Fiskeriindustrien

Oppdatert 21.10.2026

Norge er blant de ti landene i verden som har størst fiskeriindustri. Det bidrar til at Norge i flere saker har motsatt seg bedre vern av livet i havet.

Norge er på listen over de ti nasjonene som står for 60% av verdens fiske.¹ Etter tonn fangst er disse landene rangert slik: Kina, Peru, Indonesia, Russland, USA, India, Vietnam, Japan, Norge og Chile. De fleste av disse landene har innbyggertall på over 100 millioner.

Til tross for at Norge er et lite land, fisker man 470 kg per person i året, 50 ganger så mye som den største fiskerinasjonen Kina.

Til tross for at Norge er et lite land, fisker man 470 kg per person i året, 50 ganger så mye som den største fiskerinasjonen Kina. Norge eksporterer 95% av alle fangede fisker.²

Fangst av havdyr i 2025 var på 1,89 millioner tonn.³ I 2025 eksporterte Norge 1,3 millioner tonn "sjømat" fra fiskeri, til en verdi av 48,1 milliarder kroner.⁴

Havfiske og kystflåte

Man skiller på havfiske og kystflåte når man snakker om fiskerinæringen. Havfiske er fiske til havs, i åpne farvann. Havfiskebåtene er hovedsakelig på over 28 meters lengde.⁵ I 2025 var det registrert 265 båter på over 28 meter.⁶

Fangst av havdyr i 2025 var på 1,89 millioner tonn.

Kystflåten er de båtene som fisker langs kysten og i fjordene, disse er på under 28 meter.⁷ Det er registrert ca. 5000 fiskefartøy i Norge, og ca. 10 000 fiskere. Flesteparten er fiskere på fulltid.⁸

Fiskerinæringen vokser

Fiske har blitt drevet lenge i Norge. Men det var først i årene før og tiårene etter andre verdenskrig at fiskeri skjøt fart som en eksportnæring.

I 1946 fikk Norge eget fiskeridepartement, mens Fiskeridirektoratet som faglig etat har eksistert siden 1900. Norges Fiskarlag ble stiftet i 1926 og fungerte som fiskernes fagorganisasjon. Etter hvert fikk fiskesalgslag enerett til omsetning, som ble lovfestet for sild i 1929 og for torsk i 1938.⁹

Tiden på 1960- og 70-tallet var preget av modernisering, effektivisering og innføring av ny teknologi. Dette førte til at flåtene kunne fange mer fisk, men ledet til slutt til overbeskatning av fiskebestander. Sildebestandene kollapset rundt 1970, og førte til at reguleringer i form av kvoter og forbud ble innført. Det var også overfiske på lodde og makrell.¹⁰

I 1945 fanget én fisker 10 tonn, mens i 2018 var normalen 220 tonn fisk per fisker.

Fangsten så en topp på 60- og 70-tallet, men fiskerne har fortsatt tatt opp rundt to til tre ganger så mye fisk som i mellomkrigstiden. På lik linje med oppdrettsnæringen har man frem til 2020-tallet sett en endring i strukturen i norsk fiskerinæring i retning større og færre bedrifter.¹¹

I 1945 fanget én fisker 10 tonn, mens i 2018 var normalen 220 tonn fisk per fisker. Denne effektivitetsøkningen har også økt lønnsomheten til fiskeriene, noe som gjør at det er store økonomiske interesser knyttet til fiskeribestandene i norske farvann.¹²

Myndighetene tjener næringen

Fiskeriene er regulert av ulike lover. Men intensjonen med regelverket er primært å beskytte næringens lønnsomhet. Dessuten har offentlige myndigheter og representanter fra sjømatnæringen inngått et partssamarbeid bestående av 14 parter som skal "medvirke til å bygge omdømme for norsk sjømat og forvaltning".¹³

Fiskeriene er regulert av ulike lover. Men intensjonen med regelverket er primært å beskytte næringens lønnsomhet.

Myndighetene har heller ikke klart å håndheve de regler som er: Fiskerikontrollutvalgets utredning fra 2019 konkluderte med at "dagens kontroll- og dokumentasjonssystemer ikke gir tilstrekkelig sikkerhet for at høstingen av viltlevende marine ressurser skjer i henhold til sentrale lover og reguleringer."

Men regelendringer som ikke næringen selv ønsker, blir sjelden foreslått av myndighetene.

De påpekte at det er store økonomiske interesser for alle parter involvert, noe som gir insentiver til å bevisst gi uriktige opplysninger ved registrering. Utvalget mente det også er problematisk at fangst ikke registreres på individbasis, og at dette bør innføres der det er praktisk mulig.¹⁴

Men regelendringer som ikke næringen selv ønsker, blir sjelden foreslått av myndighetene.

Fiskeriene subsidieres

Fiskeriindustrien har vært betydelig subsidiert over hele verden. En stortingsmelding fra 2001 beskrev historien: "Innenfor OECD-landene er det betydelige subsidier i sektorene jordbruk, fiske, energi, industri og transport. En del av disse subsidiene har negative miljøvirkninger. Subsidieordninger resulterer ofte i overforbruk av ressurser(…)".¹⁵

I Norge har fiskeriindustrien også mottatt store statlige subsidier. Fra 1960-tallet begynte man med "pristilskudd" som direkte subsidier til fiskeriene. Disse toppet seg på 1980-tallet. Subsidiene i 1985 var på 1375 millioner kroner.¹⁶

"Innenfor OECD-landene er det betydelige subsidier i sektorene jordbruk, fiske, energi, industri og transport. En del av disse subsidiene har negative miljøvirkninger. Subsidieordninger resulterer ofte i overforbruk av ressurser(…)"

- St.meld. nr. 30 (2000-2001)

I stortingsmeldingen fra 2001 kan man lese om utviklingen: "De offentlige overføringene til den norske fiskerinæringen ble redusert fra 1 125 mill. kroner i 1990 til 110 mill. kroner i 2000."¹⁷ De omfattende subsidiene ville imidlertid komme i strid med handelsavtaler, og måtte avsluttes i 1994: "Gjennom EFTA-avtalen og senere EØS-avtalen forpliktet Norge seg til å avskaffe flere av tilskuddsordningene innen 1994."¹⁸ Men flere andre subsidieordninger fortsatte i mer indirekte form.¹⁹

Varianter av subsidiering pågår fortsatt. De mest direkte er ulike former for subsidiering av drivstoff.

Varianter av subsidiering pågår fortsatt. De mest direkte er ulike former for subsidiering av drivstoff. Man har subsidiert drivstoff direkte, men per 2026 mottok fiskeriene isteden over 640 millioner i CO₂-kompenasasjon til drivstoff.²⁰

Fra et journalistisk graveprosjekt fra nordnorske aviser i 2023 kunne man lese følgende: "Vår undersøkelse viser at klimautslippene øker fra norske fiskebåter, og at båtene med størst utslipp i tillegg får pengestøtte, subsidier, for utslippene sine. Dette kalles fiskeflåtens CO₂-kompensasjon. (…) Konklusjonen er at de båtene som bruker mest diesel og har størst klimautslipp også får mest igjen."²¹

Norge motsetter seg havvern

Mange land, inkludert Norge, sluttet seg i 2015 til FNs bærekraftsmål, herunder mål om å verne 10% av havområdene innen 2020.²² Disse målene ble ikke nådd. I 2016 anbefalte International Union for Conservation of Nature (IUCN) at man økte ambisjonene og vernet 30% av globale hav fra fangst og fiske.²³

I 2017 vedtok FNs generalforsamling at de skulle få i stand en juridisk bindende avtale om havvern.²⁴ I 2020 opprettet FN et havpanel,²⁵ og i januar 2021 vedtok 50 land at 30% hav globalt skal vernes innen 2030.²⁶ Norge sluttet seg til målet sammen med nå 100 land.²⁷

NRK kunne i 2022 avsløre at Norge systematisk har jobbet mot vern av hav i internasjonale fora.

Dette målet var imidlertid ikke juridisk bindende, og i mars 2022 samlet landene seg for å inngå den bindende havavtalen med fokus på internasjonalt farvann – "The High Sea Treaty". Men siste forhandlingsdag kom uten resultat – den mye omtalte havavtalen hadde nådd politisk havari.²⁸ Forskningsinstituttet Pew Trust advarte om at noen land hadde prøvd å ekskludere fiskerivirksomhet fra avtalen.²⁹

Norge fikk eksempelvis fjernet ambisjon om strengt vern for 10% av havet fra OSPAR-avtalen, har trenert og blokkert avtaler om verneområder i Antarktis, fikk skrinlagt et forslag om å verne isområder i Arktis, torpederte vern i Weddellhavet slik at fiskerinæringen fikk innpass i verneplanen, hindret vern av havbunnen i verneområde i Nord-Atlanteren og stemte mot et FN-moratorium på oppstart av gruvedrift i havet.

NRK kunne i 2022 avsløre at Norge systematisk har jobbet mot vern av hav i internasjonale fora.³⁰ Norge fikk eksempelvis fjernet ambisjon om strengt vern for 10% av havet fra OSPAR-avtalen, har trenert og blokkert avtaler om verneområder i Antarktis, fikk skrinlagt et forslag om å verne isområder i Arktis, torpederte vern i Weddellhavet slik at fiskerinæringen fikk innpass i verneplanen, hindret vern av havbunnen i verneområde i Nord-Atlanteren og stemte mot et FN-moratorium på oppstart av gruvedrift i havet.

Fiskeriindustrien unnslipper havavtale

"The High Sea Treaty" ble ferdig i 2023, og begynte å gjelde januar 2026.³¹ Norge har ratifisert avtalen. Avtalen skal "gjøre det mulig" å opprette marine verneområder. Men den har ingen konkret ordlyd i forhold til å begrense dagens fiskerier. Forskere har allerede kritisert avtalen for å være unnfallende overfor fiskeriindustrien:

En artikkel i Cambridge University Press fra 2025 påpekte:

"International fisheries law has so far proven inadequate to prevent over-fishing on the high seas, a key cause of biodiversity loss in areas beyond national jurisdiction (ABNJ). The negotiation (…) provided an opportunity to respond decisively to the worsening problem. (…) From about mid-way through the process, the major distant-water fishing States advocated for a treaty text that minimised any significant impact upon their distant-water fishing operations."³²

En annen forskerartikkel om avtalen i Nature slo fast: " (…) separating fisheries from broader conservation frameworks has led to fragmented governance."³³ I 2026 gjentok andre forskere kritikken i Frontiers of Marine Science, og pekte på at begrensninger i fiskeriindustrien i praksis var separert fra havavtalen.³⁴

Fiskeriindustriens utstyr

Det ulike fiskeutstyret fører til store lidelser for havdyr, og mange metoder har miljøkonsekvenser. Her er oversikt over det mest brukte utstyret:

Garn:

Tradisjonelt fiskegarn er kanskje det vanligste fiskeriredskapet som er brukt over tid. Garnet er flettet i masker som sperrer fisken slik at den ikke kan svømme unna, og fisken blir stående i garnet til det tas ut av vannet.³⁵

Not:

En not er en fiskerredskap som hovedsakelig brukes til å fange fisk i stim – som makrell eller sild. Det finnes flere typer nøter. På samme måte som garn fanger nota fisken ved å sperre den inne, og den består av et nett av masker.³⁶

Snurpenote eller ringnot:

En ringnot er en type not som brukes til fangst av fisk som beveger seg i stim. Den består av et stort nett som plasseres rundt fiskestimen slik at den fanges og ikke kan svømme av gårde. Deretter "snurpes" den sammen i bunnen før den trekkes inn. Det er vanlig å pumpe fisk opp i fartøyet ved bruk av ringnot.³⁷

Pumpe:

Ved bruk av ringnot til fangst av fisk er det i mange tilfeller vanlig å pumpe fisken om bord. Pumpen settes ned i vannet og frakter fisken på tank hvor den forblir "ubehandlet" frem til landing. Ifølge Fiskerikontrollutvalget tilsvarer en fangst på 500 tonn, 1,25 millioner fiskeindivider. Med en pumpehastighet på 2,4-9,3 tonn per minutt, betyr dette at det hvert minutt pumpes mellom 6000 og 23 250 fiskeindivider, og at det tar i underkant av en time å pumpe opp de 1,25 millionene med fisker.³⁸

Trål:

Fiskefartøyene som kalles trålere er spesiallagde for å fiske med trål. En trål består av en not som er formet som en trakt og trekkes etter tråleren. For eksempel brukes bunntrål til fisk og reker, og den går langs havbunnen. Dette er svært skadelig for havbunnen. Ellers bruker man også pelagisk trål for fisk i stim (makrell, sild, osv.) og bomtrål for bunnfisk som torsk, hyse og sei.³⁹

Ekkolodd:

Et ekkolodd er et elektronisk instrument som brukes av fiskere til å lokalisere fisk. Ekkoloddet sender ut lydpulser som reflekteres når det treffer et objekt. Dette kan enten være havbunnen eller biomasse – som fisk.⁴⁰

Teine:

Teine er en generell betegnelse for flere fiskeriredskaper. Fellesnevneren er at den brukes til å fange krepsdyr, som hummer og reker, og at den fungerer som en slags felle ved at fisken/krepsdyret fanges inn i et rom via en kjegle-, pyramide eller kileformet inngang. Så fort fisken er inne i teinerommet, er det svært vanskelig for den å komme seg ut igjen.⁴¹ Teiner som ligger igjen på havbunnen av ulike grunnen er ofte knyttet til såkalt spøkelsesfiske (ALDFG), som vil si at de fortsetter å fange fisk og andre marine arter selv om den ikke er i bruk. Ifølge FAO er 46% av alle artene på IUCNs rødliste for truede arter påvirket av ALDFG.⁴²

1. "Verdens fiskerier". Store norske leksikon. Snl.no, per 2026
2. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019. / Meld. St. 24 (2024–2025). Fremtidens havbruk. Bærekraftig vekst og mat til verden. Nærings- og fiskeridepartementet. 2025
3. "Årsrapport 2025". Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no. 2025
4. "Prisvekst på villfisk og økt laksevolum ga verdirekord for sjømateksporten i 2025". Norges Sjømatråd. Seafood.no. 06.01.26
5. "Fiskeri" (avslutta i Statistisk sentralbyrå). Statistisk sentralbyrå. SSB.no. 05.11.20
6. "Offisiell statistikk om fiskefartøy". Statistikkbanken. Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no, per 2026
7. "Fiskeri" (avslutta i Statistisk sentralbyrå). Statistisk sentralbyrå. SSB.no, per 15.11.20
8. "Offisiell statistikk om fiskefartøy". Statistikkbanken. Fiskeridirektoratet. Fiskeridir.no, per 2026
9. "Norsk fiskerihistorie". Store norske leksikon. Snl, per 29.12.20
10. "Norsk fiskerihistorie". Store norske leksikon. Snl, per 29.12.20
11. "Fiskeri" (avslutta i Statistisk sentralbyrå). Statistisk sentralbyrå. SSB.no. 05.11.20
12. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
13. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
14. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
15. St.meld. nr. 30 (2000-2001). Langtidsprogrammet 2002 –2005. Finansdepartementet.2001
16. Innst. S. nr. 283 (1995-1996). Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996. Finanskomiteen. (Kap 10. Fiskeridepartementet). 1996
17. St.meld. nr. 30 (2000-2001). Langtidsprogrammet 2002 –2005. Finansdepartementet.2001
18. Innst. S. nr. 283 (1995-1996). Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996. Finanskomiteen. (Kap 10. Fiskeridepartementet). 1996
19. St.meld. nr. 30 (2000-2001). Langtidsprogrammet 2002 –2005. Finansdepartementet.2001
20. "Øker CO2-kompensasjonen til fiskeflåten og avvikler drivstofftilskuddet til kystrekeflåten". Pressemelding. Regjeringen.no 15.10.25
21. "Fiskeri-prosjektet". Et samarbeid mellom i Tromsø, Sunnmørsposten og Framtid i Nord. 2023
22. "Goal 14: Life below water". UN Environmental Programme. Un.org. 29.12.20
23. "Over-fishing a worse threat to oceans than climate change". Reutersevents.com. 22.01.19
24. "FN blei ikkje einige om ein global havavtale". Nrk.no. 18.03.22
25. "Ny redningsplan for verdenshavene". Fn.no. 07.12.20
26. "Marine and Polar". IUCN. iucn.org. 30.12.20
27. "Slik motarbeider Norge vern av havet". Nrk.no. 18.03.22
28. "FN blei ikkje einige om ein global havavtale". Nrk.no. 18.03.22
29. "High Seas Treaty Must Reflect Critical Role of Fish in Marine Ecosystems". Protecting Ocean Life on the High Seas. Pewtrusts.org. 14.03.22
30. "Slik motarbeider Norge vern av havet". Nrk.no. 18.03.22
31. "Agreement on Marine Biological Diversity of Areas beyond National Jurisdiction. BBNJ Agreement. Un.org, per 2026
32. "The Prospects of the High Seas Treaty Decisively Reducing the Negative Biodiversity Impacts of Distant-Water Fishing Operations". Scott & Liu. International and Comparative Law Quarterly.  November 2025
33. ""Our fish are not your marine biodiversity": tensions in integrating fisheries into the BBNJ Agreement". Sebuliba et al. npj Ocean Sustainability. Vol 4. July 2025
34. "High seas marine protected areas under the BBNJ agreement: implementation gaps and governance pathways". Wu. Frontiers in Marine Science. Vol 13. May 2026
35. "Fiskegarn". Store norske leksikon. Snl.no, per 18.12.18
36. "Not". Store norske leksikon. Snl.no, per 14.02.09
37. "Ringnot". Store norske leksikon. Snl.no, per 11.12.20
38. "Framtidens fiskerikontroll". NOU 2019: 21. Nærings- og fiskeridepartementet. 2019
39. "Trål". Store norske leksikon. Snl.no, per 11.08.20
40. "Ekkolodd". Store norske leksikon. Snl.no, per 23.03.20
41. "Teine". Store norske leksikon. Snl.no, per 07.02.20
42. "The State of World Fisheries and Aquaculture". Sustainability in action. FAO. 2026