Fisker og smerte

Oppdatert 08.09.2026

Fisk er undervurderte dyr. De er blant dyrene som er mest fremmed for oss mennesker. Men dette betyr ikke at ikke har et rikt følelsesliv.

Fisker kan føle både smerte og frykt. De er også svært sosiale skapninger som kan gjenkjenne andre individer, lære av hverandre og har et forhold til andre dyr i gruppen.

Forskere innrømmer at fisk føler

En av de første forskere som påpekte at fisker har smertefølelse var proffessor i dyrevelferd ved Cambridge Universitet, Donald Broom, som er svært klar i sin tale: "The scientific litterature is clear. Anatomically, physiologically and biologically the pain system in fish is virtually the same as in birds and mammals."¹

Rådet for dyreetikk påpekte i 1995; "Vi er vant til å betrakte fisk som laverestående dyr…Vår behandling av fisk gjenspeiler dette synet med bruk av fiskekrok, garn og trål, fangstmetoder som aldri ville vært tillatt overfor fugler og pattedyr."² Allerede i 1997 slo Rådet fast at: "Nyere data tyder på at fiskens nervesystem ikke er vesentlig forskjellig fra pattedyrs, og at fisk kan føle både smerte og frykt."³

På tidlig 2000-tall begynte man for alvor å erkjenne at fisk hadde alle komponenter for å føle smerte, deres nervesystem er ikke vesentlig forskjellig fra pattedyrs.⁴

Men da en forskergruppe i 2003 publiserte omfattende bevis for at fisker føler smerte, skapte det likevel kontrovers. I 2010 publiserte hovedforskeren, Victoria Braithwaite, boken "Føler fisk smerte?". På siste side skriver hun: "Å akseptere at fisker opplever smerte og lidelse tvinger oss til å tenke annerledes, og det vil etter hvert tvinge oss til å handle annerledes innenfor mange områder."⁵

I dyrevelferdsmeldingen fra 2002 sto det: "Forskning knyttet til fisk som et levende dyr, dens sanseapparat, evne til å føle frykt, frustrasjon, smerte og andre faktorer som er viktige i dyrevernsammenheng, har ikke blitt prioritert".⁶

I 2004 stadfestet Veterinærforeningen i Norge: "Selv med den begrensede spesifikke informasjonen om fisk som finnes i litteraturen er det liten tvil om at fisk har tilnærmelsesvis lik, eller identisk neural biokjemi som de andre virveldyrene.⁷

I dyrevelferdsmeldingen fra 2025 står følgende: "Holdninger om at fisk skal behandles som sansende dyr på lik linje med andre dyr har blitt vanlig i befolkningen først de siste tiårene. Synet på fisk har endret seg fra å være usikker på om fisk kan oppleve smerte til at man er sikker på at fisk både føler og oppfatter smerte."⁸

Fiskers kognitive evner

Fisker føler smerte, og kan kjenne på emosjoner som frustrasjon, frykt, depresjon og forventning.⁹ Forskning viser at fisk har god hukommelse, lærer av hverandre, gjenkjenner hverandre og samarbeider. De bygger komplekse, sosiale strukturer, løser problemer og noen fiskearter bruker redskaper til å knuse skjell og kråkeboller.¹⁰

Når noe farlig, uventet eller skummelt skjer, blir de redde. Fiskens hjerne og sosiale atferd er mer lik fugler og pattedyr enn hva man tidligere har antatt.¹¹

En norsk samlestudie i 2018 slo fast at "studier har vist at fisk har en kvalitativ opplevelse av verden, har god evne til å lære og huske, har forventninger om fremtiden, en forståelse av tid, kan knytte sammen tid og sted, lage mentale kart over omgivelsene, gjenkjenne gruppemedlemmene sine og samarbeide med dem. I tillegg kan fisk lære ved å observere andre, og noen fisk kan til og med gjøre innovasjoner og bruke verktøy."¹²

Vi mennesker har imidlertid fortsatt vanskeligheter med å forstå dette. Cecile Mejdell, forsker ved Veterinærinstituttet uttalte: "Det er nok fiskers ulykke at de mangler ansiktsuttrykk som vi mennesker kan tolke."¹³

Til tross for at fisken mangler pattedyrets "hukommelsessentral" i hjernen, viser fisk hukommelse og læreevne. For eksempel lærer fisk å unngå smerte ved å gjenkjenne lyssignaler. Langtidshukommelse trenger fisken også for å holde orden på sosiale relasjoner i stimen og å skape seg kognitive kart over omgivelsene. Fisk har evne til å høre, smake og lukte – bedre enn oss selv. Deres sensoriske evne er også velutviklet siden berøring er et viktig redskap for fiskene i deres akvatiske miljø. Braithwithe uttaler: "Behavioural repertoire, learning ability and memory in fish are far from stereotyped and static (…)"¹⁴

Variert adferd og unike følelser

Ulike arter har artsspesifikk adferd – og behov for å utføre denne adferden. Mange av fiskeartene som holdes i oppdrettsanlegg er egentlig dyr som ville ha beveget seg over svært store avstander i det fri. Den er selvsagt også naturlige trang hos fisk å rømme fra både predatorer og ubehagelig vannmiljø, f.eks. for høy temperatur. Som andre dyr, er de nødt til å ha fleksibel adferd for å klare seg i sitt miljø. De har variert sosial adferd og evne til å gjenkjenne og ha ulike forhold til ulike medlemmer av samme art, og evne til kommunikasjon.

Fisk er like mangfoldige som fugler og pattedyr – noen fisker er sosiale, noen former livslange parforhold, noen danner familiegrupper eller lever sammen med mange andre fisker i stim. Men slik som med andre dyr danner også fisker i store stimer mindre grupper innenfor stimen: Fisker i slike grupper kan gjenkjenne hvem som er deres gruppemedlemmer eller slektninger og hvem som er fra andre fremmede grupper. Mange stimdannende fisk har hierarkier, og må være i stand til å skille mellom individer i stimen. Men ikke alle fisker lever i konstant nærhet av andre fisk. Noen forsvarer territorier og lever for det meste for seg selv. Også foreldreadferden er svært varierende: Noen fisker legger egg uten å ha noen foreldreadferd overfor eggene, mens andre bygger reir og forsvarer sine unger. Det er også observert at familiemedlemmer samarbeider om oppfostring av yngle-kullet.

Veterinær Bergljot Børresen beskrev konsekvensene av fiskens sosiale evner i møte med utnytting: "Økende kunnskap om stimfiskarter burde få konsekvenser for lovligheten av å holde en trålefangst av sild eller makrell i steng i dagevis av praktiske eller økonomiske grunner. Ofte begynner fisken å dø i stenget (...) mens hele stenget går i forråtnelse. Det er trolig en meget sterk opplevelse for dyr med velutviklet lukt- og smakssans og et sosialt forhold til individene rundt seg, å være fanget i en slik prosess."¹⁵

Fisker har også følelser som ikke vi har: De har i tillegg til tallrike smaksløker i munnhulen, flere smaksreseptorer spredt på kroppsoverflaten. Noen kan se infrarødt og ultraviolett lys, selv om synssansen i prinsippet er lik vår egen. De kan høre – med både indre øre og sidelinjeorgan, både infralyd og - for noen arter – ultralyd. De kan føle gjenstander som er i nærheten uten å være i berøring med dem. Deres kjemiske oppfattelsesevne er sterkt utviklet. Lukt er viktig og særlig knyttet til sosial adferd. Elektropersepsjon er viktig for mange fiskearter – de kan føle muskelaktiviteten fra andre dyr. Magnetsansen hos noen fisker brukes til navigasjon under vandringer på lignende måter som hos trekkfugler. Alle de ulike evnene disse dyrene har til å oppfatte den verden de lever i gjenspeiler seg i deres adferd og sosiale evner.¹⁶

1. Donald Broom. Daily Telegraph. October 19. 1995
2. "Sulting av oppdrettsfisk". Rådet for dyreetikk. 1995
3. "Dyreetiske normer for fiskeoppdrett". Rådet for Dyreetikk. 1997
4. "The evidence for pain in fish: the use of morphine as an analgesic". Sneddon. Applied Animal Behaviour Science. 83(2). Page 153-162. 2003
5. "Do fish feel pain?". Braithwaite. Oxford University Press. 2010
6. St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2002
7. "Norsk veterinærtidsskrift 6/2004
8. St.meld. nr. 8 (2024-2025) Om dyrevelferd. Landbruks- og matdepartementet. 2024
9. "Kompendium i forsøksdyrlære for fiskeforskere". Brattelid. Norges Veterinærhøgskole. 1999
10. "Fish cognition". Bshary & Brown. Current Biology. 2014
11. "Social cognition in fishes". Bshary et al. Trends in Cognitive Sciences. 2014
12. "Fiskevelferd og oppdrettslaks, kunnskap og teoretisk bakgrunn - Del A". Nilsson et al. i "Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd". Noble et al. FHF prosjekt 901157 3. utgave. 2018
13. "Glup som en fisk faktisk". Forskningsdagene. Forskningsdagene.no, per 2020
14. Braithwithe & Huntingford in "Animal Welfare". Nr. 13/2004. Universities Federation for Animal Welfares. 2004
15. "Dyreetikk". Børresen. Føllesdal (red). Fagbokforlaget. 2000
16. "Fiskens ukjente liv". Børresen. Transit. 2007