Laksefisker

Oppdatert 08.09.2026

Laksers naturlige behov er kompliserte og spesielle. De foretar lange vandringer, har god hukommelse og har velutviklede sanser og evner. De er individualister, som trenger er rikt miljø å utfolde seg i.

Innhold

Atlanterhavslaks er den eneste laskearten som lever i Norge. Den er den største fisken i laksefamilien og kan bli over én meter lang. Laksene lever i hovedsak i den nordlige delen av Atlanterhavet. I Norge finnes de i elver langs hele kysten.1

Sårbarhet og status på rødlista

Den norske laksepopulasjonen har vært i nedgang de siste tiårene, og er nå nær truet på rødlisten.2 I følge en rapport av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett de største truslene mot villaksen i Norge.3 Laksen er regnet som en nøkkelart i økosystemet. Det vil si at det vil ha store konsekvenser for økosystemet og artene som lever der om den forsvinner.

Laksens unike levevis

Lakser er aktive og spenstige fisker. De har også en fascinerende og unik livssyklus. De er anadrome. Dette innebærer at de lever både i ferskvann og i saltvann. Veldig få andre fisker kan overleve i habitater med så forskjellige saltholdigheter.

Laksens liv starter som yngel i ferskvannselver. Etter noen år i elven migrerer ungfiskene til havet. Migrasjonen foregår som regel i månedene mars til juni.4 Unglaksen gjennomgår flere fysiologiske og morfologiske forandringer for å kunne gå fra livet i ferskvann til saltvann.

De fysiologiske endringene, kalt smoltifisering, innebærer blant annet endringer i gjellene og nyrene. Fisken tilpasser seg å håndtere store mengder salt. I ferskvann er laksens indre saltere enn omgivelsene. Dette gjør at ferskvannet hele tiden trenger inn i fisken. For å opprettholde væskebalansen må fisken skille ut vann via fortynnet urin. Den må også ta opp mest mulig salter fra omgivelsene via gjellene.

I saltvann derimot vil fiskens indre være mindre salt enn omgivelsene. Dette fører til at vann siver ut av fisken og den står i fare for uttørking. Fisken må derfor drikke store mengder vann og skille ut konsentrert urin for å ikke tørke ut.5 De morfologiske endringene inkluderer en smalere kroppsfasong, mørkere finner og kamuflerende farger som hvit mage og sølvfarget sider.6

Laksene blir kjønnsmoden i ett til tre års alderen.7 Fiskene gjennomfører imponerende havvandringer før de returnerer til elven der de ble klekt i, for å gyte. Under migrasjonen til elven kan man observere de spenstige laksene ta seg opp elver og fosser i lange sprang. Gytingen skjer på høsten, som regel i oktober og november.8

Fiskenes første år

Når hunnen ankommer elven graver hun en grop i steinbunnen. Her legger hun eggene sine. De har ytre befruktning, så etter eggene er lagt befrukter hannen dem. Hunnen graver dem så 20-40 cm ned i grusen.9 Hun lager flere slike groper i elven, og kan legge opp til 7200 egg til sammen.10

På vårparten klekker eggene og de nyklekte fiskene kommer opp av grusen i den rennende elven. Det første stadiet av livet kalles disse unge fiskene for "parr". De oppretter fort territorier i elven og lever av eggeplommen i grusen til den er brukt opp. Etterhvert spiser de akvatiske insektslarver. De unge fiskene forblir i elven i to til fem år før de migrerer til havet.11

Migrasjonen fra elven til havet er en svært aktiv periode, hvor dyrene konstant svømmer, nesten uten pauser.12

Eksepsjonelle evner

De voksne laksene svømmer tilbake til havet etter at gytingen er over. De lever da av mindre fisk og krepsdyr i det åpne hav. Neste sesong returnerer de til samme elv for å få unger på nytt. I motsetning til andre laksearter, som blant annet stillehavslaks, kan atlanterhavslaksen få unger flere år på rad.13

Laks har god hørsel, smakssans og ikke minst luktesans. Det er fortsatt ukjent hvordan laksene klarer å finne tilbake til samme elv, men noen forskere tror at de bruker jordens magnetfelt, mens andre mener de bruker sin svært skarpe luktesans.14 Laksene kan lukte en dråpe luktstoff i et område like stort som ti olympiske svømmebassenger. Det er derfor mulig at de kan kjenne igjen lukten til den spesifikke elven den vokste opp i. Fisken har god langtidshukommelse og kan huske slike detaljer fra den var nyklekket.15

Laksen har en bemerkelsesverdig utholdenhet, styrke og navigeringsevne som klarer å ta seg over sporløse hav og tilslutt finne elven den ble født.16

Laks er ikke en stimfisk, men en sterk individualist. I fiskeoppdrett er de påtvunget en sosial situasjon som ikke stemmer overens med deres naturlige atferd. Laksen har også en sterk indre motivasjon til å oppsøke miljø med riktig temperatur, noe de ikke får gjort når de er fanget i merden.

  1. "Laks". Store norske leksikon. Snl.no, per 01.03.21
  2. "Laks Salmo salar". Artsdatabanken.no. 2021
  3. "Status for norske laksebestander i 2018". Anon. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 11. 2018
  4. "Laks". Store norske leksikon. Snl.no, per 02.03.21
  5. "Smoltifisering hos laksefisk". Heggberget et al. NINA forskningsrapport. 1992
  6. "Atlantic salmon ecology". Aas et al. John Wiley & Sons. 2010
  7. "Salmo salar". Renzi. Animal Diversity Web, per 02.03.21
  8. "Laks". Store norske leksikon. Snl.no, per 02.03.21
  9. "Laks". Store norske leksikon. Snl.no, per 02.03.21
  10. "Genetic Status of Atlantic Salmon in Maine: Interim Report from the Committee on Atlantic Salmon in Maine". National Research Council (US) Committee on Atlantic Salmon in Maine. Washington (DC): National Academies Press (US). 2002
  11. "Laks". Store norske leksikon. Snl.no, per 02.03.21
  12. "Atlantic salmon ecology". Aas et al. John Wiley & Sons. 2010
  13. "Atlantic salmon ecology". Aas et al. John Wiley & Sons. 2010
  14. "Salmo salar". Renzi. Animal Diversity Web, per 02.03.21
  15. "Omission of expected reward agitates Atlantic salmon (Salmo salar)". Vindas et al. Animal Cognition 15. 903–911. 2012
  16. "Atlantic salmon ecology". Aas et al. John Wiley & Sons. 2010

Havdyr

Fakta