no), per 12.01.21
  19. "Geir (55) skulle helst vært foruten". Avisa Nordland. An.no. 06.01.21
  20. Stortingsmelding om dyrevelferd St. 8 (2024-2025). Landbruks- og matdepartementet. 2024
  21. "Sjøpattedyrutvalget 2025 – Tilrådning om forskning og forvaltning". Havforskningsinstituttet. Hi.no. 16.12.25
  22. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
  23. "Finner mye plast". Norges Fiskarlag. Fiskarlaget.no. 05.10.17
  24. "Oppreinsking gjenståande snøkrabbeteiner". Langedal & Kalvenes. Fiskeridirektoratet. Fido.nrk.no. 25.07.18
  25. "Fiskeriministeren sjokkert etter tokt utenfor kysten: – Det er dyremishandling". Nrk.no. 11.05.20